Høy kompetanse i PP-tjenesten

Forskerne finner at de ansatte i PP-tjenesten har svært god faglig kompetanse, men behøver å utvikle en kompetanse for å være tettere på lærerne i skolen og barnehagelærerne i barnehagen.

Nordlandsforskning har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Resultatene skal brukes i arbeidet med en strategi for etter- og videreutdanning av PP-tjenesten.

Mange med mastergradsutdanning

Kartleggingen viser at omtrent 70 prosent av de fagansatte i PP-tjenesten har masterutdanning eller tilsvarende. Dette er en økning på nesten 10 prosent fra en tilsvarende undersøkelse i 2008. PP-tjenesten består i hovedsak av fagansatte med pedagogikkfaglig bakgrunn (78 prosent).

Lederne har høy kompetanse, men mange mangler lederutdanning

To av tre PP-ledere har ikke formell lederutdanning, og bare seks prosent har lederutdanning tilsvarende et årsstudium. Imidlertid har over halvparten deltatt på etterutdanningstilbud i ledelse.

Mange har deltatt i etter- og videreutdanning

To tredeler av de fagansatte har tatt videreutdanning, og halvparten av disse har tatt mer enn 60 studiepoeng. 1 av 5 har mer enn to års videreutdanning. Flest fagansatte har deltatt i kortere etterutdanningskurs, og da særlig om testing og testkompetanse, atferd- og samspillvansker, utviklingsforstyrrelser, psykisk helse, klasseledelse/læringsledelse og opplæringsloven.

PP-tjenestens kompetanse i å arbeide systemrettet kan bli bedre

Både skoleeiere, PP-ledere og fagansatte sier seg enige i at tjenesten har kompetanse til å hjelpe skoler med organisasjonsutvikling, bidra med kompetanseutvikling, angi hva som er forsvarlig tilbud, vurdere tilpasninger i ordinære opplæringstilbud og vurdere barns/elevers læreforutsetninger. Likevel gir drøyt en av fire skoleeiere uttrykk for at PP-tjenestens kompetanse ikke er tilfredsstillende når det gjelder systemrettede oppgaver som organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling i skole.

Behov for økt kompetanse om flerkulturell forståelse og tospråklighet

Respondentene i undersøkelsen oppgir at tjenesten trenger mer kunnskap om tospråklighet og flerkulturell forståelse. 76 prosent av de fagansatte har ikke deltatt eller i liten grad deltatt i etterutdanning om disse temaene. Mer enn 60 prosent av de fagansatte oppgir at de har mangelfull kompetanse om flerkulturell forståelse, mens halvparten oppgir å ha mangelfull kompetanse om tospråklighet. Troms og Oslo har tjenester som oppgir å ha god kompetanse på disse områdene.