Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å foreslå endringer i videregående opplæring frem mot 2030. Målet med forslaget er å gjøre elevene mer forberedt på studier.
– I tillegg til å gjøre elevene mer studieforberedt ønsker vi at det skal bli lettere for dem å se en sammenheng mellom videregående, høyere utdanning og arbeidslivet de skal bli en del av, sier direktør i Utdanningsdirektoratet Morten Rosenkvist.
De seks nye retningene som foreslås er:
- Naturvitenskap, teknologi og realfag
- Næringsliv, ledelse og økonomi
- Samfunnsvitenskap og historie
- Helse, aktivitet og idrett
- Kommunikasjon, språk og medier
- Estetiske fag
Kan bidra til å utdanne flere sykepleiere
En av retningene som foreslås kombinerer innhold knyttet til helse og idrett. Retningen Helse, aktivitet og idrett skal svare på den økende etterspørselen etter ansatte med høyere utdanning i helse- og omsorgssektoren, og kan ha innhold knyttet til tema som psykologi, kosthold og ernæring, anatomi og ledelse av trening og aktivitet.
Vi ønsker at det skal bli lettere for elevene å se en sammenheng mellom videregående, høyere utdanning og arbeidslivet.
Med denne retningen kan elevene allerede fra vg1 velge en retning som peker mot høyere utdanning innen helsefag, der det er stort behov for kvalifisert arbeidskraft. Retningen skal ikke ha samme sluttkompetanse som det yrkesfaglige utdanningsprogrammet Helse- og oppvekstfag.
– Det er en stor mangel på helsepersonell i Norge. Beregninger fra Helsepersonellplanen viser at vi vil mangle nesten 15 000 sykepleiere i 2040. En retning med helse- og idrettsfag kan motivere flere elever til å velge høyere utdanning innen helse for å bli blant annet sykepleier, fysioterapeut eller lege, sier Rosenkvist.
Kan øke motivasjonen til elevene
Forslagene er basert på forskning og bred dialog med en rekke parter i utdanningssektoren, i tillegg til møter med elever, lærere og skoleledere fra alle landets fylker.
Både elever og lærere forteller at mye repetisjon fra ungdomsskolen, mangel på nye fag, manglende valgfrihet og lite mulighet for fordypning, fører til at det første året er lite motiverende. Liedutvalget og Stortingsmeldingen Fullføringsreformen peker på samme utfordring.
– Å opprette flere innganger til studieforberedende opplæring som samsvarer med elevenes interesser, gir elevene muligheter til å fordype seg i ulike fagområder de selv har valgt allerede det første året. Det kan øke motivasjonen for å fullføre videregående og søke seg til høyere utdanning, sier Morten Rosenkvist.
Bygge opp noe som er felles for alle
Utdanningsdirektoratet foreslår også å innføre fag som skal være felles for alle elever på videregående, både yrkesfag og studieforberedende.
Fagene skal gi elevene et grunnlag for å delta aktivt i samfunnet. Demokrati, den norske modellen, folkehelse, personlig økonomi, folkerett, bærekraft, teknologi, likestilling og kulturarv kan være aktuelle temaer.
Må prioritere
For å få plass til fellesinnholdet og faglig fordypning allerede fra første klasse, må det gjøres prioriteringer. Blant endringene som foreslås er å gjøre fremmedspråk valgfritt.
– Det er et begrenset antall timer og vi må derfor prioritere noe innhold framfor annet for å nå målet om å gjøre elevene mer forberedt på studier. Nå ønsker vi innspill på forslagene og prioriteringene våre, sier Rosenkvist.
Innspillsrunden varer til 1. november. De endelige forslagene vil bli lagt ut på høring i løpet av 2027.