Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet – 2023

Utdanningsdirektoratet sender disse retningslinjene til skoleledere og skoleeiere for å vise hvordan dere skal føre vitnemål og kompetansebevis i videregående opplæring. Disse retningslinjene erstatter retningslinjene dere fikk 13.01.2022 om «Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet».

Vi starter med å vise hva som kjennetegner dokumentasjonsordningene i videregående opplæring og hvem disse gjelder for. Deretter beskriver vi hvordan vitnemål og kompetansebevis skal se ut, og angir hvilke merknader som kan stå på dokumentasjonen.

Videre tar vi for oss hva dere bør være oppmerksomme på når dere skal føre opplysninger for de ulike elementer på dokumentasjonen: Fag og programområder, karakterer/vurderingsuttrykk, eksamen og fravær. Deretter går vi gjennom regler som gjelder for noen områder/grupper: Yrkesfaglige utdanningsprogram, minoritetsspråklige og individuell opplæringsplan. Vi omtaler også hvordan dere skal føre dispensasjoner og forsøk.

Siste del av retningslinjene omhandler ulike overgangsordninger og viser til hvilke lover, forskrifter og andre dokumenter som ligger til grunn for hvordan dere skal føre vitnemål og kompetansebevis i Kunnskapsløftet.

I noen tilfeller har vi tatt med konkrete eksempler som illustrerer hvordan dere skal føre spesielle forhold. 

Henvendelser knyttet til innholdet i disse retningslinjene skal gå tjenestevei.

Utskrift av eksamensprotokoll er ikke godkjent dokumentasjon. Det gjelder også ved søknad om opptak til høyere utdanning. Det er kun vitnemål og kompetansebevis som er gyldig dokumentasjon i Kunnskapsløftet. For noen ordninger der det ikke lenger eksisterer gyldig dokumentasjon, kan utskrift av eksamensprotokoll brukes.

Forskrift til opplæringsloven § 3-39 og § 3-43.

Vitnemål er dokumentasjon på et fullført og bestått videregående opplæringsløp som gir studie- og/eller yrkeskompetanse. Med yrkeskompetanse mener vi både bestått yrkeskompetanse i skole og bestått fagopplæring.

Samme vitnemål kan både gi studiekompetanse og yrkeskompetanse og/eller bestått fagopplæring.

Under omtalen av yrkesfaglige utdanningsprogram punkt 9.2 beskriver vi unntak fra kravet om bestått i inntil to fellesfag.

Vitnemålet skal vise både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i fag, standpunktkarakterer i orden og i adferd og fravær. Fag kan også være godkjent etter realkompetansevurdering og i bestemte tilfeller kan det være gitt fritak for opplæring/vurdering.

Opplæringsloven § 3-1 ellevte ledd. Forskrift til opplæringsloven §§ 3-39, 3-41, 3-42, 3-44, 3-45 og 4-13.

Den som ved utløpet av normal tid (sammenhengende) har bestått videregående opplæring som gir generell studiekompetanse, kan få førstegangsvitnemål.  Førstegangsvitnemål gjelder bare  for fastsatte opplæringsløp i tilbudsstrukturen etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet. På vitnemål som oppfyller kravene til førstegangsvitnemål, skal dere føre VMM06 «Førstegangsvitnemål».

Forskrift til opplæringsloven § 3-40 og rundskriv Udir-1-2022 om tilbudsstrukturen (vedlegg 2).

Disse elevene kan få førstegangsvitnemål:

• Elever som benytter seg av retten til særskilt og utsatt eksamen (§ 3-30 og § 3-32 i forskriften).
• Elever som har rett til ny eksamen på grunn av at de har fått medhold i klage på bortvisning (§ 3-33 i forskriften).
• Elever som har rett til ny eksamen fordi eksamenen er annullert av Utdanningsdirektoratet (§ 3-34 i forskriften).
• Elever som er tatt inn til videregående opplæring over fire år i en kombinasjon med ordinær treårig videregående opplæring og idrettsutøving (§ 3-40 siste ledd).
• Elever som har fått utvidet tid som følge av innvilget søknad om omvalg (§ 3-1 fjerde ledd i opplæringsloven).
• Elever som har fått vedtak om utvidet opplæringstid (§ 3-1 femte ledd i opplæringsloven).
• Elever som har en langvarig sykdom.
• Elever som har fått utvidet tid på grunn av deltakelse i internasjonal utveksling, gjennomføring av folkehøyskole, verneplikt eller omsorgsarbeid på minst seks måneder.

For elever som har utvidet opplæringstid, men som likevel har rett til førstegangsvitnemål av disse grunnene, skal dere føre en av vitnemålsmerknadene VMM07-10, VMM20-22 eller VMM24. Det framgår av teksten i merknadene hvilken gruppe de gjelder for. Disse vitnemålsmerknadene kommer i tillegg til VMM06.

Elever som har tatt fag i videregående opplæring mens de var elever på ungdomstrinnet, skal også ha førstegangsvitnemål, dersom de for øvrig oppfyller vilkårene. Dere skal føre FAM34 «Fag tatt u.tr. § 1-15» for alle fag som er gjennomført og bestått på ungdomstrinnet. Se mer om førstegangsvitnemål i pkt. 4.2.

Elever som ikke har rett til førstegangsvitnemål

Elever som har rett til ny eksamen på grunn av ikke bestått eksamenskarakter (§ 3-31 i forskriften) etter utløpet av «normal tid», kan ikke få førstegangsvitnemål.

Elever som får vitnemål som dokumentasjon på yrkeskompetanse har ikke rett til førstegangsvitnemål. Det samme gjelder elever som tar vg4 påbygging til generell studiekompetanse.

Forskrift til opplæringsloven §§ 3-40, 1-15 og rundskriv Udir-01-2022 om fag- og timefordelingen  pkt. 3.1 (vedlegg 1) og tilbudsstrukturen (vedlegg 2).

Kompetansebevis er dokumentasjon på gjennomført videregående opplæring som ikke kvalifiserer for vitnemål eller fag-/svennebrev. Unntak er for praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb som kan få fag-/svennebrev sammen med kompetansebevis dersom de ikke oppfyller kravene til vitnemål (se egen omtale av praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb). Alle som avslutter opplæring som det i samsvar med Kunnskapsløftet kan gis vurdering i, har rett til å få utstedt kompetansebevis når de ikke kan få vitnemål eller fag-/svennebrev. Dette gjelder de som har

• fullført, men ikke bestått fastsatt opplæringsløp i Kunnskapsløftet
• fullført årstrinn, men ikke hele opplæringsløp i Kunnskapsløftet
• fullført ett eller flere fag eller deler av fag i videregående opplæring

Dere kan utstede kompetansebevis etter behov på hvert nivå i opplæringen, uavhengig av om opplæringen er fullført og/eller bestått.

Kompetansebeviset skal vise både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i fag, standpunktkarakterer i orden og i adferd og fravær. Kompetansebeviset kan også vise halvårsvurdering etter endt årstrinn for fag som ikke er avsluttet med standpunktkarakter, eller halvårsvurderingen i orden og adferd hvis opplæringen ikke avsluttes. Fag kan også være godkjent etter realkompetansevurdering og i bestemte tilfeller kan det være gitt fritak fra opplæring/vurdering.

Forskrift til opplæringsloven §§ 1-11, 1-12, 1-13, 3-12, 3-13 og 3-43.

Fullført og bestått årstrinn

Den som har fått

• vurdering i alle fag som inngår i årstrinnet og
• avlagt alle eksamener/prøver i samsvar med læreplanen og trekkordninger, kan få dokumentasjon for «fullført» årstrinn på kompetansebeviset. For å få påført at årstrinnet er «bestått», må i tillegg alle fag og eksamener være vurdert til bestått. Også fag med halvårsvurdering må ha karakter som er bestått (2 til 6) eller stiplet linje med FAM12 (for unntak, se omtale av kryssløp). Privatister må ha eksamenskarakter i alle fag som inngår i fag- og timefordelingen for årstrinnet i samsvar med ordningen for privatister, for å få fullført eller bestått årstrinn på kompetansebeviset.

Noen elever tar etter avtale med skolen, fremmedspråk fellesfag som privatist fordi språket ikke tilbys på skolen/språket tilbys bare som privatisteksamen. Disse kan få fullført eller bestått på vg1 og eventuelt vg2 selv om fremmedspråk mangler. I slike tilfeller fører dere på kompetansebeviset VMM33 «Eleven skal etter avtale med skolen ta fremmedspråk fellesfag som privatist innen <dd.mm.åååå>». Dere kan ikke benytte VMM33 på et vitnemål. Dersom eleven ikke tar faget innen dato som er angitt i vitnemålsmerknaden, oppfyller ikke eleven kravet til å få fullført og/eller bestått på vg2 på kompetansebeviset og dere skal ikke lenger benytte VMM33 når dere skriver ut et nytt kompetansebevis.  

Fylkeskommunen utsteder fag- eller svennebrev som dokumentasjon for bestått fag- eller svenneprøve. Før dere kan utstede fag- eller svennebrev, må normalt alle relevante fag og eksamener være bestått. I noen tilfeller kan elever og lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram som har fullført, men ikke bestått inntil to av fellesfagene, likevel på visse vilkår få utstedt fag- eller svennebrev. Dette er et permanent unntak i motsetning det som er beskrevet i punkt. 1.7, og det skal bare brukes som et snevert unntak. 

Forskrift til opplæringsloven §§ 3-41 og 3-42.

Fylkeskommunen utsteder vitnemål til elever og lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram for bestått opplæringsløp.

