Karakterstatistikken for grunnopplæringen i 2006

Jenter får i gjennomsnitt bedre karakterer enn gutter. Men det er ikke de samme skolene som utviser forskjeller mellom jenter og gutter fra år til år.

I notatet ”Skoleresultater 2006” som forskerne Torbjørn Hægeland og Lars J. Kirkebøen i Statistisk sentralbyrå har gjort på oppdrag for Utdanningsdirektoratet presenteres en kartlegging av skoleresultater i grunnskolen og den videregående skolen.

Analysene baserer seg på karakterstatistikk for den enkelte elev, samt opplysninger om vedkommendes skoletilhørighet, kjønn, alder, bostedsfylke og familiebakgrunn hentet fra ulike administrative registre. Det gis her oversikt over det generelle karakternivået på ulike nivåer og i forskjellige fag. Det sees også nærmere på hvordan karakterer varierer med elevens kjønn, familie- og innvandringsbakgrunn. I tillegg vises geografiske variasjoner i karakternivået, og sammenhengen mellom resultater oppnådd i grunnskolen og karakterer i den videregående skole.

Analysene bekrefter i stor grad de funn som er gjort basert på tilsvarende datamateriale for tidligere år: Jenter får i gjennomsnitt bedre karakterer enn gutter, og familiebakgrunn har stor betydning for skoleresultater (se f.eks. Arnesen, 2003 og Hægeland mfl., 2004 og 2005, 2006a). Dette gjelder både i grunnskolen og i videregående skole, men sammenhengene er noe ulike, trolig som følge av en viss sortering inn i ulike studieretninger på videregående nivå og frafall etter ungdomsskolen. For et enkelt år er det til dels stor variasjon i kjønnsforskjeller i karakterer mellom skoler, men disse forskjellene er lite persistente over tid.

Fagkarakter fra grunnskolen gir en tildels svært god pekepinn på karakteren i tilsvarende fag på videregående. Og selv når det kontrollerer for forskjeller i familiebakgrunn, finner forskerne en sterk sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og karakterer i videregående skole. Et interessant funn er det er en klar og positiv sammenheng mellom matematikk-karakteren fra grunnskolen og karakterene i norsk og engelsk på videregående, det motsatte ikke synes å være tilfelle. Det betyr at elever som mestrer matematikken godt også i stor grad et dyktige i språkfag, mens språkmektige elever ikke nødvendigvis mestrer matematikk.