Utvikling av norskeksamen: Nye rammeverk og vurderingsmetoder

Høsten 2024 leverte Udir rapporten fra NTNU Skrivesenteret om utvikling av eksamen i norsk i perioden 2020-2023. Oppdraget ble lyst ut med bakgrunn i Eksamensgruppas rapport som beskrev flere behov for å videreutvikle eksamen i tråd med nye læreplaner og behov for et nytt rammeverk for eksamen.  For norsk 10. trinn og norsk vgo omfattet arbeidet å utvikle nye eksempeloppgaver etter nye læreplaner og påfølgende eksamensoppgaver med støttemateriell for norsk på 10. trinn, vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram og vg3, studieforberedende utdanningsprogram, samt konstrukt for og beskrivelse av eksamen i norsk etter nye læreplaner. Arbeidet skulle skje i samarbeid med fagnemnda og Udir. En del av oppdraget var å se på tiltak for å heve kvaliteten på sensuren gjennom å utvikle støtteressurser for sensor, og prøve ut psykometriske metoder for å sikre reliabilitet og validitet i samsvar med rammeverket for eksamen.

Blant de viktigste resultatene i rapporten er at Skrivesenteret har utviklet nye konstrukter, det vil si beskrivelser av hvilken kompetanse og ferdigheter som skal prøves, samt omfang og oppgavetyper for norskeksamen på alle relevante trinn. Senteret har også utviklet tilhørende manualer for oppgaveutvikling for bruk i fagnemndene, og det har vært gjennomført flere utprøvinger og piloteringer på alle trinn, til sammen 11 ganger. Konsekvenser av prosjektet er blant annet at det i dag er tre oppgaver på eksamen i 10. trinn og vg2 yrkesfag, mens vg3 studieforberedende har beholdt to oppgaver som før. Dette er for å ivareta behovet for en lengre skriveoppgave, noe som er i tråd med kompetansemålene i læreplanen. Skrivesenteret anbefaler likevel at det på sikt innføres tre oppgaver i sidemål, blant annet for å kunne prøve en bredere kompetanse i norskfaget.

Skrivesenteret har også bidratt til utviklingen av oppgavespesifikke vurderingskriterier på alle trinn, og i eksamensoppgavene er de korresponderende vurderingsområdende listet opp sånn at eleven får kjennskap til hvilke kriterier som skal ligge til grunn for vurdering av svaret. I norskfaget har det vært tradisjon for å legge en holistisk vurdering til grunn når endelig karakter skal settes av sensorene. Det vil si at de ikke vekter eller setter poeng på enkeltelementer i oppgavesvaret når de vurderer selv om de tar utgangspunkt i spesifikke kriterier. I analytisk vurdering vil sensor gjøre en vekting og/eller poengsetting basert på de gitte vurderingskriteriene gjennom sin vurdering av eksamenssvaret, og den totale poengsummen blir deretter konvertert til et karakterforslag. Bruk av analytisk vurdering viste noe høyere sensorsamsvar enn bruk av holistisk vurdering i utprøvingene. Skrivesenteret anbefaler derfor en overgang til analytisk vurdering fordi det er etterprøvbart, samt at det gir grunnlag for å skille mellom flere nivåer av kvalitetsgrupper i svarene.