I noen tilfeller kan elever og lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram som har fullført, men ikke bestått inntil to av fellesfagene, likevel på visse vilkår få vitnemål som gir yrkeskompetanse. Dette er et permanent unntak, og det skal bare brukes som et snevert unntak. Når rektor har vurdert og godkjent at vilkårene er til stede, fører dere for aktuelle fag FAM37 «Unntak § 3-42 forskr. oppl.». Dere kan bare føre fagmerknaden i merknadsrubrikken i inntil to fellesfag som har karakteren 1 (en). Eksempelvis vil norsk hovedmål skriftlig og norsk hovedmål muntlig (norskfaget) være ett fag. Dette unntaket gjelder ikke for fag med «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i karakterrubrikken. 

Forskrift til opplæringsloven §§ 3-39 og 3-42.

Fylkeskommunen utsteder praksisbrev som dokumentasjon for bestått praksisbrevprøve. Før dere kan utstede praksisbrev, må normalt alle relevante fag og eksamener i praksisbrevordningen være bestått. Praksisbrevkandidater som har fullført, men ikke bestått i ett fellesfag, kan likevel på visse vilkår få utstedt praksisbrevet.

Forskrift til opplæringsloven §§ 3-41 og 3-42.

I noen tilfeller kan eleven/lærlingen gjennomføre fag- eller svenneprøven uten å ha bestått inntil to av fellesfagene. Vilkårene for dette er at

• eleven/lærlingen har fulgt opplæringen i faget og
• det er et fellesfag og
• eleven/lærlingen har fått karakteren 1 enten i standpunkt eller i eksamenskarakter

Eleven/lærlingen må bestå faget/fagene innen to år for å få utstedt fag- eller svennebrev (unntak, se punkt 1.4). I denne perioden vil eleven/lærlingen ha krav på å få utstedt et kompetansebevis. I disse tilfellene fører dere VMM34 «Bestått fag- eller svenneprøve, men ikke bestått fellesfag. Kandidaten kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev og vitnemål, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-48.». I disse tilfellene har kandidaten krav på et kompetansebevis.

Forskrift til opplæringsloven § 3-48 andre ledd.

I noen tilfeller kan praksisbrevkandidaten gjennomføre praksisbrevprøven uten å ha bestått i ett fellesfag. Vilkårene for dette er at

• praksisbrevkandidaten har fulgt opplæringen i faget og
• det er et fellesfag og
• praksisbrevkandidaten har fått karakteren 1 enten i standpunkt- eller i eksamenskarakter

Praksisbrevkandidaten må bestå faget innen to år for å få utstedt praksisbrevet (unntak, se punkt 1.5) I denne perioden vil praksisbrevkandidaten ha krav på å få utstedt et kompetansebevis. I disse tilfellene fører dere VMM38 «Bestått praksisbrevprøve, men ikke bestått fellesfag. Kandidaten kvalifiserer ikke til praksisbrev, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-48.»

Forskrift til opplæringsloven § 3-48 andre ledd.

Hvilken type dokumentasjon dere kan utstede, avhenger også av hvilken status personen har i videregående opplæring:

* Praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb kan bare få vitnemål dersom kandidaten kan dokumentere at han eller hun har fellesfagene som kreves for yrkesfag, jf. forskriften § 3-39.

1. Vitnemål for elever skal skrives ut av skolen der eleven fullfører og består opplæringen.
2. Nytt vitnemål til elever skal skrives ut av den skolen som opprinnelig skrev ut vitnemålet. Dersom skolen for eksempel ikke lenger eksisterer, er det fylkeskommunen der skolen lå som har ansvaret for å skrive ut nytt vitnemål.
3. For privatister som tidligere har fått vitnemål som elev, skal skolen som skrev ut det opprinnelige vitnemålet, også skrive ut det nye vitnemålet til privatisten. Dersom skolen for eksempel ikke lenger eksisterer, er det fylkeskommunen der skolen lå som har ansvaret for å skrive ut nytt vitnemål.
4. Fylkeskommunen er ansvarlig for å skrive ut vitnemål til lærlinger som ikke tidligere har oppfylt kravene til vitnemål.
5. Fylkeskommunen er ansvarlig for å skrive ut vitnemål og kompetansebevis til lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater.
6. Fylkeskommunen er ansvarlig for å skrive ut vitnemål og kompetansebevis til voksne, praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb.
7. For privatister som ikke tidligere har oppfylt kravene til vitnemål, er det den fylkeskommunen der privatisten sist fikk standpunktkarakter i et fag, som skal skrive ut vitnemålet.
8. Dersom en privatist ikke tidligere har fått en standpunktkarakter i videregående opplæring, eller sist fikk standpunktkarakter i et fag på en skole godkjent etter privatskoleloven, skal den fylkeskommunen der personen bor, skrive ut vitnemålet.

Til vitnemål og kompetansebevis skal dere bare bruke blankett for Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Blanketten er fastsatt av Utdanningsdirektoratet og kan bestilles her, på bokmål, nynorsk, samiske språk og engelsk. Hvis ikke all tekst får plass på én blankett, fører dere resterende tekst på en ny blankett.

Til å føre vitnemål og kompetansebevis skal dere bruke skrifttype Times New Roman skriftstørrelse 11 dersom ikke annet er angitt. Dere skal bruke enkel linjeavstand.

Øverst på dokumentasjonen fører dere identitetsopplysningene med ledetekst og med fet type:

• Navn: <elevens/lærlingens/praksisbrevkandidatens/lærekandidatens/privatistens navn>
• Fødselsnummer: <11-sifret fødselsnummer>

Under identitetsopplysningene skal følgende stå:

Innledning til programområder/utdanningsprogram

På vitnemål fører dere teksten: «har i <åååå> bestått» «i utdanningsprogram for». Dere fører det året det siste faget eller eksamen på vitnemålet ble gjennomført. I vitnemål som dokumenterer bestått fagopplæring, skal dere føre det året som dere har skrevet i VMM31. 

På kompetansebevis fører dere teksten: «har gjennomført opplæring som omfatter».

Programområder og utdanningsprogram

For hvert årstrinn fører dere opplysninger om:

• kode for programområdet
• navn på programområdet
• navn på utdanningsprogrammet som programområdet tilhører

Rekkefølgen skal være: vg1, vg2, vg3 og vg4

Hvert programområde fører dere på egen linje på blanketten fra høyre mot venstre slik at hver av opplysningene kommer rett under hverandre.

For vg1 vil navn på programområde og utdanningsprogram i de fleste tilfeller være det samme. For påbygging til generell studiekompetanse fører dere ikke navn på utdanningsprogram. Det samme gjelder fag for studiekompetanse.

Det er kun de sentralt gitte programområdekodene som kan føres på kompetansebeviset og vitnemålet. Disse har formen 5 bokstaver, 1 tall og 4 bindestreker. Unntaket er Den Tyske Skole Oslo, Steinerskoler og Montessoriskoler som har fått tildelt egne koder som inneholder bokstaver i 7. og 8. posisjon. Elever på ungdomstrinnet som tar fag fra videregående opplæring skal ha koden GSGSK0VG—på sitt kompetansebevis.

Bare for vitnemål: Oppnådd sluttkompetanse

På vitnemålet rett under oversikt over programområde/utdanningsprogram fører dere opplysninger om sluttkompetanse:

• «og har oppnådd generell studiekompetanse»
• «og har oppnådd yrkeskompetanse»
• «og har bestått fagopplæring»

Dersom vitnemålet gir grunnlag for flere av disse sluttkompetansene, fører dere de aktuelle på vitnemålet. 

Bare for kompetansebevis: Bestått årstrinn

• På kompetansebevis fører dere om årstrinnet er «fullført» eller «bestått» til høyre på linjen for det aktuelle årstrinnet. Dersom årstrinnet verken er fullført eller bestått, skal dere ikke føre noe.

Vi gjør spesielt oppmerksom på:

• Hvordan dere fører grunnkurs og VKI fra Reform 94, som er fullført og bestått før 01.08.2010, er omtalt under overgangsordninger.
• Dere kan føre inntil fire linjer med utdanningsprogram/programområder på et vitnemål eller kompetansebevis.
• Fullført særløp vil bare ha to programområdekoder/-linjer.

Over det første faget det gis vurdering i, fører dere en overskrift mellom stiplede linjer med ledetekst om omfang, kode, fag, standpunktkarakter, eksamenskarakter, eksamensform, år og merknader. Ledeteksten skal ha fet type og dere kan bruke skriftstørrelse 10. Av plasshensyn kan dere splitte ordene i de tre lengste ledetekstene på to linjer. Eksamensform kan også forkortes til «Eks. form».

Som overskrifter til føring av fag, fører dere fagtype i følgende rekkefølge  

• FF Fellesfag
• FP Felles programfag
• VP Valgfrie programfag
• UP Uspesifiserte programfag
• PF Prosjekt til fordypning
• YF Yrkesfaglig fordypning
• IO Individuell opplæringsplan

Fagene fører dere etter hvilken fagtype de tilhører og ordnet etter alfanumerisk fagkode.

Fagene fører dere med følgende opplysninger i henhold til ledetekstene.

Omfang

• Fellesfag fører dere med akkumulert årstimetall i 60-minutters enheter.
• Programfag fører dere med årstimetall i 60-minutters enheter for hvert nivå som avsluttes med standpunktkarakter.
• For fag som kan ha flere koder på vitnemålet (f.eks. skriftlig og muntlig vurdering i faget), skal dere føre timetallet i faget knyttet til en av kodene.
• I rubrikker for fagkoder uten omfang, fører dere to tankestreker.

Fagkode og fagnavn

• Dere fører fagkode og navn på fagene.
• Dere kan bare føre godkjente fagkoder og fagnavn i Utdanningsdirektoratets læreplandatabase på vitnemål/kompetansebevis fra Kunnskapsløftet.

Standpunkt- og eksamenskarakter

• Vurderingen i faget fører dere med standpunkt- og/eller eksamenskarakter med tall og med bokstaver.
• Dere fører en stiplet linje i ubrukte rubrikker.

Eksamensform

Dere fyller bare ut eksamensform dersom vurdering for eksamen er aktuelt. Ellers skal dere føre en stiplet linje.

