Hovedfunn
- Foreldreressursene øker, men elevgruppen blir mer sammensatt.
- Vedtak om forsterket norskopplæring øker ikke i samme takt som befolkningsutviklingen skulle tilsi.
- Andelen elever med innvandringsrelatert bakgrunn øker, men ikke jevnt.
- Flere registrerte diagnoser gir økte krav til skolens tilrettelegging.
- Behovene i skolen blir mer komplekse.
Foreldreressursene øker, men elevgruppen blir mer sammensatt
Økt utdanningsnivå og sysselsetting blant foreldre tyder på at elevenes sosioøkonomiske bakgrunn samlet sett er styrket over tid. Samtidig har andelen barn som lever i vedvarende lavinntekt økt i enkelte grupper, blant annet som følge av at flere barn fra Ukraina inngår i statistikken. Dette innebærer at elevgruppen ser ut til å preges av større spredning i sosioøkonomiske oppvekstsvilkår.
Vedtak om språkopplæring øker ikke i samme takt som befolkningsutviklingen skulle tilsi
Vedtak om forsterket opplæring i norsk og morsmåls- og tospråklig opplæring har vært stabile eller synkende i 20 år, til tross for en økning i andelen elever med innvandringsrelatert bakgrunn. Kunnskapsgrunnlaget gir ingen entydig forklaring på denne utviklingen, men peker på flere mulige forhold: ulikt behov i elevgruppen, variasjon i kommunal vedtakspraksis, at støtte i noen tilfeller gis uten formelle vedtak, og at enkelte elever med rett til støtte ikke får vedtak.
Andelen elever med innvandringsrelatert bakgrunn øker, men ikke jevnt
Andelen barn i grunnskolealder med innvandringsrelatert bakgrunn har økt siden 2014, særlig blant norskfødte barn med innvandrerforeldre.
I 2024 har 9 prosent av barna selv innvandret, mens 14 prosent er født i Norge med innvandrede foreldre. Sammenlignet med 2014 er dette en økning på 2 prosentpoeng for barn som selv har innvandret og 7 prosentpoeng for barn født i Norge med innvandrede foreldre.
Andelen barn som selv har innvandret er relativt jevnt fordelt mellom fylkene, mens norskfødte barn med innvandrerforeldre varierer mer geografisk, med særlig høye andeler i Oslo.
Flere registrerte diagnoser gir økte krav til skolens tilrettelegging
Registrerte ADHD‑ og autismediagnoser har økt betydelig siden 2010 blant elever i grunnskolealder, både blant gutter og jenter, med størst økning blant jenter. For ADHD gjelder økningen særlig i aldersgruppene 6–12 og 13–17 år, mens autismediagnoser har økt kraftig i flere aldersgrupper. Det er også store geografiske forskjeller i diagnoseforekomst. Utviklingen må tolkes med varsomhet, blant annet fordi økt forekomst delvis kan knyttes til endringer i identifisering og diagnosepraksis. Samtidig innebærer utviklingen at flere elever har behov for oppfølging og tilrettelegging i skolen, noe som stiller økte krav til skolens kompetanse, organisering og støttefunksjoner.
Behovene i skolen blir mer komplekse
Andelen elever med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) har vært relativt stabil over tid. Samtidig har vedtakene blitt mer omfattende, og en større andel elever får tilrettelagt opplæring i ordinære klasserom. Dette tyder på at behovene i skolen har blitt mer komplekse, og at tilretteleggingen i større grad skjer innenfor fellesskapet.
Udirs kunnskaps-sammenstillinger
Denne kunnskapssammenstillingen er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Den bygger på forskning, statistikk og andre relevante kunnskapskilder om et utvalgt tema. Formålet er å gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag for kvalitetsutvikling og beslutninger. Notatet er ikke en forskningsbasert kunnskapsoppsummering eller systematisk kunnskapsoversikt, men en faglig sammenstilling av tilgjengelig kunnskap. Kunnskapssammenstillingene oppdateres jevnlig.
Hva beskriver notatet?
Notatet beskriver hvordan elevgrunnlaget i grunnskolen har endret seg i perioden 2006–2025, med særlig vekt på mangfold og tilretteleggingsbehov. Analysen bygger på statistikk fra blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB), Grunnskolens informasjonssystem (GSI), og Microdata. Det henvises også til analyser gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI), Innvandrings- og integreringsdirektoratet (IMDi) og andre offentlige kilder.
Målet med notatet er å gi et samlet bilde av hvordan sentrale trekk ved elevgruppen har utviklet seg over tid, blant annet når det gjelder sosioøkonomisk bakgrunn, innvandringsrelatert bakgrunn, husholdningsstruktur, helse og individuell tilrettelagt opplæring. Ved å se statistikk og kunnskapskilder i sammenheng kan notatet belyse utviklingstrekk og utfordringer som ikke kommer fram i de enkelte kildene alene.