Kunnskapsbaserte anbefalinger om bekymringsfullt skolefravær
Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Statped og Folkehelseinstituttet samarbeider om å utvikle faglige anbefalinger om forebygging og oppfølging av bekymringsfullt skolefravær.
Anbefalingene vil være et digitalt produkt med korte, handlingsrettede råd. Under hvert råd får man tips til hvordan rådet kan følges i praksis. Det blir også beskrevet hvilket kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn for rådet, og hvilke vurderinger som er gjort.
Hovedmålgruppen for anbefalingene er ansatte ved skoler, PPT og skoleeiere. Anbefalingene vil også være nyttige for ansatte i andre velferdstjenester, barn og unge, samt kommuner og fylkeskommuner som tjenesteutøvere. Anbefalingene er ikke instruksjoner for hvordan arbeidet skal gjøres, men skal støtte og ramme inn de ansattes vurderinger for å utføre oppgaver som er regulert i lov og forskrift.
Rådgivende ekspertgruppe
For å sikre god kvalitet på de kunnskapsbaserte anbefalingene har vi opprettet en ekstern rådgivende ekspertgruppe som hjelper oss i utviklingsarbeidet. Ekspertgruppen bidrar med ulik kunnskap, perspektiver og erfaringer, og dekker et bredt spekter av kvalifikasjoner og kompetanse.
Se også Udirs råd om håndtering av bekymringsfullt fravær
Anbefalinger om utvalgte utfordringsområder
Anbefalingene skal ta for seg prioriterte utfordringer fra praksis knyttet til arbeidet med å forebygge og følge opp skolefravær og å gi elever med fravær rett hjelp til rett tid. For å finne fram til utfordringene får vi råd fra den eksterne ekspertgruppen, og vi har arrangert et digitalt innspillsmøte for alle interessenter. Barn og unges perspektiver og erfaringer er svært viktig. Vi har derfor også gjennomført intervjusamtaler med unge som har erfaringer med skolefravær. Anbefalingene vil ikke dekke alt som er viktig, og er ikke ment som en lærebok.
Eksempler på utfordringer som løftes fram er elevens medvirkning, skole-hjem-samarbeid, elevers trygghet og tilhørighet, faglig, sosial og organisatorisk tilrettelegging og ledelse og organisering og koordinering av samarbeid i skolen og mellom skolen og andre tjenester.
Internajonal retningslinjemetodikk
Ved utvikling av nasjonale faglige råd bruker vi en internasjonalt anerkjent metodikk for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer eller det som internasjonalt kalles «evidence based guidelines». Rådene skal være basert på systematisk oppsummert og kvalitetsvurdert forskning. Denne metoden brukes internasjonalt, blant annet av Verdens helseorganisasjon, og også nasjonalt av Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, og Utdanningsdirektoratet.
Ut fra oppgitte inklusjons- og eksklusjonskriterier søkes det etter relevant forskning ved hjelp av anerkjente metoder fra kunnskapsbasert praksis. Det vil være transparent begrunnet hvilke studier som blir inkludert og hvilke som blir ekskludert. Ut fra relevant oppsummert forskning og annet kunnskapsgrunnlag hjelper ekspertgruppa oss med å vurdere hva slags råd det kan være aktuelt å gi.
Tidslinje
De nasjonale faglige rådene skal være på offentlig høring sommeren 2026.