År

• Rubrikken angir kalenderåret, og om det er i vårhalvåret (V) eller høsthalvåret (H) karakteren er oppnådd(V<åå>/H<åå>). Deltatt og bestått/bestått meget godt er i denne sammenheng å anse som karakterer.
• Dersom dere gir fritak for opplæring på grunn av tilsvarende eller likeverdig opplæring i fag, fører dere det året den tilsvarende eller likeverdige opplæringen eller faget ble fullført. 
• Dersom dere skal føre fritak av andre grunner eller andre opplysninger istedenfor karakter (f.eks. IV, IM eller stiplet linje),  fører dere det året opplæringen etter tilbudsstrukturen naturlig ville være avsluttet eller det året fritaket ble fastsatt. Se nærmere opplysninger under det enkelte punkt.

Merknader

• Dere kan bare føre fagmerknader (FAM) som er godkjent av Utdanningsdirektoratet.
• Dere skal føre innholdet i merknaden, ikke koden for merknaden.

Etter siste fag som det gis vurdering i, fører dere en linje.

Rundskriv Udir-1-2022 om fag- og timefordelingen  pkt. 3. (vedlegg 1)

Under den stiplede linjen fører dere:

- Total sum omfang for opplæringen (årstimetall i 60 minutters enheter)

- Orden og adferd fra siste opplæringsåret i skole

• Det er bare elever som skal ha standpunktkarakterer i orden og adferd. Lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater skal ikke ha standpunktkarakterer i orden og adferd. For de elevene på yrkesfag som avslutter med opplæring i bedrift (2+2), fører dere standpunktkarakter i orden og adferd for det siste året med opplæring i skole, som normalt vil være på vg2. Det betyr at dere skal sette standpunktkarakter i orden og adferd for elever som tar bedriftsdelen av opplæringen i skole (alternativt vg3 i skole). De har status som elever og ikke lærlinger. 
• Dersom en elev ikke avslutter opplæringen i skole, er det halvårskarakteren fra elevens siste opplæringsår som skal føres.
• Voksne skal ikke ha karakter i orden og adferd.

- Fravær spesifisert for hvert år

• For opplæringsløp som i henhold til Læreplanverket for Kunnskapsløftet normalt strekker seg utover tre år, fører dere fravær også fra fjerde år.
• For elever som har vedtak om et 4. og/eller 5. år (utvidet tid), fører dere fravær på hvert år selv om de har samme programområdet flere år.
• For elever som tar bedriftsdelen av opplæringen i skole (alternativt vg3 i skole), fører dere fravær også det tredje året. Merk at fraværsgrensen ikke gjelder for disse elevene. 

Opplæringsloven § 3-1 fjerde og femte ledd. Se pkt. 5.6 og 8.1.

- Dere skal ikke føre fravær for

• lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater som har opplæring i bedrift.
• voksne som får opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A.
• elever som har et år i utlandet og som ikke har fravær på sin dokumentasjon fra utlandet for det aktuelle året.

Dere fører stiplet linje i ubrukte rubrikker. Når en elev ikke har fravær, skal det stå 0 (fravær skal føres med tall), ikke stiplet linje.

Til venstre på blanketten under fravær fører dere eventuelle vitnemålsmerknader.

Nede i høyre hjørne på blanketten under fravær fører dere sted, dato, skole eller fylkeskommune og underskrift av to personer. Dato føres på formatet <dd.mm.åååå>. Én av de to personene må være rektor eller den rektor gir myndighet når skolen skriver ut dokumentasjonen. Når fylkeskommunen skriver ut dokumentasjonen, velger fylkeskommunen hvem som underskriver.

Sted, dato, skole og to underskrifter skal alltid komme samme sted på blanketten.

Stempel

Vitnemålet/kompetansebeviset skal dere stemple med skolens eller fylkeskommunens stempel, som plasseres under eventuelle vitnemålsmerknader.

Vitnemål-/kompetansebevisnummer

Nytt vitnemål skal ha nytt vitnemålsnummer, som plasseres nederst til venstre på dokumentasjonen.

For vitnemål fører dere et 18-sifret vitnemålsnummer som består av følgende: <V>,<skolens eller fylkeskommunens organisasjonsnummer>, <åååå> og <løpenummer fem siffer>. Det skal være årstallet vitnemålet skrives ut. Det betyr at vitnemålsnummeret samsvarer med utskriftsdatoen.

For kompetansebevis fører dere et 18-sifret kompetansebevisnummer som består av følgende: <K>,<skolens el fylkeskommunens organisasjonsnummer>, <åååå> og <løpenummer fem siffer>.

Vitnemåls-/kompetansebevisnummeret skrives sammenhengende uten mellomrom. Løpenummeret genereres fortløpende og enhver endring av et vitnemål/kompetansebevis eller ny utstedelse krever et nytt nummer. Skriftstørrelse skal være 9.

Godkjente norske skoler i utlandet som ikke har norsk organisasjonsnummer, skal bruke utenlandsk nummer selv om antall siffer da kan bli forskjellig.

På vitnemålblankettens bakside er det trykt opplysninger om vitnemålet. 

Hvis det ikke er plass til å føre alle fag på én side, fører dere dokumentasjonen over to sider på to blanketter.

Under siste fag på side 1 skal det være en linje. På side 1 fører dere sted, dato, skole og det underskrives på vanlig måte av to personer.  Dere stempler dokumentasjonen med skolens eller fylkeskommunens stempel.  Nederst til høyre under underskriftene fører dere «Side 1 av 2». Vitnemålsnummer/kompetansebevisnummer fører dere på alle sider i dokumentasjon og vedlegg.

Side 2 i dokumentasjonen begynner med

• elevens/lærlingens/lærekandidatens/praksisbrevkandidatens/privatistens navn og fødselsnummer
• tekst: forts. fra side 1
• en overskrift mellom stiplede linjer med ledetekst om omfang, kode, fag, standpunktkarakter, eksamenskarakter, eksamensform, år og fagmerknader.

Deretter fortsetter fagene det er gitt vurdering i.

Etter siste fag som det er gitt vurdering i, fører dere en stiplet linje. Under denne linjen fører dere avslutningen av vitnemålet/kompetansebeviset. Dette gjør dere på samme måte som for dokumentasjon på én side, dvs. dere fører sum omfang, orden og adferd og fravær. Vitnemålsmerknader fører dere bare på side 2. På side 2 skal det også stå sted, dato, underskrifter, vitnemål-/kompetansebevisnummer og dere skal påføre skolens eller fylkeskommunens stempel.

«Side 2 av 2» fører dere nederst til høyre under underskrifter.

Vedlegg til vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring er et dokument som gir opplysninger om forhold knyttet til opplæringen. Dette er forhold som går ut over opplysningene som ligger i karakterer og fag- eller vitnemålsmerknad.

Dere skal ikke føre vedlegg i andre tilfeller eller på andre måter enn det som går fram av retningslinjene i dette skrivet. Det skal framgå av fag- eller vitnemålsmerknaden at vitnemålet/kompetansebeviset har vedlegg. Vedlegg skal merkes med samme identifikasjonsopplysninger som vitnemålet/kompetansebeviset, det vil si: Navn, fødselsnummer og vitnemål-/kompetansebevisnummer. Vedlegg skal ha skolens eller fylkeskommunens stempel og dere skal påføre de samme underskrifter som på vitnemålet/kompetansebeviset.

Når innholdet i vedlegget er ført av skolen/fylkeskommunen, skal dere bruke ordinær blankett for vitnemål/kompetansebevis dersom vi ikke har angitt noe annet. Dersom vedlegget er utstedt av en annen instans, må skolen/fylkeskommunen føre de nødvendige identifikasjonsopplysninger som mangler og påføre skolens eller fylkeskommunens stempel og underskrifter, eventuelt på baksiden av vedlegget.

Et duplikat er en erstatning for originalvitnemålet eleven/lærlingen har. Duplikat skal stemples med duplikat og dere skal påføre en ny dato og underskrift. For øvrig skal et duplikat være identisk med originalvitnemålet.

Det kan være flere måter å utstede et duplikat på:

1. Eleven har ikke vitnemål i det skoleadministrative systemet, men får et nytt vitnemål fra arkivet på skolen med uendret vitnemålsnummer.
2. Skolen/fylkeskommunen skriver ut et duplikat fra det skoleadministrative systemet med uendret vitnemålsnummer.
3. Skolen/fylkeskommunen skriver ut et duplikat fra det skoleadministrative systemet med nytt vitnemålsnummer. Dersom det gjelder et førstegangsvitnemål må det opprinnelige førstegangsvitnemålet annulleres.

Alle de ovennevnte alternativene er gyldige duplikater, uavhengig om de får et nytt vitnemålsnummer eller ikke. 

Fylkeskommunen eller skolen må etter forespørsel utstede nytt vitnemål til en elev eller privatist som har byttet juridisk kjønn. Eleven eller privatisten har nytt personnummer, og nytt vitnemål må derfor være påført nytt personnummer og vitnemålsnummer. Dette er ikke et duplikat, men et nytt vitnemål som eleven eller privatisten har rett til å få. Reglene om utstedelse av duplikat gjelder ellers.

 En fagmerknad er en merknad som har en eller flere av disse funksjonene

• gir opplysninger om faget som ikke går fram av karakterer eller eksamensform
• utdyper opplysninger om karakterer og/eller eksamensform
• henviser til vedlegg som gir slike opplysninger

En vitnemålsmerknad er en merknad som har en eller flere av følgende funksjoner

• gir opplysninger som gjelder opplæringen generelt eller som gjelder hele vitnemålet/kompetansebeviset
• henviser til vedlegg som gir slike opplysninger
• utdyper en fagmerknad

Dere kan bare føre fag- og vitnemålsmerknader som er gitt av Utdanningsdirektoratet.

