Utviklingen i elevers trivsel og læring 2006 til 2026

Hovedfunn

• Trivsel, motivasjon og læringsresultater har utviklet seg parallelt. 
• Elevenes ferdigheter i lesing og regning har blitt svakere, mens resultatene i engelsk har fortsatt å forbedre seg.
• Nedgangen gjelder de fleste elevgrupper og sammenfaller med lignende utviklingstrekk i andre land.
• Den negative utviklingen startet før pandemien, men pandemien bidro til å forsterke utfordringene.
• Forhold både i og utenfor skolen kan bidra til å forklare utviklingen. 

Trivsel, motivasjon og læring har utviklet seg parallelt

Utviklingen i elevenes trivsel, motivasjon og læringsresultater har i stor grad fulgt hverandre. Etter en positiv utvikling fram til midten av 2010-tallet ser vi en samlet nedgang i trivsel, motivasjon og resultater fra nasjonale og internasjonale undersøkelser. Motivasjon er det området som har falt mest, mens de siste to årene viser tegn til stabilisering og en svak positiv utvikling i trivselen. Forskning tyder på at elevenes trivsel og motivasjon har betydning for læringsresultatene de oppnår.

Lesing og regning har gått tilbake, mens resultatene i engelsk har fortsatt å øke

Nasjonale prøver og internasjonale undersøkelser viser at elevenes ferdigheter i lesing og regning har blitt svakere siden rundt 2018. Nedgangen er tydeligst i lesing, der både nasjonale prøver og PIRLS viser markert tilbakegang. Også i matematikk og naturfag har resultatene falt etter flere år med framgang, samtidig som andelen elever på de laveste mestringsnivåene har økt. Engelsk skiller seg ut som det eneste fagområdet der resultatene har vist en jevn positiv utvikling over tid.

Nedgangen gjelder bredt og er del av en internasjonal trend

Nedgangen i trivsel og læringsresultater gjelder på tvers av kjønn, prestasjonsnivå og de fleste elevgrupper. Samtidig viser internasjonale undersøkelser at forskjellene i læringsresultater mellom elever med høy og lav sosioøkonomisk bakgrunn har økt. I perioden med svakere resultater har det blitt flere lavtpresterende elever og færre høytpresterende. Tilsvarende utvikling finner vi i mange land, inkludert de nordiske, noe som tyder på at utviklingen ikke bare kan forklares med forhold i norsk skole.

Nedgangen startet før pandemien, men pandemien forsterket utviklingen

Både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at den negative utviklingen begynte før pandemien. Pandemien bidro likevel til å forsterke utfordringene, særlig innen motivasjon, trivsel, lesing og matematikk. Elever og lærere rapporterer om svakere arbeidsvaner, redusert leseutholdenhet og større utfordringer for elever som allerede hadde svake faglige eller sosiale forutsetninger. De siste årene har utviklingen på flere områder flatet ut, men uten at resultatene er tilbake på nivået før nedgangen startet.

Forhold både i og utenfor skolen kan bidra til å forklare utviklingen

Kunnskapsgrunnlaget peker ikke på én enkelt forklaring på utviklingen. Endringene må forstås i lys av flere forhold som virker sammen, blant annet pandemien, digitalisering, sosiale medier, svekkede arbeidsvaner og økende sosiale forskjeller. At utviklingen går igjen i mange land, tyder på at bredere samfunnsendringer påvirker barn og unges hverdag. Samtidig bør det understrekes at de aller fleste elevene trives på skolen, og at norske elever fortsatt presterer rundt eller over gjennomsnittet i internasjonale undersøkelser.