Flere bruker de nasjonale sentrene
Seks av ti skoler oppgir at de har hatt kontakt med minst ett av de nasjonale sentrene i løpet av de siste to årene, viser en ny evaluering.
De nasjonale sentrene utfører en rekke oppdrag som skal bidra til å styrke kvaliteten i barnehagen og grunnopplæringen. En hovedaktivitet for sentrene er å utvikle og spre nettbaserte ressurser. NIFU har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomført en evaluering av bruken og styringen av åtte av sentrene: NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring), Fremmedspråksenteret, Kunst- og kultursenteret, Lesesenteret, Matematikksenteret, Naturfagsenteret, Nynorsksenteret og Skrivesenteret.
Bruk av sentrene
Den totale bruken av sentrene har økt fra 2012-2014. Evalueringen viser at det er klare forskjeller mellom sentrene. Noen brukes av en relativt høy andel skoler, mens andre brukes av færre. Lesesenteret, Matematikksenteret og Skrivesenteret er sentrene med høyest andel brukere i skolene. Nynorsksenteret og Kunst- og kultursenteret har lavest andel brukere. Sentre som har oppgaver i forbindelse med nasjonale satsinger blir mer brukt enn andre.
Skoler bruker sentrene mest
Videregående skoler bruker sentrene mest, og store skoler og kommuner er hyppigere brukere enn mindre skoler og kommuner. Hovedformålet med skolenes kontakt med sentrene er faglige spørsmål, bruk av faglige ressurser og kompetanseutvikling. De bruker hovedsakelig sentrenes nettsteder, mens direkte kontakt er mindre vanlig. Flertallet av dem som bruker sentrenes nettsteder gjør dette sjeldnere enn hver måned. Betydelig færre barnehager enn skoler har hatt kontakt med eller brukt ressurser fra sentrene.
Styring av sentrene
De nasjonale sentrene er plassert ved ulike universitets- og høgskolemiljøer, og er administrativt underlagt vertsinstitusjonen. Sentrene er underlagt faglig styring fra Utdanningsdirektoratet. Evalueringen peker på dilemmaer for styringen av sentrene som følge av dette.