En fagmerknad per fag/fagkode

Det er bare plass til én fagmerknad per fag/fagkode. Ved manuell føring fører dere selve merknadsteksten, ikke FAMXX. Dersom dere etter disse retningslinjene skal føre flere fagmerknader på samme fag/fagkode, fører dere den fagmerknaden som har betydning for poengberegning ved inntak til neste årstrinn eller høyere utdanning. Ellers fører dere den fagmerknaden dere mener gir den viktigste informasjon til mottakere/lesere av dokumentet. I tillegg fører dere VMM23 «Se vedlegg». I vedlegget opplyser dere om innholdet i den fagmerknaden som dere ikke fikk ført, og hvilket fag og fagkode dette gjelder.

For at vitnemål skal kunne importeres i Nasjonal vitnemålsdatabase (NVB) må dere skrive dispensasjonsvedtak fra Utdanningsdirektoratet med 4 og 5 siffer (VMM17-19). Det betyr at dere for saksnummer under 1000 legger til 0 foran saksnummeret, for eksempel: 2013/0999, 2013/0099, 2013/0009.

Selv om det ikke er en rettighet, bør det tilstrebes at alle  får dokumentert mest mulig av sin oppnådde kompetanse i videregående opplæring på samme vitnemål/kompetansebevis. Det gjelder også når de har tatt fag og programområder utover kravet som er satt for å få vitnemål.

Av praktiske og tekniske grunner har vi satt en grense på inntil fire programområder per vitnemål/kompetansebevis.

På et kompetansebevis er det ingen begrensning på hvilke kombinasjoner dere kan føre innen de fire programområdene.

På et vitnemål kan dere bare føre de tre (eller fire) programområdene som inngår i et definert opplæringsløp i samsvar med tilbudsstrukturen i Kunnskapsløftet. Eleven kan likevel få dokumentert sin kompetanse fra andre programområder ved å få ført fag fra andre programområder på vitnemålet. Se omtale i punkt 4.2.  

Eksempler på opplæringsløp med fire programområder:

• vg4 påbygging til generell studiekompetanse
• avionikerfaget
• flymotormekanikerfaget
• flystrukturmekanikerfaget
• flysystemmekanikerfaget

Elever og lærlinger som tar fag utover fastsatte minstekrav til timetall og fagsammensetning i et programområde i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, kan velge om disse fagene skal føres på vitnemålet/kompetansebeviset. Det samme gjelder om fagene utover minstekravet er tatt som privatist. For elever og lærlinger, må antall eksamener iht. gjeldende bestemmelser om uttrekk til eksamen, være oppfylt. 

Dersom fagene utover minstekravet tilhører et annet programområde, må dere føre VMM32: «Det er tatt fag utover fastsatt minstekrav til timetall fra programområde <programområdekode og programområdenavn>». I yrkesfagene gjelder ikke dette fag som kan inngå i yrkesfaglig fordypning, se egen omtale i punkt 9.4. Dere kan også benytte VMM32 når et kompetansebevis viser et fullført, men ikke bestått løp i samsvar med tilbudsstrukturen. 

Forskrift til opplæringsloven § 3-44 fjerde ledd og rundskriv Udir-2-2018 om trekkordning ved eksamen for grunnskole og videregående opplæring.

Spesielt for førstegangsvitnemål

For å få førstegangsvitnemål, kan ikke en elev innenfor det fastsatte minstekravet til fag- og timefordelingen, erstatte et fullført fag, med et annet fag tatt som privatist. Faget anses også som «fullført» i de tilfellene der eleven har fått ikke bestått og IV (ikke vurderingsgrunnlag).  Dersom en elev har fag utover minstekravet, kan eleven selv velge hvilke fag han eller hun vil ha ført på vitnemålet forutsatt at kravene til fag- og timefordelingen er oppfylt. Det betyr at dersom summen av fag er større enn minstekravet, så kan eleven ta vekk et fag (som han eller hun ikke har hatt eksamen i).

Eksamen i fag som tas som privatist kan ikke «erstatte» fag fullført som elev. Unntaket er i matematikkfaget på vg1, hvor eleven kan erstatte 1T med 1P eller omvendt. Dersom privatisteksamen likevel er avlagt i et fag, kan det føre til at man slipper å ta faget som elev. Vær oppmerksom på at det ikke er mulig å være elev og privatist i fag med samme fagkode samtidig.

Det er mulig å forbedre karakteren i et fag som privatist. Faget som tas som privatist må da ha samme fagkode som faget tatt som elev. Unntaket er matematikk 1T som kan byttes ut med 1P eller omvendt selv om disse ikke har samme fagkode.

Dersom fag som tas som privatist er med å oppfylle kravet til fag- og timefordeling, eksempelvis et fag tatt på vg1, har deltidseleven rett til førstegangsvitnemål. Dette blir ikke sett på som å erstatte fag fullført som elev. De øvrige vilkårene for førstegangsvitnemål må også være oppfylt.

I alle tilfellene som er nevnt nedenfor mener vi at eleven har rett til førstegangsvitnemål, forutsatt at faget som er fullført med privatisteksamen ikke erstatter fag som er tatt som elev. Vi forutsetter også at personen har fått innvilget status som deltidselev og at privatisteksamen(e) er tatt innen utløpet av normal tid.

• elever som forserer fag som privatist
  Elever som forserer ett eller to fag som privatist, men som er elev i de andre fagene.
• privatist i enkeltfag som ikke tilbys ved skolen
  I noen tilfeller kan elever ønske å ta enkeltfag som privatist fordi skolen for eksempel ikke tilbyr et spesifikt fag.
• elever i videregående opplæring i utlandet
  Det kan være slik at selv om eleven får godkjent et helt opplæringsår i utlandet, vil det være fag hun eller han må ta som privatist på det nivået som ble godkjent. Dette vil særlig dreie seg om fellesfag hvor det settes standpunktkarakter på vg1 eller vg2. En elev kan altså få godkjent et opplæringsår i utlandet som vg2, men må ta noen fag som privatist eller elev etter hjemkomst for å oppfylle kravene til vitnemål eller fag-/svennebrev. Vi minner her om at elever som søker om å få godkjent et opplæringsår i utlandet som vg2, og som ikke har hatt likeverdig opplæring i fremmedspråk og geografi i utlandet, må ta fremmedspråk og/eller geografi enten som privatist eller som elev i vg3.
• minoritetselever som tar fremmedspråk som privatist
  Minoritetsspråklige elever har muligheten til å velge privatisteksamen i fellesfaget fremmedspråk dersom språket, for eksempel morsmålet, fremgår av listen Utdanningsdirektoratet har fastsatt i Udir-1-2022. Direktoratet presiserer at dette kun gjelder de elever som velger å ta privatisteksamen i fremmedspråk, og som ikke har fullført opplæring i et fremmedspråk som elev. Se mer om førstegangsvitnemål i punkt 1.2.

Forskrift til opplæringsloven § 3-24 tredje ledd.

Elever og privatister som tar enkeltfag for å oppfylle kravene til generell studiekompetanse, får et kompetansebevis. I slike tilfeller fører dere programområdekode PBPBY4---- «Fag for studiekompetanse» når dokumentasjonen bare omfatter fag som ikke er knyttet til et spesifikt programområde. Dere kan i tillegg føre programfag fra utdanningsprogram for studiespesialisering når dere bruker programområdekode PBPBY4---- «Fag for studiekompetanse».

Den som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring som en del av ungdomsretten, har etter søknad rett til ett års påbygging til generell studiekompetanse, vg4 påbygg. Det samme gjelder andre som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring innen utgangen av det året de fyller 24 år. De som tar vg4 påbygging til generell studiekompetanse har allerede et vitnemål. Selv om det ikke er en rettighet bør det tilstrebes at dokumentasjonen på gjennomført og bestått vg4 påbygging til generell studiekompetanse påføres vitnemålet, slik at alt blir samlet på et vitnemål. I disse tilfellene har eleven oppnådd generell studiekompetanse. Dere skal føre med PBPBY4---- «Fag for studiekompetanse».

Praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb og de som ikke har bestått alle fellesfag, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-41 er ikke omfattet av retten til vg4 påbygging til generell studiekompetanse. Også her fører dere programområdekode PBPBY4---- «Fag for studiekompetanse».

Opplæringsloven § 3-1 ellevte ledd.

Lavere eller samme nivå

Dere skal bare føre fellesfag på høyeste nivå dersom ikke annet framgår av fastsatt vurderingsordning for faget.

Dere kan ikke føre programfag i et bestemt fremmedspråk (f.eks. Tysk nivå I) på samme eller lavere nivå enn fellesfaget i samme språk (f.eks. programfag Tysk nivå I kan ikke føres sammen med fellesfaget: Tysk II).

Dere kan heller ikke føre naturfag 140 timer (vg1 studieforberedende) sammen med naturfag 84+56 timer (yrkesfag vg1+vg3 påbygging til generell studiekompetanse).

Varianter av norskfaget og samisk

Dere kan heller ikke føre to varianter av norskfaget på samme dokumentasjon, f.eks.

• ordinær norsk kan ikke føres sammen med norsk for døve og sterkt tunghørte eller norsk for samisk som førstespråk eller norsk for samisk/finsk som andrespråk
• norsk for samisk som førstespråk kan ikke føres sammen med norsk for finsk/samisk som andrespråk
• et av de samiske språkene som første- eller andrespråk kan ikke føres sammen med samme samiske språk som fremmedspråk fellesfag eller programfag. Heller ikke finsk som andrespråk kan føres sammen med finsk som fremmedspråk fellesfag eller programfag

Samiske og ordinære læreplaner

Dere kan ikke på samme dokumentasjon føre både ordinær naturfag, historie, samfunnsfag eller religion og samme fag etter samisk læreplan.

Kroppsøving

Kroppsøving som fellesfag kan dere ikke føre på dokumentasjon for utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans og drama.

