Kunnskapsløftet har hatt liten betydning for fag- og yrkesopplæringen

Sluttrapport

Kunnskapsløftet bare har hatt begrenset betydning for fag- og yrkesopplæringen. Opplæringen følger i store trekk det mønster den gjorde før innføringen av reformen. Dette er konklusjonen fra SINTEF som har evaluert endringer i fag- og yrkesopplæringen under reformen.

Rapportserie

Denne fjerde og siste rapporten fra evalueringen undersøker om det har skjedd endringer i fag- og yrkesopplæringen under Kunnskapsløftet.

Se også:

Ulike forventinger til reformen

Forventningsanalysene hevder SINTEF at aktører i utdanningssystemet lokalt og regionalt hadde ulike syn på hva reformen presenterte, hva den ville føre til, hva som var virkemidlene og om reformen ville ha noen effekt på kvaliteten i opplæringen. På den ene siden ble det uttrykt klare forventninger til at reformen skulle bidra positivt.

På den andre siden var det mange som håpet at opplæringen ville opprettholde den kvaliteten den tross alt hadde. Skepsisen til reformen gikk først og fremst på at den nye opplæringsstrukturen i Kunnskapsløftet kunne gå ut over spesialiseringen i yrkesfagene. Det var ingen utbredt forventning til at reformen ville redusere frafallet i videregående opplæring.

Fylkeskommunen har fått en ny rolle

Sintef ser tegn til at fylkeskommune tar en mer aktiv rolle med å bygge kompetanse i systemet, bidra til utvikling og bygge broer mellom de ulike delene av systemet. Denne nye rollen er imidlertid lite synlig for lærerne i skolen. Opplæringskontorene, som ikke ble gitt noen ny rolle i reformen, har blitt en viktigere aktør gjennom den. Etter Kunnskapsløftet mener lærebedriftene at opplæringskontorene kan gi dem mer støtte, og at fylkeskommunene ikke alltid har ressurser til å fylle sin rolle overfor skole og lærebedrift.

Endret vurderingspraksis for fag- og yrkesopplæringen

Sintef viser at vurderingspraksis i fag- og yrkesopplæringen er i endring, og at vurderingssystemene i skoler og lærebedrifter blir gradvis mer like. Fag- og svenneprøven er derimot uendret. Det er en økning av lærlinger som får karakteren “Bestått meget godt” ved fag- og svenneprøven. En viktig årsak til endring i vurderingspraksis er at reformen inneholdt tydeligere kompetansemål for hva elevene skal lære.

Behov for etterutdanning

Endringene i vurderingsarbeidet og i regelverket har ført til økt behov for etterutdanning av instruktører. Selv om instruktørene mener formaliserte halvårssamtalene er viktige for viser rapporten at mellom 10 og 20 prosent av lærebedriftene ikke gjennomfører disse samtalene etter forskriften.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!