Demonstrasjonsskoler og demonstrasjonsbedrifter - en evaluering av ordningen, 2005

Evalueringen viser at ordningen med demonstrasjonsskoler har hatt omfattende ringvirkninger i skolen. Deomonstrasjonsskolene har hatt mye besøk. Den praksisnære formidlingen som kjennetegner ordningen, ser ut til å ha bidratt til økt forståelse og læring hos skolene som har vært på besøk. Ordningen med demonstrasjonsbedrifter har ikke hatt like gode effekter når det gjelder å spre resulteter og erfaringer.

Evalueringens oppbygning

Evalueringen bygger i all hovedsak på tre datakilder. Forskerne har gjennomført kvalitative intervjuer, kvantitative intervjuer og de har foretatt dokumentstudier. 15 skoler blant de som ble demonstrasjonsskoler i 2002 og 2003 er valgt ut som case. Her er det gjennomført intervjuer med rektorer, lærergrupper og skoleeiere. I tillegg er det foretatt intervjuer av 1-2 skoler som har vært på besøk på de enkelte demonstrasjonsskolene. 5 demonstrasjonsbedrifter er valgt ut og her er det gjennomført intervjuer med opplæringsansvarlig/prosjektledelse og instruktører. I tillegg har forskerne deltatt på en samling med demonstrasjonsbedriftene. Det er gjennomført kvantitative intervjuer av rektorene ved 450 grunnskoler og 150 videregående skoler. Forskerne har også analysert ulike dokumenter fra ordningen blant annet aktivitetsrapporter, dokumenter fra søknadsprosedyren, jurybegrunnelser og ulike innstillinger. 

Evalueringen trekker noe ulike konklusjoner når det gjelder ordningen med demonstrasjonsskoler i forhold til ordningen med demonstrasjonsbedrifter.

Demonstrasjonsskoleordningen er godt kjent og flittig brukt

Når det gjelder evalueringen av demonstrasjonsskolene, så viser dataene fra undersøkelsen at demonstrasjonsskolene er godt kjent i den norske skolen og skolene er flittig brukt. Mange skoler har vært på besøk på en eller flere demonstrasjonsskoler. Skolene opplever at de har fått god forståelse for hvordan demonstrasjonsskolene arbeider. Førti prosent av grunnskolen og femti prosent av de videregående skolene som har hatt kontakt med demonstrasjonsskolene oppgir at denne kontakten har ført til konkrete endringer ved egen skole. Forskerne konkluderer med at ordningen har ført til vide og omfattende ringvirkninger i skolen. Omfanget av skolebesøk ville sannsynligvis ha vært høyt også uten denne ordningen, men forskerne mener at ordningen har stimulert spredningsaktiviteten ytterligere.

For tidlig å si noe om effekt på læringsutbytte på skolene

Flertallet av de skolene som har besøkt demonstrasjonsskolene mener at det er for tidlig å si noe om kontakten med demonstrasjonsskolene har hatt noen effekt på læringsutbytte. Av de skolene som mener at de har grunnlag for å vurdere effektene mener så godt som alle at erfaringene er mest positive. Et fullstendig bilde at effektene av ordningen på elevenes læringsutbytte, mener forskerne at man først vil kunne få om et par år.

Ordningens formidlingsformer fungerer godt på skolene

Den praksisnære formidlingen som kjennetegner ordningen ser ut til å ha bidratt til økt forståelse og læring hos brukerskolene. Mulighetene til direkte erfaringsutveksling kombinert med adgangen til å se hvordan demonstrasjonsskolenes modeller fungerer i praksis gir god forståelse for modellene og effektiv læring. Intervjuene i undersøkelsen viser at brukerskolene har stor bevissthet om forutsetningene for innpassing av demonstrasjonsskolenes modell i egen organisasjon. Modellene adopteres ikke ukritisk, men brukerskolene legger vekt på at det som regel vil være behov for tilpasning og videreutvikling i egen skole. Demonstrasjonsskolene fungerer først og fremst som inspirator for andre skoler. De oppfattes ikke å skulle ha en utviklingspådrivende rolle. Dette ligger utenfor demonstrasjonsskolenes ansvarsområde og kapasitet.

Ordningen har ført til økt intern læring på demonstrasjonsskolene

Internt på de skolene som har vært demonstrasjonsskoler meldes det om overveiende positive effekter av ordningen. Det meldes om at ordningen fører til økt intern læring på skolene. Ekstern anerkjennelse, stolthet og tilgang til nettverk er andre positive effekter. Noen av skolen har opplevd at formidlingsarbeidet er svært ressurskrevende og vanskelig å kombinere med internt utviklingsarbeid.

Evalueringen har ikke hatt som målsetting å evaluere om de skolene som er valgt ut som demonstrasjonsskoler er gode skoler i forhold til om det er en klar sammenheng mellom de tiltakene som er igangsatt og elevenes læringsutbytte og andre mål for skolen. Pr. i dag finnes det ikke gode data for resultater på skolenivå som korrigerer for elevbakgrunn. Forskerne angir at ved mange av demonstrasjonsskolene føler både lærere og skoleledelse seg overbevist om at det de gjør er riktig fordi det stimulerer elevenes lærelyst og læring.