Matematikk

En elev som har sluttvurdering i 1T og avlegger privatisteksamen i 1P, anses for å forbedre karakteren i matematikk fellesfag. Det er mulig å erstatte en sluttvurdering i 1T, med privatisteksamen i 1P eller omvendt, og få dette på førstegangsvitnemålet dersom dette skjer innenfor normaltiden.

Muligheten til å erstatte 1P med 1T matematikk, eller omvendt, skal også gjelde dersom eleven har avlagt trekkfagseksamen i faget som erstattes.

Når det gjelder føring av dokumentasjon kan dere på de studieforberedende utdanningsprogrammene ikke føre fellesfaget teoretisk matematikk og fellesfaget praktisk matematikk på samme dokumentasjon når disse er på samme nivå/årstrinn (dvs. ikke 1T og 1P sammen eller 2T og 2P sammen, men 1P og 2T kan stå sammen). Det samme gjelder for yrkesfaglige utdanningsprogram (dvs. ikke 1T-Y og 1P-Y sammen, eller 2T-Y og 2P-Y sammen, men 1P-Y og 2T-Y kan stå sammen).

Fellesfaget matematikk fra studieforberedende utdanningsprogram (1T/1P) kan ikke stå på samme vitnemål som fellesfaget matematikk fra vg1 og/eller vg3 påbygging til generell studiekompetanse på yrkesfaglige utdanningsprogram(1T-Y/1P-Y og/eller 2P-Y/2T-Y).

Programfagene matematikk S og matematikk R kan dere ikke føre på samme dokumentasjon. Dette gjelder uavhengig av nivå. 

X-programfag

Programfagene geofag x og teknologi og forskningslære x kan dere ikke føre på samme dokumentasjon som hhv. geofag 1 og teknologi og forskningslære 1.

Elever som har gjennomført matematikk vg1 i studieforberedende utdanningsprogram etter gammel ordning (ordning som gjaldt til og med våren 2009) kan fullføre vg2 matematikk som elev/privatist etter ny ordning. Elevene beholder standpunktkarakteren fra vg1 (på lik linje med de som i tidligere ordning tok R1 eller S1). Det har ikke betydning om eleven/privatisten fra før har fullført/bestått vg2 etter gammel ordning.

Til og med våren 2012 var det mulig for privatister å forbedre eller ta førstegangseksamen på vg2 etter gammel ordning og få godskrevet både vg1 og vg2. Etter den tid må privatister som ikke har tatt vg1 i faget som elev, ta privatisteksamen både på vg1 og vg2 etter ny ordning for å få godskrevet omfang for vg1 og vg2. Elever som har tatt matematikk vg1 etter gammel ordning kan bruke dette for å dekke kravet til matematikk vg1 i ny ordning. I slike tilfeller skal halvårsvurderingen fra vg1 omgjøres til standpunktkarakter og føres på vitnemålet med fagkoden for vg1 gammel ordning.

Gammel ordning (fra 2006 t.o.m. vår 2009 vg1 / 2010 vg2)
vg1: Fagkoder MAT1002 eller MAT1007
vg2: Fagkoder MAT1003 eller MAT1008 – omfattet hele faget

Ny ordning
vg1: Fagkoder MAT1011 eller MAT1013
vg2: Fagkoder MAT1015 eller MAT1017

Kodene for muntlig eksamen er ikke tatt med.

Elever som ikke har hatt opplæring i samisk på grunnskolen, kan velge opplæring i samisk på videregående. Disse elevene kan bruke 140 timer valgfritt programfag til samisk (dette gjelder bare elever som velger samisk som andrespråk – samisk 4). For disse elevene skal dere føre kode SAS4000. Dere skal føre «Deltatt» i rubrikken for standpunktkarakter.

Læreplanene for fag angir på hvilket trinn dere skal føre standpunktkarakterer i et fag, og når dere ut fra eksamensordningen kan føre eksamenskarakter i faget. Når et fag etter endt årstrinn ikke har standpunktkarakter, skal dere sette halvårsvurdering med karakter i faget (gjelder bare på kompetansebevis). Halvårsvurdering har samme karaktergrader som standpunktvurdering.

Karakterene 2 til 6 betyr at faget er bestått. Fag med karakteren 1 i standpunkt er bestått når eksamenskarakteren er 2 eller bedre. Det gjelder ikke dersom eksamenskarakteren er for en tverrfaglig eksamen.

Vær også oppmerksom på at: Når et fag uttrykkes med én standpunktkarakter, men eleven kan trekkes ut i to eksamensformer, er hele faget bestått når eksamenene er bestått, uavhengig av hvilken eksamensform eleven ble trukket ut i (skriftlig eller muntlig). Når et fag uttrykkes med to (eller tre) standpunktkarakterer, gjelder eksamenen bare for den aktuelle standpunktkarakteren, ikke for begge. Det betyr at f.eks. eksamen i norsk skriftlig hovedmål bare har betydning for om norsk hovedmål er bestått, men den har ikke betydning for om norsk muntlig eller norsk sidemål er bestått.

Forskrift til opplæringsloven § 3-5.

Enkelte fag har andre uttrykk enn tallkarakterer. Dette vil gå frem av læreplanen for faget.
I noen tilfeller er andre uttrykk også direkte hjemlet i forskrift til opplæringsloven.

Karakteren for fag- og svenneprøven fører dere i rubrikken for eksamenskarakter. Bestått meget godt eller bestått betyr at prøven er bestått.

I rubrikken for eksamens- og standpunktkarakter, kan dere i noen tilfeller føre vurderingen «Fritatt» eller «Godkjent» – disse tilfellene har vi beskrevet i dette brevet. Føring av «Fritatt» eller «Godkjent» i videregående opplæring betyr at faget anses som bestått.

Forskrift til opplæringsloven § 3-5.

 Voksne som er realkompetansevurdert, kan få vurdering «Godkjent». Godkjent betyr at faget er bestått. Godkjent realkompetanse i hele fag fører dere på vitnemål eller kompetansebevis med omfang, fagkode og fagnavn på vanlig måte. Dere fører «Godkjent» i rubrikken for eksamenskarakter og FAM18 «Realkompetansevurdert». Dere fyller rubrikken for standpunktkarakter og eksamensform med en stiplet linje.

Godkjent realkompetanse i deler av fag fører dere på kompetansebevis med omfang, fagkode og fagnavn på vanlig måte. Dere fører en stiplet linje i rubrikkene for standpunkt- og eksamenskarakter med FAM03 «Jf. vedlegg». I vedlegget fører dere følgende:

«Følgende deler av faget <FAGKODE><FAGNAVN> er godkjent etter realkompetansevurdering:». Deretter gjør dere rede for de delene av faget som er vurdert og godkjent.

Når dere fører opplæring som er dokumentert ved realkompetansevurdering, skal dere i rubrikken «år» føre det året vurderingen ble foretatt.

Forskrift til opplæringsloven §§ 4-6, 4-11 og 4-34.

Stort fravær eller andre særlige grunner kan føre til at læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag for å gi halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. I slike tilfeller fører dere «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i rubrikken for standpunktkarakter.

FAM21 «Ikke vurderingsgrunnlag» og FAM51 «Overskredet fraværsgrense» er fagmerknader som skal brukes på kompetansebeviset. I rubrikken «år» fører dere det året opplæring i faget skulle vært fullført. Ikke vurderingsgrunnlag (IV) er også omtalt i punkt 11.

Eksamen annulleres automatisk dersom en elev ikke får standpunktkarakter. Det kan både skyldes manglende vurderingsgrunnlag eller overtrådt fraværsgrense. Det samme gjelder for tverrfaglig eksamen. Hvis en elev ikke har vurderingsgrunnlag i noen av programfagene, blir den tverrfaglige eksamenen annullert. Dersom en elev har IV i to av tre programfag, vil en bestått tverrfaglig eksamen fortsatt bli stående. Det samme gjelder hvis en elev har IV i ett av to av programfagene.

Klage på IV (ikke vurderingsgrunnlag) i fag

Utgangspunktet er at eksamenskarakteren faller bort når læreren ikke har tilstrekkelig vurderingsgrunnlag. Elever i videregående opplæring må da ta opp faget som privatist.

Dersom en elev ikke får medhold i klage på vedtak om å ikke fastsette standpunktkarakter fører dere «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV). Eksamen blir annullert og en eventuell eksamenskarakter faller bort. Skolen skal sørge for at eksamenskarakteren blir fjernet.

Klage på IV (ikke vurderingsgrunnlag) i programfag – tverrfaglig eksamen

Dersom en elev ikke får medhold i klage på vedtak om å ikke fastsette standpunktkarakter i et programfag som inngår i en tverrfaglig eksamen, må personen følge privatistordningen i faget. En allerede bestått tverrfaglig eksamen vil fortsatt bli stående så lenge eleven har bestått standpunktkarakter i ett av programfagene som inngår i den tverrfaglige eksamenen.

Forskrift til opplæringsloven §§ 3-3, 3-34 tredje ledd og 5-12.

 Vurderingsuttrykkene som angir at faget ikke er bestått, vil i utgangspunktet ikke bli ført på vitnemålet. Det gjelder når faget inngår i grunnlaget for bestått studie- eller yrkeskompetanse/bestått fagopplæring. Slike vurderingsuttrykk vil ordinært bare framkomme på et kompetansebevis. Vi viser for øvrig til unntak for elever og lærlinger fra kravet til bestått for å få vitnemål innen yrkesfag, og for praksisbrevkandidater fra kravet til bestått for å få praksisbrev (punkt 1.4, 1.5 og 9.2).

Karakteren 1 i standpunktkarakter betyr vanligvis at et fag ikke er bestått, men dersom eleven består eksamen er faget bestått. Her overstyrer eksamenskarakteren standpunktkarakteren, slik at eleven får bestått i faget likevel. Denne regelen gjelder ikke for tverrfaglig eksamen.

