Arbeidslivsfaget på ungdomstrinnet – kartlegging av forsøk 2009–2010
Kartlegging av forsøket med arbeidslivsfag for elever på 8. trinn ved 16 ungdomsskoler skoleåret 2009/2010 viser positive resultater.
Om arbeidslivsfaget
Arbeidslivsfaget tar utgangspunkt i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og har i forsøksperioden vært et alternativ til fremmedspråk og til norsk/engelsk/samisk fordypning. I arbeidslivsfaget arbeider elevene med utvikling tjenester og produkter. Formålet med faget er å gi bedre motivasjon til elever som ønsker et praktisk alternativ.
Kartleggingen viser at arbeidslivsfaget ønskes velkommen av både elever, lærere og skoleledere. Undervisningen i arbeidslivsfaget er i tråd med forsøkets målsetning om praktisk arbeid. Samtidig viser kartleggingen at skolene har valgt ulike måter å organisere undervisningen på. Noen av skolene har gitt elevene en ”smakebit” av alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i løpet av skoleåret, mens på andre skoler har elevene fått fordype seg i ett eller to utdanningsprogrammer.
Fornøyde elever
Et klart funn i kartleggingen er at elevene trives svært godt med arbeidslivsfaget. Faget rangeres som det mest populære faget av elevene som har valgt arbeidslivsfaget. Nesten 70 prosent av arbeidslivsfagselevene svarer at faget har gjort skolehverdagen bedre. Et flertall av lærerne svarer også at arbeidslivsfaget har hatt positiv innvirkning på elevene. Selv om både elever og lærere er fornøyde er det likevel få som tror at faget vil bidra til lavere fravær og økt læringsutbytte i andre fag.
Hvem velger arbeidslivsfaget?
I gjennomsnitt har hver fjerde elev ved forsøksskolene valgt arbeidslivsfaget. Faget er mer populært blant gutter enn blant jenter. Om lag 64 prosent av de som valgte arbeidslivsfaget høsten 2009 var gutter. Undersøkelsen viser videre at elevene som velger arbeidslivsfaget har et noe lavere karaktersnitt enn øvrige elever. Samtidig viser resultatene at spredningen i læringsutbytte til arbeidsfagselevene er større enn i andre fag.
Noen utfordringer
Skoleledere og lærere synes arbeidslivsfaget krever mer ressurser enn andre fag. De peker på nødvendigheten av kvalifiserte lærere og at det er behov for videreutdanning og kompetansebygging. I tillegg opplever lærerne at undervisningsformen med fokus på praktisk læring forutsetter at elevgruppene ikke blir for store. Begrensningen i antall elever begrunnes også med at det er en del krevende elever på arbeidslivsfaget, og at det går med en del tid til å få ro i timen. Flere lærere rapporterer også om at det kan være utfordrene å finne egnede undervisningsrom og at arbeidslivsfaget er et kostnadskrevende fag.