Risikofylte og skadelige nettmiljøer for barn og unge

Helsedirektoratet har, i samarbeid med Kripos, NKVTS og Medietilsynet, utarbeidet en faglig oversikt over skadelige nettmiljøer som rammer barn og unge. Formålet er å øke voksnes kunnskap om risikoer på nett, slik at man kan fange opp og hjelpe barn i risikosonen. Barn fra 10–12-årsalderen er særlig utsatt fordi de ofte deltar på flere digitale plattformer. Det er viktig at skolen støtter de elevene som har opplevd uønskede digitale hendelser. Alle elever skal ha det trygt og godt på skolen.

Tre hovedtyper skadelige nettmiljøer

• Voldelige nettsamfunn: Miljøer som forsøker å radikalisere barn og unge gjennom gradvis tilvenning, trusler eller belønning og straff.
• Rekruttering til kriminelle nettverk: Nettverk som utnytter barns sårbarhet til å rekruttere dem til kriminelle handlinger.
• Seksuell utnyttelse og overgrep via internett: Miljøer og aktører som utsetter barn for seksuell utpressing, trusler eller produksjon og deling av overgrepsmateriale.

Hvordan oppstår kontakten?

Den første kontakten skjer ofte via chat-funksjoner på åpne og vanlige sosiale plattformer og spill, som Snapchat, TikTok, Discord og Roblox. I tillegg kan algoritmer basert på søkehistorikk og dataspill lede barn videre til lukkede eller skadelige nettverk (for eksempel på apper som Telegram, Signal eller Whatsapp).

Aktuelt for ansatte i skolen: Hva bør du se etter?

Det finnes ikke ett enkelt tegn som bekrefter at et barn er involvert i et skadelig nettmiljø, men ansatte bør være oppmerksomme på tydelige endringer i barnets atferd og fungering, spesielt hvis flere tegn opptrer samtidig:

• Nye og ukjente venner eller bekjentskaper.
• Økende hemmelighold rundt egen nettbruk.
• Tilbaketrekking, isolasjon og endringer i emosjonelt uttrykk.
• Plutselig eller økende interesse for skadelig eller ekstremt innhold.

Helsedirektoratet understreker at skillet mellom «utsatt» og «utøver» kan være visket ut i disse miljøene. Barn som har utsatt andre for skadelig atferd (f.eks. gjennom trusler eller deling), kan ha det samme behovet for hjelp og oppfølging som de som er ofre.

Ved mistanke om straffbare forhold, som utpressing, trusler, risiko for alvorlig vold eller deling av overgrepsmateriale, skal politiet varsles.

Aktuelt for foreldre: Hvordan snakke med barna?

Helsedirektoratets ressurs inneholder også veiledning om hvordan voksne kan gå frem:

• Spør om det digitale livet: Still spørsmål om barnets digitale hverdag som en naturlig del av de daglige samtalene, på lik linje med spørsmål om skolen, fritidsaktiviteter og fysiske venner.
• Vær oppmerksom på endringer: Følg med hvis barnet endrer atferd, isolerer seg eller blir uvanlig hemmelighetsfull med skjermen.
• Vis omsorg: Du trenger ikke å være ekspert på alle tekniske plattformer eller apper for å hjelpe. Det viktigste er å være en trygg voksen som fanger opp relasjonelle og følelsesmessige endringer.

Hele den faglige oversikten, inkludert sjekklister og råd om samhandling, kan leses på Helsedirektoratets nettsider: Risikofylte og skadelige nettmiljøer for barn og unge