Standpunktkarakteren 1 skal føres på vitnemål når resultatet etter ordinær eksamen er 2 eller bedre. Det samme vil også gjelde når standpunktkarakteren er 1 og eksamenskarakteren er 2 eller bedre ved særskilt eller ny eksamen. For fag som inngår i en tverrfaglig eksamen, må eleven ha oppnådd karakteren 2 eller bedre i standpunktkarakter i alle fagene.

Forskrift til opplæringsloven § 3-5 fjerde ledd.

Dere skal føre karakterer i orden og i adferd dersom minst ett av fagene er tatt som elev. Dette gjelder også elever som tar alternativt vg3 i skole istedenfor i bedrift og det gjelder lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater som tar ett eller flere fag som elev i skole.

På vitnemålet skal dere føre standpunktkarakter i orden og i adferd for det siste årstrinnet eleven hadde elevstatus i minst ett fag. På kompetansebeviset fører dere karakter for siste årstrinn som var gjennomført som elev. Når dere skriver ut kompetansebeviset, vil det i noen tilfeller ikke være avklart om eleven skal ut i løp uten opplæring i skole. Dere må da sette standpunktkarakter i orden og adferd så snart det er avklart om eleven avslutter opplæringen i skole. På yrkesfaglige utdanningsprogram vil tidspunktet for fastsettelse av standpunktkarakter variere i og med at det finnes ulike modeller for når eleven avslutter opplæringen i skole for å påbegynne opplæring i bedrift. Dersom det ved slutten av et opplæringsår antas at eleven skal ut i lære, skal det settes en standpunktkarakter. I de tilfellene hvor eleven likevel fortsetter opplæringen i skole, vil denne standpunktkarakteren bli omdannet til halvårsvurdering (det vil også kunne være tilfeller der halvårsvurderingen gjøres om til standpunktkarakter), og det vil ved utstedelse av vitnemålet være den siste standpunktkarakterer i orden og atferd som føres på vitnemålet.

Dere fører karakterer i orden og i adferd som

• «God»
• «Nokså god»
• «Lite god»

Dette gjelder også når eleven har vedtak om spesialundervisning.

Forskrift til opplæringsloven § 3-16.

Føring på vitnemål

Læreplanen angir på hvilke årstrinn dere skal sette standpunktkarakter. I fellesfag fører dere i de fleste tilfeller standpunktkarakterer for elever og eksamenskarakterer for elever og privatister, på høyeste nivå i faget i det utdanningsløpet eleven går i. I noen fag bestemmer læreplanen at dere skal føre flere nivåer i et fellesfag.

For elever fører dere programfag med standpunktkarakterer og eventuelle eksamenskarakterer på alle nivåer angitt i læreplanen.

Dere skal bruke FAM12 «Karakter føres ikke» når faget i henhold til læreplanen ikke har sluttvurdering på årstrinnet, men faget likevel er avsluttet i samsvar med et godkjent opplæringsløp eller en godkjent opplæringsordning (se omtale av kryssløp under punkt 9.3).

Forskrift til opplæringsloven §§ 3-15 og 3-44.

Føring av standpunktkarakter og halvårsvurdering med karakter, på kompetansebevis

Kompetansebeviset skal vise hvilke standpunkt- og eksamenskarakterer som er oppnådd. Kompetansebevis kan dere utstede etter behov på hvert nivå i opplæringen.

Dersom faget ikke skal avsluttes med standpunktkarakter når dere utsteder kompetansebeviset, skal dere føre halvårsvurdering med karakter. Dere fører halvårsvurdering som eleven får ved avslutning av årstrinnet. Dere skal føre FAM33 «Kar. gitt som halvårsvurd.».

I noen tilfeller vil det når dere utsteder kompetansebeviset, bli gitt halvårsvurdering før det er avklart om eleven skal gå videre i kryssløp/særløp eller gå ut i opplæring i bedrift. Dere må da sette standpunktkarakter i faget så snart det er avklart om eleven skal videre i kryssløp/særløp eller gå ut i opplæring i bedrift og faget av den grunn er avsluttet. Dere skal også for noen fag i stedet sette FAM12 «Karakter føres ikke». (Se omtale av kryssløp under punkt 9.3).

Forskrift til opplæringsloven § 3-43 annet ledd.

I fag der det i læreplanverket er fastsatt at privatister kan ta eksamen på høyeste nivå og få godskrevet faget på lavere nivå, skal eksamenskarakteren på høyeste nivå føres.

Godskriving av lavere nivå gjelder for både fellesfag og programfag, eller kombinasjonen av disse.

Det er ikke valgfritt for privatister å la karakterene på lavere nivåer bli stående på vitnemålet (enten det er programfag eller fellesfag), hvis de avlegger eksamen på høyere nivå, og de vil ha den nye eksamenskarakteren på vitnemålet.

I fag med to standpunktkarakterer der eleven forbedrer bare den ene karakteren som privatist, faller alle underliggende karakter i hele faget bort. Det gjelder både når fagene på lavere nivå er tatt som elev og når de er tatt som privatist.

Utdanningsprogram for MDD

• Privatistene i teater og bevegelse 2 får godskrevet programfaget teater og bevegelse 1.
• Privatistene i teaterproduksjon 2 får godskrevet programfagene teaterproduksjon 1 og teaterensemble.
• Privatistene i ergonomi og bevegelse 2 får godskrevet programfaget ergonomi og bevegelse 1.
• Privatistene i grunntrening i dans 2 får godskrevet programfaget grunntrening i dans 1.
• Privatistene i scenisk dans 3 får godskrevet programfagene danseteknikker, scenisk dans 1 og scenisk dans 2.
• Privatistene i scenisk dans fordypning 2 får godskrevet programfaget scenisk dans fordypning 1.

Studieforberedende utdanningsprogram

Privatister i fremmedspråk får godskrevet nivåene under.

I rubrikken for eksamenskarakter for fag på lavere nivå fører dere i slike tilfeller «Fritatt». I tillegg fører dere FAM17 «Bestått fag høyere nivå». I rubrikken eksamensform fører dere stiplet linje. Dette gjelder uavhengig av om de har hatt eksamen på nivået tidligere eller ikke.

I rubrikken år fører dere på alle nivåer, enten faget er tatt tidligere eller ikke, det året høyeste nivå ble avlagt.

Eksempel (personen var elev på fellesfag nivå I, tar privatisteksamen programfag nivå III i samme språk og godskrives programfag nivå II mens fellesfag nivå I "mister" standpunktkarakter og får fritatt i rubrikken for eksamenskarakter og får ført samme år som høyeste nivå ble avlagt):

Forskrift til opplæringsloven §§ 3-24 og 3-44 tredje og femte ledd. 

Dere fører eksamensformen på vitnemålet/kompetansebeviset i fag eleven/privatisten har avlagt eksamen. Dersom det ikke er ført eksamenskarakter fordi eksamen ble avlyst, annullert, eleven møtte ikke, ble tatt for fusk eller ble bortvist, skal dere likevel føre eksamensform. Se unntak fra dette som gjelder generell dispensasjon på grunn av koronavirus-epidemien i punkt 6.8–6.10. I rubrikken år fører dere i alle disse tilfellene det året eksamenen skulle vært avlagt.

Kodeverket for Læreplanverket for Kunnskapsløftet viser hvilken eksamensform som kan føres for de ulike fagkodene. Dere skal ikke føre andre former enn dette. Dersom en elev har særskilt tilrettelagt eksamen med en annen eksamensform, så skal dere på dokumentasjonen føre den eksamensformen som følger av læreplanen for faget. Dere skal heller ikke føre noen merknad på dokumentasjonen om at eksamensformen var en annen.

Dere skal føre stiplet linje i rubrikken for eksamensform når dere fører vurderingen av fag-/svenneprøve. Dere skal i stedet for eksamensform føre FAM27 «Fagprøve», FAM28 «Svenneprøve», FAM53 «Praksisbrevprøve» eller FAM31 «Kompetanseprøve» (FAM53 og FAM31 bare på kompetansebevis).

Forskrift til opplæringsloven § 3-25. Fag- og læreplaner på udir.no.

Annullering av eksamen av Utdanningsdirektoratet

Når eksamen i et fag er annullert av Utdanningsdirektoratet på grunn av formelle feil, eller av en annen årsak ikke er avviklet i samsvar med reglene (for eksempel streik, sykdom hos sensor), skal dere føre «Fritatt» i rubrikken for eksamenskarakter, aktuell eksamensform og FAM04 «Eksamen annullert». Dette gjelder bare dersom Utdanningsdirektoratet har gitt dispensasjonsvedtak fra kravene til vitnemål og dispensasjonen er nødvendig for at eleven skal få vitnemål. Dere skal i slike tilfeller føre vitnemålsmerknad om dispensasjonsvedtaket (VMM 17-19) og vedtaket skal legges ved vitnemålet.

Dersom eksamen er annullert av Utdanningsdirektoratet og vi ikke har gitt dispensasjon, skal dere føre stiplet linje i rubrikken for eksamenskarakter og FAM04 «Eksamen annullert». Dere skal føre eksamensform. Eleven/privatisten vil i slike tilfeller ha rett til ny eksamen. Eleven har ikke en plikt til å gå opp til ny eksamen.

Eksempel – (Utdanningsdirektoratet har gitt dispensasjon):

 Forskrift til opplæringsloven § 3-34 første ledd og tredje ledd.

Annullering av karakter til eksamen etter klage

Når fylkestinget eller den de gir myndighet har annullert karakter til muntlig, muntlig-praktisk eller praktisk eksamen etter klage, skal dere føre «Fritatt» i rubrikken for eksamenskarakter, aktuell eksamensform og FAM04 «Eksamen annullert».

