Fravær fra skolen er en stor utfordring for mange elever, og har alvorlige konsekvenser for både enkeltelever og samfunnet. Skolen og kommunen har plikt til å følge opp alle typer fravær fra første dag, og retningslinjen omfatter arbeid som de allerede gjør. Målet er at anbefalingene skal bidra til mer effektivt og systematisk arbeid med fravær.
– Det er ikke én enkelt årsak til at elever har fravær, og det er viktig å huske på at fraværet er et symptom på at noe er galt. Vi ønsker å forebygge fravær og hjelpe elever som er borte fra skolen. Det er utrolig viktig at vi lykkes med arbeidet med nærvær fordi fraværet har så store konsekvenser, sier direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist.
Elevens medvirkning og skolens samarbeid med hjemmet er sentralt
Retningslinjen består av konkrete anbefalinger og skal være et praktisk hjelpemiddel for ansatte og ledere i skole og PP- tjenesten. Den vil også være nyttig for ansatte i skolehelsetjenesten og andre i laget rundt barn og unge, og for foreldre, foresatte og elever.
– Det er viktig for skolene at de nå får mer konkrete anbefalinger å forholde seg til. Dette vil ikke løse fraværsutfordringene alene, men jeg håper det kan bidra til at flere får god og rask hjelp. Årsakene til fravær er ulike og sammensatte, og de som har utfordringer og trenger tilrettelegging skal få hjelp og de må få hjelp raskt, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
Anbefalingene legger stor vekt på hvordan elevene selv kan bli hørt og få medvirke til å finne løsninger så de kan være på skolen. Det er også flere anbefalinger om skolens samarbeid med hjemmet og med andre tjenester i laget rundt barnet.
– Vi anbefaler at skolene følger disse anbefalingene, som er bygget på et solid kunnskapsgrunnlag, sier Morten Rosenkvist.
Skolen har plikt til å handle raskt
Forebygging av skolefravær starter med et trygt og inkluderende skolemiljø. Når elever har gode relasjoner til både ansatte og medelever, og opplever mestring, har de mindre risiko for fravær. Det krever at skolen jobber systematisk med relasjoner, klassemiljø og tilpasset opplæring – og gir elevene mulighet til reell medvirkning.
–Uansett årsak har skolen plikt til å handle raskt og følge opp eleven. God forebygging og tidlig oppfølging kan på sikt kreve mindre ressurser fordi fraværet ikke får utvikle seg til å bli mer alvorlig, sier Rosenkvist.
Elever og foreldre har bidratt i arbeidet
Retningslinjen er bare ett av flere virkemidler mot skolefravær og er avgrenset til utfordringer knyttet til skolens plikter og samarbeid med andre tjenester. Den er laget sammen med Helsedirektoratet, Barne- ungdom og familiedirektoratet (Bufdir), Statped og FHI. I tillegg har en rådgivende ekspertgruppe med elever, foreldre og fagfolk som jobber med barn og ungdom, helse og skole, vært med i arbeidet.
Anbefalingene er basert på et solid forskningsgrunnlag. Den består av konkrete anbefalinger og praktiske råd, og viser til relevant forskning og lovverk. Det er ikke en håndbok som skal leses fra perm til perm, men et praktisk oppslagsverk der skolene kan finne anbefalingene de har bruk for i sin arbeidshverdag.
Retningslinjen legges nå ut på offentlig høring, med høringsfrist 2.oktober
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og oppfølging av skolefravær: les anbefalingene og delta i høringen
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og oppfølging av fravær
- Retningslinjen skal være et praktisk hjelpemiddel for ansatte og ledere i skolen.
- Består av anbefalinger om hvordan fravær kan forebygges, og hvordan elever med fravær kan følges opp på en god måte.
- Er basert på et solid forskningsgrunnlag og laget i et samarbeid mellom Udir, Hdir, Bufdir, Statped og FHI. En rådgivende ekspertgruppe med elever, foreldre, forskere og andre fagfolk har deltatt i arbeidet.
Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og oppfølging av skolefravær