Engasjerte skoleledere med stort arbeidspress
Skoleledere opplever arbeidshverdagen som hektisk men svært interessant. Dette viser en rapport fra NIFU og NTNU Samfunnsforskning som kartlegger skoleledernes arbeidsbetingelser og tid til ledelse.
Skoleledere arbeider hardt og er engasjerte
Skolelederne i kartleggingen rapporterer om en betydelig arbeidsmengde, og mange jobber langt utover normalarbeidsuke. Til tross for høyt arbeidspress forteller skolelederne om arbeidsglede og at de er entusiastiske i jobbene sine. Selv om jobben av og til går på bekostning av privatlivet, mener flere av skolelederne i undersøkelsen at de kan leve med denne situasjonen, fordi arbeidet oppleves som viktig og meningsfylt.
Ønsker mer tid til pedagogisk ledelse
Mange av skolelederne i undersøkelsen opplever skillet mellom administrative og pedagogiske lederoppgaver som utydelige. I hverdagen glir disse oppgavene over i hverandre, og flere mener at de administrative oppgavene henger sammen med og støtter opp under de pedagogiske. Det er likevel ingen tvil om at det er de pedagogiske oppgavene som oppleves som mest interessante. Så godt som alle sier at de ønsker seg mer tid til pedagogisk utviklingsarbeid, til oppfølging og veiledning av lærere, og til oppfølging av skolens resultater. Samtidig viser funnene at skolelederne ønsker å bruke like mye tid som de gjør i dag til økonomisk og administrativt arbeid.
Skoleledere og sykehjemsledere – likheter og forskjeller
Forskerne har sammenlignet skoleledernes arbeidsbetingelser med sykehjemsledere. Sammenligningen viser at det er mange fellestrekk mellom de to gruppene. Skoleledernes ønske om mer tid til pedagogiske oppgaver har en klar parallell til sykehjemsledernes ønske om mer tid til faglig veiledning og kompetanseheving av personalet. På et område skiller skolelederne seg fra sykehjemslederne. Mens skolelederne ønsker å være tett på elevhverdagen, sier sykehjemslederne at de ikke har så mye kontakt med pasienter og pårørende. Forskerne mener skolelederne kanskje lar seg «absorbere» av organisasjonen, mens sykehjemslederne trekker klare grenser for hva som defineres som deres lederoppgaver.
God dialog mellom skoleeier og skoleleder gir mindre rapportering
I kommuner hvor det er tett dialog mellom skoleleder og skoleeier, og hvor det er en felles forståelse av hva som er de viktigste målsetningene, opplever skolelederne noe mindre krav til rapportering. Dette følger av at manglende kommunikasjon eller fravær av tillit i relasjonen øker behovet for kontroll og rapportering fra eiernivået.
Avgrensing av oppgaver og kontroll over egen tidsbruk
Skoleledere jobber i en sektor som er preget av mange og uklare målsetninger. For en skoleleder kan det ofte være vanskelig å vite når en oppgave er ”godt nok” utført. Forskerne peker på at det er behov for en avgrensing av skoleleders oppgaver. Forventningene til hva skoleleder skal oppnå må stå i forhold til de økonomiske og personalmessige rammene som er til rådighet. I denne sammenheng er det viktig at skoleeier har et bevisst forhold til hva som er skoleleders viktigste oppgaver og at dette kommuniseres tydelig. Funn i undersøkelsen tyder også på at ikke alle skolelederne har et bevisst forhold til hvordan de bruker tiden, noe som igjen får konsekvenser for egne vilkår for ledelse. Forskerne antyder derfor at det kan være behov for å satse på tiltak som kan øke skolelederes evne til å ta kontroll over egen tidsbruk.
Det er skoleeiers ansvar å sørge for at det er tilstrekkelig med gode skoleledere. I tillegg har Staten etablert et videreutdanningstilbud for nytilsatte skoleledere gjennom den nasjonale rektorutdanningen. Dette initiativet gir skoleeiere ressurser, kompetanse og hjelp til å sørge for god og relevant kompetanseutvikling for skoleledere.