Skoleeiers rolle har vært noe utydelig

Evalueringen viser at skoleeier ikke har hatt noen klart definert rolle i forhold til denne ordningen og evalueringen viser at de fleste skoleeierne er ganske passive. Forskerne peker på at dette innebærer en viss inkonsistens i forhold til den økte betoningen av skoleeiers rolle i skolepolitikken for øvrig.  

Konkurranseelement vil kunne undergrave ordningen

Demonstrasjonsskoleordningen bygger på kvalitetsutvikling gjennom erfaringsspredning. Dette forutsetter åpenhet og vilje til kunnskapsdeling mellom skoler. Forskerne peker på at konkurranseelement innen videregående opplæring som følge av endrede godkjenningsvilkår for frittstående skoler vil om få år kunne bli så sterkt at det svekker insentivene til åpenhet og kunnskapsdeling mellom skoler i enkelte strøk. Dette konkurranseelementet vil kunne undergrave forutsetningene for demonstrasjonsordningen.

Viktig at man velger ut gode skoler

Fyrtårnselementet i ordningen bidrar til en viss synliggjøring, noe som er positivt. Samtidig gjør dette ordningen sårbar i forhold til feil utvelgelse av skoler. Forskerne mener at det er en svakhet ved ordningen at man ikke alltid har et objektivt grunnlag for å vurdere om de skolene som er valgt ut er gode eller ikke. De mener at det er viktig i en eventuell fortsettelse av ordningen at man stiller større krav til at man ”sertifiserer” de riktige skolene. Dette må enten være basert på forskningsstatus og/eller dokumenterte resultater av praksisen ved den enkelte skole.

Forskerne vurderer at det er et potensialet for å videreføre ordningen noen år til. Antallet skoler som er demonstrasjonsskoler bør imidlertid være begrenset. Legitimiteten til ordningen er avhengig av at det er gode skoler som velges ut og at disse skolene har noe å tilføre et betydelig antall andre skoler.

Demonstrasjonsbedriftsordningen har hatt begrenset spredning

Evalueringen av ordningen av demonstrasjonsbedriftene viser at denne ordningen først og fremst har hatt effekt på de bedriftene som har vært med i ordningen. Spredningen av resultater fra lærebedriftene til andre bedrifter og aktører er svært begrenset. Omfanget av besøk fra andre lærebedrifter er ubetydelig. Forskerne forklarer dette ved at ordningen med demonstrasjonsbedrifter er utformet mer eller mindre som en kopi av demonstrasjonsskoleordningen. Dette til tross for at det er store forskjeller mellom skoler og bedrifter og at skolen blant annet er mer homogene enn bedriftene. Forskjellene mellom bedriftene er så store at det reduserer overførbarhetene og gir dårligere utgangspunkt for direkte læring fra bedrift til bedrift. Når det er stor grad av likhet mellom bedriftene, for eksempel mellom bedrifter i samme bransje, vil konkurranseelementet kunne vanskeliggjøre erfaringsspredning fra bedrift til bedrift gjennom bedriftsbesøk.

Internt på demonstrasjonsbedriftene vurderes effektene å være positive

For demonstrasjonssbedriftene har midlene fra ordningen har gitt bedriftene mulighet til å prioritere interne utviklingstiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført. Målsettingen ved mange av tiltakene har vært å gi kompetanseheving til instruktørene i bedriftene. Et fellestrekk er at de stimulerer til intraorganisatorisk læring ved at instruktørene får anledning til å reflektere over egne praksis. Bedriftene vurderer de interne effektene av ordningen som positive. De har hatt et stort utbytte av å delta i nettverk med de andre demonstrasjonsbedriftene. På grunn av stor heterogenitet i nettverket er kunnskapsspredningen avgrenset til de sidene ved opplæringen som ikke er fagspesifikke. Bedriftene etterlyser klarere retningslinjer for bruk av pengene i ordningen og en klarere kommunisert strategi for ordningen.

Ordningen med demonstrasjonsbedriftene bør legges om

Siden forutsetningene forerfaringsspredning gjennom bedriftsbesøk i liten grad er tilstede, forsvinner mye av grunnlaget for ordningen med demonstrasjonsbedrifter. Det er likevel mye som tyder på at ordningen gir verdifulle læringseffekter internt i bedriftene og mellom bedriftene. Den kompetansen som finnes i demonstrasjonsbedriftene kan imidlertid utnyttes bedre i forbindelse med gjennomføring av etter- og videreutdanning for instruktører og lærere. Bedriftene kan også brukes mer aktivt for å synliggjøre trekk ved gode lærebedrifter. Forskerne mener at her må man se på hvordan man kan få til andre spredningsmekanismer enn bedriftsbesøk. Dette forutsetter at nasjonale utdanningsmyndigheter og fylkeskommunen får mer definerte roller som spredningsaktører i ordningen.