Karakterstatistikken 2008 - analyse, 2009

I rapporten ”Skoleresultater 2008” som Statistisk sentralbyrå har gjort på oppdrag for Utdanningsdirektoratet presenteres en kartlegging av skoleresultater i grunnskolen og den videregående skolen. Rapporten er den femte i en årlig serie, som benyttes som underlagt til presentasjonen av læringsresultater i Utdanningsspeilet.

Analysene baserer seg på karakterstatistikk for den enkelte elev, samt opplysninger om vedkommendes skoletilhørighet, kjønn, alder, bostedsfylke og familiebakgrunn hentet fra ulike administrative registre. Det gis her oversikt over det generelle karakternivået på ulike nivåer og i forskjellige fag. Det sees også nærmere på hvordan karakterer varierer med elevens kjønn, familie- og innvandringsbakgrunn. I tillegg vises geografiske variasjoner i karakternivået, og sammenhengen mellom resultater oppnådd i grunnskolen og karakterer i den videregående skole.

Analysene bekrefter i stor grad de funn som er gjort basert på tilsvarende datamateriale for tidligere år: Jenter får i gjennomsnitt bedre karakterer enn gutter, og familiebakgrunn har stor betydning for skoleresultater. Dette gjelder både i grunnskolen og i videregående skole, men sammenhengene er noe ulike, trolig som følge av en viss sortering inn i ulike studieretninger på videregående nivå og frafall etter ungdomsskolen.

Fagkarakter fra grunnskolen gir en tildels svært god pekepinn på karakteren i tilsvarende fag på videregående. Og selv når det kontrollerer for forskjeller i familiebakgrunn, finner forskerne en sterk sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og karakterer i videregående skole.

Blant fagene på videregående er det foretatt en egen sammenlignende analyse av engelsk på yrkesfaglig utdanningsprogram vg2 og engelsk på studieforberedende vg1, ettersom elevene i disse to fagene har fulgt samme læreplan og avlagt samme skriftlige eksamen i skoleåret 2007/08. Selv etter at det kontrolleres for familiebakgrunn, skårer elevene på studieforberedende i gjennomsnitt en halv karakter høyere til skriftlig eksamen i engelsk, enn elevene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

Når det i tillegg kontrolleres for elevenes engelskkarakter fra grunnskolen, minker forskjellen til knappe 0,2 karakterpoeng. Dette tyder på at en god del av karakterforskjellene i engelsk mellom elever på yrkesfag og studieforberedende reflekterer ulike engelskferdigheter mellom de to elevgruppene da de avsluttet grunnskolen. Den resterende differansen på knappe 0,2 karakterpoeng tyder imidlertid også på at det er forhold i løpet av videregående som påvirker yrkesfagselevenes engelskresultater i negativ retning fram mot eksamen.

Rapporten inneholder også en analyse av strykprosent på tvers av utvalgte fag og elevgrupper i videregående. Det er lavere strykandel i språkfagene norsk og engelsk enn i matematikk, og for matematikkfagene er andelen som stryker klart lavere i teoretisk enn i praktisk matematikk. Videre er andelen som stryker lavere i fag på studieforberedende enn yrkesfaglige utdanningsprogrammer.

I likhet med bildet for gjennomsnittskarakterer, varierer også sannsynligheten for å stryke med elevens kjønn og familiebakgrunn. Strykkarakter er også mer vanlig blant innvandrere fra ”Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS”, enn blant øvrige elever.