Retten til fritak fra aktiviteter er knyttet til all opplæring og gjelder for elever både i grunnskolen og i videregående opplæring. Også elever i private skoler kan ha rett til fritak, jf. opplæringsloven § 22-2 og privatskoleloven § 3-12. Fritaksretten gjelder ikke for de som har læretid i bedrift eller deltakere i forberedende eller videregående opplæring for voksne.
Hva er fritaksretten?
Fritaksretten gir elever rett til å bli fritatt fra aktiviteter i opplæringen som de med rimelig grunn opplever som
- utøving av en annen religion enn sin egen
- tilslutning til et annet livssyn enn sitt eget
- krenkende eller støtende på grunn av sin religion eller livssyn
Vilkåret «krenkende eller støtende» sikrer at elever kan få fritak fra aktiviteter som kan være uakseptable fordi aktiviteten blir opplevd som et brudd på etiske regler i religionen eller livssynet deres.
Retten til fritak gjelder selve aktiviteten, og ikke fritak fra kompetansemålene i læreplanene i fag. Aktiviteter kan for eksempel være å delta i en bønn, en rituell handling eller en aktivitet som bryter med etiske regler i religionen eller livssynet til eleven. Et eksempel kan være at en elev blir fritatt fra å delta på skolegudstjeneste.
Det er kommunen og fylkeskommunen som er ansvarlig for at regelverket overholdes. De kan likevel delegere oppgaven med å fatte vedtak om fritak til skolen.
Opplæringen skal være samlende
Skolen bør legge til rette for en inkluderende opplæring i alle fag. Målet er at flest mulig kan delta i felles opplæring, og at skolen planlegger opplæringen slik at fritak ikke blir nødvendig. Dette gjelder også i opplæringen om kristendom, religion, livssyn og etikk.
Opplæringen skal heller ikke være forkynnende. Det betyr at den ikke skal gi rom for religionsutøving. Noen elever eller foreldre kan likevel oppleve deler av opplæringen som religionsutøving eller som tilslutning til et annet livssyn, selv om skolen ikke regner det som det. I slike tilfeller fungerer fritaksretten som en sikringsventil som kan bidra til å unngå konflikter.
Søknad om fritak
For å få fritak må det sendes en skriftlig melding til skolen. Hvem som skal sende meldingen, kommer an på elevens alder:
- Er eleven under 15 år, sender foreldrene den skriftlige meldingen.
- Er eleven fylt 15 år eller er eldre, sender eleven meldingen selv.
Meldingen trenger ikke å begrunnes, men det må gå frem av meldingen hvilken aktivitet det er meldt fritak fra.
Fritaksretten tar utgangspunkt i oppfatningen eleven eller foreldrene har, men skolen kan gjøre en viss vurdering ut fra mer objektive kriterier. Dette synliggjøres i lovteksten i avgrensningen «som de med rimelig grunn opplever som». Skolen kan derfor avslå melding om fritak dersom skolen mener at eleven ikke med rimelig grunn kan oppleve aktiviteten som religionsutøving, tilslutning til et annet livssyn eller som krenkende eller støtende på grunn av religion eller livssyn.
Når skolen tar stilling til en melding om fritak, er avgjørelsen et enkeltvedtak.
Annen opplæring når eleven får fritak
Når en elev får fritak fra en aktivitet, skal skolen sørge for at eleven får annen opplæring med tilsvarende faglig innhold. Det betyr at eleven skal få arbeide med det samme temaet eller lærestoffet på en annen måte. Det alternative opplegget skal gi eleven mulighet til å tilegne seg den samme kunnskapen som de andre elevene, uten å delta i aktiviteten det er gitt fritak fra. Eleven skal ikke få fri fra undervisningen.
Elever kan ikke få fritak fra kompetansemål
Fritaksretten gjelder aktiviteter og arbeidsmåter, ikke kompetansemålene i læreplanene i fag. Elever kan derfor ikke få fritak fra det faglige innholdet de skal lære. Dersom en aktivitet er knyttet til et kompetansemål, må skolen finne en annen opplæringsaktivitet for å gi eleven opplæring i det samme kompetansemålet. Dette sikrer at elever som får fritak fra aktiviteter, får likeverdig opplæring.
Hva skal skolen gjøre når de avslår søknad om fritak?
Dersom vilkårene for fritak ikke er oppfylt, må skolen fatte et enkeltvedtak.
Vedtaket skal være skriftlig og begrunnet, slik at eleven eller foreldrene forstår hvorfor meldingen ikke gir rett til fritak. Begrunnelsen bør forklare hvorfor aktiviteten ikke med rimelig grunn kan oppleves som religionsutøving, tilslutning til et annet livssyn eller som krenkende eller støtende på grunn av religion eller livssyn. Hvis avslaget skyldes at meldingen gjelder opplæring i et kompetansemål, og ikke en bestemt aktivitet, bør dette komme tydelig fram.
Vedtaket må også informere om retten til å klage etter forvaltningsloven, klagefristen, informasjon om hvor klagen skal sendes, hvem som er klageinstans, og retten til å se sakens dokumenter. Det er statsforvalteren som er klageinstans for vedtak om fritak.
Informasjonsplikt
Det er en forutsetning for å kunne melde fritak at elevene og foreldrene har god nok kunnskap om innholdet i opplæringen. For at fritaksretten skal være reell, må derfor kommunen, fylkeskommunen, eventuelt skolen etter delegering, informere elever og foreldre om
- retten til fritak
- hvordan regelen skal forstås i praksis
- hvilke aktiviteter og arbeidsmåter som skal gjennomføres
Skolen bør være særlig oppmerksom på aktiviteter og arbeidsmåter der fritaksretten kan bli spesielt aktuell, og informere om disse på forhånd i tråd med informasjonsplikten.
Hva skolen ikke har lov til
Skolen kan ikke pålegge elever fritak fra opplæringsaktiviteter, eller gi fritak i stedet for å tilpasse opplæringen til elevens behov. Dersom en elev har behov for tilrettelegging i forbindelse med en aktivitet, for eksempel på grunn av funksjonsnedsettelse, må skolen vurdere hvordan eleven kan delta i aktiviteten på en forsvarlig måte og om den bør legge opp opplæringen på en annen måte slik at opplæringen er inkluderende. Fritaksretten kan ikke brukes som erstatning for nødvendig tilrettelegging.