Hovedfunn
- Barn trives generelt godt, men trivselen er individuell og situasjonsbetinget.
- Barn og ansatte vurderer trivsel ulikt.
- Lek, vennskap og medvirkning er kjernen i barns forståelse av trivsel.
Barn trives generelt godt, men trivselen er individuell og situasjonsbetinget
Barnehagebarn trives gjennomgående godt, men funnene viser betydelige variasjoner mellom barna. Trivsel er først og fremst et individuelt fenomen og varierer både mellom barn og innad hos det enkelte barnet. Trivsel er heller ikke en stabil tilstand, men oppstår i møte med konkrete situasjoner i barnehagehverdagen. Studiene viser at barns trivsel svinger mye gjennom barnehagehverdagen og er tett knyttet til det som skjer her-og-nå.
Samtidig viser funnene at høy gjennomsnittlig trivsel må tolkes med varsomhet. Selv om de fleste barn rapporterer at de trives godt, finnes det også barn som over tid har mindre positive erfaringer i barnehagen, noe som kan medføre lavere trivsel. Høy gjennomsnittlig trivsel utelukker dermed ikke at enkelte barn kan oppleve mistrivsel. Dette peker på behovet for å rette oppmerksomheten mot de store individuelle forskjellene i barns opplevelser av barnehagehverdagen. Barnehagen må ha kompetanse og kapasitet til å identifisere barn som over tid ikke har det bra, og sikre at disse følges opp på en systematisk måte.
Barn og ansatte vurderer trivsel ulikt
Funnene viser en tydelig forskjell i hvordan barn og ansatte vurderer trivsel i barnehagehverdagen. Det kan skyldes at ansatte ofte tar utgangspunkt i ytre, observerbare tegn, som at barnet leker, spiser og ikke viser tydelig uro. Barn selv legger større vekt på egne opplevelser, følelser og relasjoner, og det de kjenner på i øyeblikket. For eksempel om de har en god venn å leke med akkurat nå, om den trygge ansatte er fysisk og emosjonelt tilgjengelig når de trenger den og om de får bestemme noe i leken som pågår. Barnas og ansattes perspektiver utfyller hverandre, og begge er nødvendige for et helhetlig bilde av barns trivsel.
Lek, vennskap og medvirkning er kjernen i barns forståelse av trivsel
Barn knytter trivsel først og fremst til lek, vennskap og muligheten til å medvirke i hverdagen. Disse elementene utgjør kjernen i hvordan barn selv forstår og opplever trivsel i barnehagen. I tillegg er mestring, mening og muligheten til ro og hvile viktige dimensjoner.
Barna gir tydelig uttrykk for at de trives best når de får delta aktivt, ha innflytelse og være en del av et fellesskap. Lek og vennskap står sentralt, og det å ha noen å leke med og bli inkludert er avgjørende for trivsel. Å bli satt utenfor i leken er særlig ødeleggende for barns trivsel.
Trivsel forutsetter tilgjengelige voksne som er fysisk og emosjonelt til stede, og som møter barna med oppmerksomhet og empati. Utilgjengelige ansatte eller aktiviteter med lite rom for medvirkning hemmer trivselen. Overgangssituasjoner, som fra lek til måltid eller fra ute til inne, peker seg også ut som situasjoner der trivselen kan være lav. Slike situasjoner er ofte et resultat av hvordan hverdagen organiseres, og kan påvirkes av de ansatte gjennom reflektert planlegging.
Anbefalinger til praksis
Basert på rapportens hovedfunn presenterer forskerne er rekke anbefalinger rettet mot praksis:
- Se enkeltbarnet: Barns trivsel er fluktuerende og påvirkes av situasjoner her-og-nå. Vær oppmerksom på hvordan hvert enkelt barn har det, både i øyeblikket og over tid. Det innebærer å skille mellom normale variasjoner i trivsel og mønstre som gir grunn til bekymring.
- Anerkjenn barnas perspektiv: Barns egenrapportering av trivsel gir viktig informasjon som ikke alltid fanges opp av ansattes vurderinger alene. Å hente inn barns perspektiver systematisk kan bidra til et mer nyansert bilde av trivsel. Slike barnesamtaler bør inngå som en integrert del av det løpende kvalitetsarbeidet.
- Gjør inkludering til en kjerneoppgave: Legg til rette for inkluderende lek, vennskap og aktiviteter som fremmer fellesskap, og støtt barns deltakelse på en sensitiv måte. Dette krever også pedagogisk skjønn i vurderingen av når det er nødvendig å gripe inn, og når barnas samspill bør få utvikle seg på egne premisser.
- Gi medvirkning innenfor trygge rammer: Trivsel henger sammen med barnas mulighet til å påvirke egen hverdag. Tydelige rammer kan fungere godt når de kombineres med reell medvirkning og fleksibilitet i møte med barnas behov.
- Planlegg overganger og hverdagsrutiner: Overgangssituasjoner er ofte kilder til mistrivsel. Planlegging av overganger, samarbeid på tvers av avdelinger, aktiv involvering av barn i praktiske oppgaver og reduksjon av ventetid er tiltak som kan bidra til mer forutsigbarhet og bedre trivsel.
- Bruk det fysiske miljøet aktivt: Strukturelle forhold legger ofte føringer for de relasjonelle møtene som er avgjørende for trivsel her-og-nå. For eksempel kan mindre grupper og mulighet for både aktivitet og ro bidra til økt deltakelse og mestring.