I slike tilfeller er det ikke nødvendig å søke Utdanningsdirektoratet om dispensasjon for kravene til vitnemål. «Fritatt» i dette tilfelle indikerer at eksamen i faget skal regnes som avholdt. Dette gjelder både for obligatoriske eksamener slik det står i læreplanen eller krav for å oppfylle antall eksamener etter gjeldende retningslinjer fra Utdanningsdirektoratet. VMM17-19 er ikke aktuell i slike tilfeller.

Dersom karakteren til muntlig, muntlig-praktisk eller praktisk eksamen blir annullert etter klage har eleven og privatisten rett til ny eksamen uten kostnad. Eleven og forbedringsprivatisten kan velge å gå opp til eksamen der han eller hun har standpunktkarakter 2 eller bedre. For (rene) privatister som ikke har en standpunktkarakter i faget fra før, må privatisten gå opp til nye eksamen for å få faget bestått. Dersom eleven eller forbedringsprivatisten velger å gå opp til ny eksamen, som eleven og forbedringsprivatisten har rett til etter forskriften §§ 5-10 og 5-11, fører dere eksamenskarakteren istedenfor «Fritatt» og dere fjerner fagmerknaden når dere skriver ut ny dokumentasjon. 

I rubrikker for fagkoder uten omfang, fører dere stiplet linje.

Eksempel: (Fylkestinget eller den de gir myndighet) har annullert karakter til muntlig eksamen

Forskrift til opplæringsloven §§ 5-10 og 5-11.

For elever som ikke møter til eksamen, samme hva grunnen er, skal dere føre «Ikke møtt» (IM) i rubrikken for eksamenskarakter og aktuell eksamensform. Dere fører FAM29 «Eksamen ikke avlagt» for elever som ikke har dokumentert fravær. For elever som har dokumentert fravær, fører dere FAM39 «Dokumentert fravær». Dere fører på samme måte for elever som blir syke under eksamen og avbryter.

Eksempel: Elever som ikke har dokumentert fravær:

Elever som har dokumentert fravær

Forskrift til opplæringsloven § 3-32.

For lærlinger/praksisbrevkandidater/lærekandidater som ikke møter til fag- og svenneprøven/praksisbrevprøven/kompetanseprøven, samme hva grunnen er, skal dere føre «Ikke møtt» (IM) i rubrikken for eksamenskarakter og stiplet linje i rubrikken foreksamensform. Dere fører FAM49 «Fag-/ svenneprøven ikke avlagt» for lærlinger som ikke har dokumentert fravær. Dere fører FAM54 «Praksisbrevprøven ikke avlagt» for praksisbrevkandidater som ikke har dokumentert fravær. Dere fører FAM50 «Kompetanseprøven ikke avlagt» for lærekandidater som ikke har dokumentert fravær. For lærlinger/praksisbrevkandidater/ lærekandidater som har dokumentert fravær, fører dere FAM39 «Dokumentert fravær». Dere fører på samme måte for lærlinger/praksisbrevkandidater/lærekandidater som blir syke under fag- og svenneprøven/praksisbrevprøven/kompetanseprøven og avbryter.

Dersom en elev/privatist blir bortvist fra eksamen på grunn av at eleven/privatisten forstyrrer eller hindrer gjennomføringen av eksamen, blir eksamen regnet som ikke gjennomført. Dere fører «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i rubrikken for eksamenskarakter og aktuell eksamensform. I tillegg fører dere FAM29 «Eksamen ikke avlagt».

Eksempel

Forskrift til opplæringsloven § 3-33.

Bortvisning fra fag- og svenneprøven, praksisbrevprøven og kompetanseprøven

Dersom en lærling/praksisbrevkandidat/lærekandidat blir bortvist fra fag- og svenneprøven, praksisbrevprøven eller kompetanseprøven på grunn av at lærlingen/praksisbrevkandidaten/lærekandidaten forstyrrer eller hindrer gjennomføringen av fag- og svenneprøven, praksisbrevprøven eller kompetanseprøven, blir prøven regnet som ikke gjennomført. Dere fører FAM49 «Fag-/ svenneprøven ikke avlagt» for lærlinger, FAM54 «Praksisbrevprøven ikke avlagt» for praksisbrevkandidater og FAM50 «Kompetanseprøven ikke avlagt» for lærekandidater.

Forskrift til opplæringsloven § 3-60.

Dersom en elev/privatist blir tatt i fusk eller forsøk på fusk, skal eksamen annulleres. Dere fører «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i rubrikken for eksamenskarakter og aktuell eksamensform. For elever skal dere slette standpunktkarakteren i faget og dere fører stiplet linje i rubrikken for standpunktkarakter. I tillegg fører dere FAM04 «Eksamen annullert». Selv om fagkode for eksamen og standpunkt er forskjellig, fører dere FAM04 «Eksamen annullert» for begge fagkodene. Privatister vil få annullert eksamen i begge fagkoder dersom det er et fag med to eksamener for privatister, men med bare en standpunktkarakter for elever (jf. punkt 6.8). Dere skal føre eksamensform for faget på vanlig måte. I rubrikken år fører dere halvåret eksamenen ble annullert.

I rubrikken for fagkoder uten omfang, fører dere stiplet linje.

Eksempel: Elev som er trukket ut til og har fusket ved muntlig eksamen i engelsk vg1 studiespesialisering:

Forskrift til opplæringsloven § 3-34 fjerde ledd.

Dersom en lærling/praksisbrevkandidat/lærekandidat blir tatt i fusk eller forsøk på fusk, skal prøven annulleres.  For lærling/praksisbrevkandidat/lærekandidat skal dere slette karakteren på prøven. I tillegg fører dere FAM56 «Fag-/svenneprøve annullert».

Forskrift til opplæringsloven § 3-59.

Eksamen kan bare avlyses som følge av force majeure. Force majeure er en hendelse utenfor skolens, skoleeierens og elevens kontroll som ikke kan forutses, og som det ikke kan forventes at skolen, skoleeier eller eleven overvinner eller avverger virkningene av. Eksempler på force majeure er streik, naturkatastrofer eller sykdom hos sensor kort tid før eksamen.

Dersom en elev får avlyst eksamen, fører dere en stiplet linje i rubrikken for eksamenskarakter. Dere fører fastsatt eksamensform i rubrikken for eksamensform og FAM36 «Eksamen avlyst, jf. vedlegg». Årsaken til at eksamen ikke er avholdt, legger dere med i et vedlegg til vitnemålet/ kompetansebeviset. I enkelte tilfeller er det nødvendig med et dispensasjonsvedtak fra Utdanningsdirektoratet. Det vil være aktuelt når dette er en obligatorisk eksamen eller nødvendig for å oppfylle krav til antall eksamener. Dispensasjonsvedtaket fører dere med VMM17-19. (Dersom årsaken til avlysningen går tydelig fram av dispensasjonsvedtaket, trenger dere ikke legge ved et eget vedlegg som forklarer årsaken.)

I de tilfeller der en eksamen ikke er nødvendig for at eleven får vitnemål, skal dere ikke synliggjøre på vitnemålet/kompetansebeviset at eksamenen ble avlyst. Privatister vil ved en avlyst eksamen, ha rett til ny eksamen.

Eksempel: Elev som har fått avlyst skriftlig eksamen i engelsk og som har fått dispensasjon fra Utdanningsdirektoratet:

Utdanningsdirektoratet har bestemt at alle elever i videregående skole som ble berørt av innloggingsproblemene på eksamen 22. mai 2023, får mulighet til å annullere eksamen og få dispensasjon fra kravet til antall eksamener på vitnemålet.

I de fagene der eksamen har blitt annullert som følge av innloggingsproblemene, skal dere ikke føre karakter, men «Fritatt» i rubrikken for eksamenskarakter, aktuell eksamensform og FAM04 «Eksamen annullert». I slike tilfeller skal dere ikke føre dispensasjonsvedtak med VMM17-19. Dere skal i stedet føre VMM42 «Dispensasjonsvedtak fra Utdanningsdirektoratet – eksamen 22.05.2023». Dere skal ikke legge ved vedlegg.

Kunnskapsdepartementet har bestemt at alle eksamener for elever i videregående skole er avlyst våren 2020. I slike tilfeller skal dere ikke føre dispensasjonsvedtak med VMM17-19. I de fagene der eksamen ble berørt av koronavirus-epidemien, fører dere stiplet linje i rubrikken for eksamenskarakter og aktuell eksamensform. Dere skal ikke føre FAM36. Dette gjelder også når det er en obligatorisk eksamen. Dere skal føre VMM39 «Eksamen avlyst for elever våren 2020 på grunn av koronavirus». Dere skal ikke legge med vedlegg.

Kunnskapsdepartementet har bestemt at alle skriftlige eksamener for elever i videregående skole er avlyst våren 2021. Muntlig-praktisk og praktisk eksamen for elever er også avlyst. Det gjelder også muntlig eksamen for elever på vg1, vg2 og vg3.

I slike tilfeller skal dere ikke føre dispensasjonsvedtak med VMM17-19. I de fagene der eksamen blir berørt av koronavirus-epidemien, fører dere stiplet linje i rubrikken for eksamenskarakter og aktuell eksamensform. Dere skal ikke føre FAM36. Dette gjelder også når det er en obligatorisk eksamen. Dere skal føre VMM40 «Eksamen avlyst for elever våren 2021 på grunn av koronavirus». Dere skal ikke legge med vedlegg.

Den valgte føringen betyr at det vil komme frem på vitnemålet hvilke eksamener eleven ville ha kommet opp i dersom alt hadde vært som normalt. Det betyr at alle skoler måtte melde på elever til skriftlig eksamen innen 1. mars, selv om eksamen var avlyst.

Eksempel: Elev som ikke har hatt obligatorisk eksamen i norsk skriftlig på grunn av koronavirus-epidemien.

Kunnskapsdepartementet har bestemt at alle eksamener for elever og voksne deltakere i videregående skole er avlyst våren 2022.

