Elevene skal lære å handle på grunnlag av kunnskap om dyr og planters biologi, og om naturens tålegrenser. Faget handler også om hvordan elevene kan ivareta dyrevelferd, dyre- og folkehelse, matsikkerhet og miljø.
Vg1
De mest sentrale elementene i faget vises i kjerneelementene
- bærekraftig bruk av natur
- yrkesutøvelse
- næringsutvikling
- sikkerhet og kvalitet
Å jobbe i naturbruksnæringene innebærer et ansvar for å nyttiggjøre seg av naturressursene på en bærekraftig måte. Elevene skal få kompetanse til å møte en verden der klima og miljø gjør at naturen er i endring. Samtidig skal elevene utvikle kompetanse til å legge til rette for en bærekraftig utvikling.
Læreplanen legger til rette for at opplæring fremmer aktive, utforskende og skapende elever. Kompetansemålene skal gi handlingsrom og mulighet til å tilpasse og organisere opplæringen lokalt. Elevene skal blant annet utforske lokal produkt- og næringsutvikling, både i tradisjonelle og nye naturbruksnæringer, og de skal prøve ut driftsmetoder og vurdere dem opp mot tradisjon, etikk, kvalitetskrav og miljøkonsekvenser.
Gjennom å reflektere over hvilke krav og forventninger som møter en profesjonell yrkesutøver i naturbruksnæringene skal elevene forberede seg på å utøve yrkene. De skal utvikle ansvarlighet, utholdenhet og håndlag i det praktiske arbeidet. Samtidig skal den nye læreplanen legge til rette for elever som tenker kritisk og gjør vurderinger underveis i opplæringen. Det handler blant annet om sikkerhet og kvalitet, og det å forstå og følge gjeldende standarder og regelverk knyttet til naturbruksnæringene.
Vg2
Læreplanene i vg2 skal legge til rette for en god progresjon fra vg1-planen. Det innebærer blant annet at kunnskapsinnholdet i læreplanene på vg2 er mer spesialisert og komplekst, og at elevene skal bruke kunnskapen de har tilegnet seg på mer avanserte måter.
Samtidig som læreplanene på vg2 skal være mer spesialiserte, skal de også ivareta bredden av programområder i faget. Læreplanene må legge til rette for lokalt handlingsrom og muligheter for tilpasning.
Vi har utformet kompetansemålene slik at de ivaretar både bredden og dybden i kompetansen elevene skal ha før de går ut i lære. Samtidig ønsker vi å gi skoler på ulike steder i landet mulighet til å tilpasse undervisningen til sitt eget elevgrunnlag, og til forutsetningene som finnes på den enkelte skole. I naturbruksplanene har vi derfor vært opptatt av å ikke begrense lærernes metodefrihet i hvordan elevene skal oppnå kompetansen.
Vi har også lagt vekt på at elevene skal ha et reflektert og bevisst forhold til opplæringen, og til kompetansen som kreves av dem når de er ferdig utdannet. Kompetansemålene er derfor utformet slik at de kombinerer kunnskap og ferdigheter, og i tillegg synliggjør forståelse, refleksjon og kritisk tenkning.
Læreplanen i vg2 reindrift er fastsatt av Sametinget. I denne læreplanen er samiske verdier, samisk språk og urfolksperspektiv særlig vektlagt. Videre skal læreplanen legge til rette for å ivareta den tradisjonelle driften. Det er samtidig viktig at næringen er bærekraftig, fremtidsrettet og tilpasningsdyktig, siden reindrifta er helt avhengig av naturressursene.
Innholdet i vg2 læreplanene og opplæringen i programområdene skal forberede elevene på en teknologisk utvikling og digitalisering i fagene og i arbeidslivet. Dette gjelder både de “blå” og “grønne» naturbruksfagene.
Vg3
Læreplanene i vg3 naturbruk skal legge til rette for en god progresjon fra vg2-læreplanene. Det innebærer blant annet at kunnskapsinnholdet i læreplanene på vg3 er mer spesialisert og praktisk rettet. Vg3-læreplanene har også innhold som skal forberede lærlingene på økte krav til helse, miljø og sikkerhet, og på den teknologiske utviklingen av fagene og i arbeidslivet.
For alle lærefagene innen naturbruk er det sentrale temaer knyttet til ressursforvaltning, etisk bevissthet, bærekraft, helse, sikkerhet, klima og miljø. Flere av fagene omhandler produksjon, økonomi, bruk av maskiner og teknologi, dyrevelferd, samarbeid og kommunikasjon.
Innen landbruk er det fra skoleåret 2026/2027 en endret tilbudsstruktur. Ett opplæringstilbud i skole og ett med læretid i bedrift. For begge tilbudene vil opplæringen føre frem til en felles sluttkompetanse og en yrkesbetegnelse som agronom.
Lærlingene og elevene skal lære å se muligheter som ligger i bruk av digitale ressurser, og utforske og lære å se utfordringer i fagene og i samfunnet.
Læreplanene legger vekt på at lærlingene og elevene skal jobbe i tråd med regelverk for helse, miljø og sikkerhet. Lærlingene og elevene skal bruke sin kompetanse og kunnskap som grunnlag for å kunne ta bærekraftige valg når de forvalter naturressursene, utvikler tjenester og produkter og vedlikeholder maskiner og utstyr i produksjonen. Læreplanene i fagene er utformet med tanke på lokal tilpasning og metodefrihet, samtidig som det er lagt vekt på praktisk arbeid og å bygge opp under aktive, utforskende og skapende lærlinger og elever.
Navneendringer i naturbruk
Noen av programfagene i naturbruk har endret navn. Det dreier seg om traktor og maskiner, som har skriftet navn til maskiner og teknologi i landbruk. Bruk og vern har skriftet navn til bruk og vern av natur og næringsdrift i naturbruk har skriftet navn til naturbasert næringsutvikling.
Særløp
Det tidligere vg3 hovslagerfaget er endret til særløpsfag. Det innebærer at læreplanen nå bygger på vg1 læreplanen.
For å sikre en god progresjon fra vg1 naturbruk skal læreplanen i hovslagerfaget ivareta den opplæringen som tidligere lå i skole. Opplæringen er mer spesialisert og avansert. At eleven tegner lærekontrakt allerede etter vg1 betyr også tidligere og bedre praksisopplæring i verking og skoing, hestehelse og -velferd, og sikkerhet og kvalitet i hovslagerarbeid.