I slike tilfeller skal dere ikke føre dispensasjonsvedtak med VMM17-19. I de fagene der eksamen blir berørt av koronapandemien, fører dere stiplet linje i rubrikken for eksamenskarakter og aktuell eksamensform. Dere skal ikke føre FAM36. Dette gjelder også når det er en obligatorisk eksamen. Dere skal føre VMM41 «Eksamen avlyst for elever våren 2022 på grunn av koronavirus». Dere skal ikke legge med vedlegg.

Den valgte føringen betyr at det vil fremgå av vitnemålet hvilke eksamener eleven eller deltakeren ville ha kommet opp i dersom eksamen hadde blitt gjennomført. Det betyr at alle skoler måtte melde på elever og deltakere til skriftlig eksamen innen 1. mars, selv om eksamen er avlyst. Det vil fremgå av vitnemålet hvilke eksamener han eller hun ville ha kommet opp i når de mottar vitnemålet sitt før sommerferien.

Eksempel: Elev som ikke har hatt obligatorisk eksamen i norsk skriftlig på grunn av koronapandemien.

I læreplanverket for Kunnskapsløftet er det for enkelte fag fastsatt at elever skal ha én standpunktkarakter mens faget for privatister har to eksamensformer (skriftlig og muntlig). Elever som ønsker å forbedre slike fag, må gå opp til begge eksamenene som privatist. Det er ikke et krav om at de må gå opp til begge eksamenene samtidig. Når eksamenene er avlagt (skriftlig og muntlig/muntlig-praktisk) som privatist, kan privatisten velge å forbedre den ene eksamenen uavhengig av den andre.

Når det står i læreplanverket at elever skal ha to standpunktkarakterer i et fag (f.eks. fransk muntlig og skriftlig) - kan privatister forbedre karakteren i hver del uavhengig av hverandre. Privatist som bare tar én eksamen (f.eks. skriftlig), beholder standpunktkarakteren og eksamenskarakteren i den andre delen (f.eks. muntlig). Merk at for fremmedspråk regnes eleven som privatist i hele faget selv om bare en del av faget (skriftlig eller muntlig) er tatt som privatist. Dette innebærer at alle de underliggende karakterene (både muntlig og skriftlig) faller bort, jf. pkt. 5.8.

Noen elever har fått innvilget fritak fra opplæring i skriftlig sidemål.

Føring for elever som følger læreplanen i norsk etter læreplanen i LK06: For elever som følger læreplan i norsk der de i utgangspunktet skal ha skriftlig sidemål, fører dere sidemål med fagkode og navn og fører «Fritatt» i rubrikken for standpunktkarakter. I rubrikken år fører dere det året faget naturlig skulle vært avsluttet. I tillegg fører dere FAM01 «Fritatt fra opplæring». 

Føring for elever som følger læreplan i norsk i LK20: For elever som følger læreplan i norsk der de skal ha halvårvurderingen i én samlet karakter i norsk hovedmål skriftlig, men egen vurdering i norsk skriftlig sidemål det siste opplæringsåret (vg3), vil det være ulik føring på årstrinnene (vg1, vg2 og vg3). For underveisvurdering i norsk hovedmål skriftlig fører dere norsk hovedmål skriftlig med fagkode og navn. Dere skal føre elevens karakter i skriftlig. I tillegg skal dere føre FAM59 «Vedtak fritak oppl.sidemål». Fagmerknaden skal ha som formål å synliggjøre at eleven har et vedtak om fritak fra opplæring i skriftlig sidemål, for eksempel vil dette være formålstjenlig ved et skolebytte. Først når/det året eleven etter bestemmelsene i læreplanen skal ha egen vurdering i norsk sidemål skriftlig, fører dere sidemål med fagkode og navn og fører «Fritatt» i rubrikken for standpunktkarakter. I rubrikken år fører dere året faget naturlig skulle vært avsluttet. I tillegg fører dere FAM01 «Fritatt fra opplæring». 

For elever som følger læreplan i norskfaget der det framgår at de ikke skal ha opplæring i sidemål, skal dere ikke føre sidemål på vitnemålet/kompetansebeviset (f.eks. norsk for elever med samisk som førstespråk eller andrespråk).  

Eksempel: elev som er fritatt fra opplæring i norsk sidemål fordi eleven har vedtak om særskilt språkopplæring:

Forskrift til opplæringsloven § 1-11.

Rektor kan etter søknad innvilge fritak fra opplæring i kroppsøvingsfaget når legeerklæring dokumenterer at opplæringen er til skade for eleven, og tilpasset opplæring ikke er mulig. Dere fører FAM01 «Fritatt fra opplæring». I rubrikken for standpunktkarakterer fører dere «Fritatt».

Forskrift til opplæringsloven § 1–12.

Noen elever kan av bestemte grunner få vedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål. I slike tilfeller fører dere «Fritatt» i rubrikken for standpunktkarakterer for elever (for privatister se nedenfor). I tillegg fører dere FAM02 «Fritatt fra vurd. med kar.». I rubrikken år fører dere det året faget naturlig skulle vært avsluttet.

Føring for elever som følger læreplan i norsk i LK20: For elever som følger læreplan i norsk der de skal ha halvårvurderingen i én samlet karakter i norsk hovedmål skriftlig, men egen vurdering i norsk skriftlig sidemål det siste opplæringsåret (vg3), vil det være ulik føring på årstrinnene (vg1, vg2 og vg3). For underveisvurdering i norsk hovedmål skriftlig fører dere norsk hovedmål skriftlig med fagkode og navn. Dere skal føre elevens karakter i skriftlig. I tillegg skal dere føre FAM58 «Vedtak fritak vurd.sidemål». Fagmerknaden skal ha som formål å synliggjøre at eleven har et vedtak om fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, for eksempel vil dette være formålstjenlig ved et skolebytte. Først når/det året eleven etter bestemmelsene i læreplanen skal ha egen vurdering i norsk sidemål skriftlig, fører dere sidemål med fagkode og navn og fører «Fritatt» i rubrikken for standpunktkarakter. I rubrikken år fører dere året faget naturlig skulle vært avsluttet. I tillegg fører dere FAM02 «Fritatt fra vurd. med kar.».

Rektor kan etter søknad innvilge fritak fra vurdering med karakter i faget kroppsøving når den tilrettelagte opplæringen eleven får ikke kan vurderes med karakter. Det gis fritak fra vurdering med karakter i hele faget. Det er ikke lenger slik at fritaket bare gjelder den praktiske delen av faget. Dere fører FAM02 «Fritatt fra vurd. med kar.». I rubrikken for standpunktkarakterer fører dere «Fritatt». Elever som er fritatt fra vurdering med karakter i kroppsøving skal likevel delta i opplæringen.

Forskrift til opplæringsloven §§ 3-19, 3-20 og 3-44.

Eksempel: Elev som er fritatt fra vurdering med karakter (gjelder også voksne deltakere i videregående opplæring særskilt organisert for dem, jf. punkt 7.5)

Fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål:

Voksne deltakere som følger videregående opplæring særskilt organisert for dem kan få fritak fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål på samme måten som elever. Dere fører på samme måte som i pkt. 7.3. For privatiser som blir fritatt fra vurdering med karakter i skriftlig sidemål, fører dere «Fritatt» i rubrikken for eksamenskarakter og FAM02 «Fritatt fra vurd. med kar.». I rubrikken år fører dere samme år som de andre norskkodene. Dere skal føre stiplet linje i rubrikken for eksamensform.

Fritak fra fellesfagene:

Privatister og voksne som følger videregående opplæring særskilt organisert for dem, er fritatt fra kravet om fellesfag for å få vitnemål som gir yrkeskompetanse. Betingelsen er blant annet at de har minst fem års allsidig yrkespraksis, ev. inkludert opplæring i faget. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene det her dreier seg om, er de som fører til yrkeskompetanse i et skoleløp, uten opplæring i bedrift (eksempel helsesekretær, tannhelsesekretær). Når dere kan gi slikt fritak, fører dere for privatister «Fritatt» i rubrikken for eksamenskarakter og FAM43 «Fritatt fra fag». For voksne fører dere «Fritatt» i rubrikken for standpunktkarakter og FAM43 «Fritatt for fag». Dere skal ikke fylle ut eksamensform (stiplet linje).

Kroppsøvingsfaget

Voksne som får opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A skal ikke ha kroppsøving. Det betyr at kroppsøvingsfaget ikke skal stå på vitnemålet. På vitnemål for voksne fører dere VMM36 «Opplæring etter opplæringsloven § 4A-3».

Privatister skal opp til en lokalt gitt muntlig-praktisk eksamen i kroppsøving.

Eksempel på fritak for voksne deltakere i sidemål se eksempel punkt 7.4

Eksempel: Privatist som er fritatt fra vurdering i norsk sidemål:

Opplæringsloven kapittel 4A og forskrift til opplæringsloven §§ 1–13, 3-19 og 4-13.

Kunnskapsdepartementet har i instruks av 28.05.2020 bestemt at det for en avgrenset tidsperiode skal åpnes for at det kan gis dispensasjon på nærmere bestemte vilkår fra kravet om vurdering med karakter i fremmedspråk som fellesfag i videregående opplæring. Dispensasjonen gjelder ikke engelsk.

Det skal etter søknad gis dispensasjon fra vurdering med karakter slik at vitnemål kan skrives ut selv om eleven ikke har sluttvurdering i faget fremmedspråk som fellesfag (nivå I, nivå II eller nivå I+II). Fritaket gjelder både halvårsvurdering med karakter og standpunktvurdering, og eleven skal ikke være med i eksamenstrekket for fremmedspråk. På vitnemålet skal dere føre FAM02 «Fritatt for vurdering med karakter». I rubrikken for standpunktkarakterer fører dere «Fritatt». Elever som er fritatt fra vurdering med karakter i fremmedspråk skal likevel delta i opplæringen. Dersom eksamen i faget er gjennomført før dispensasjonen innvilges skal eksamen annulleres, og statsforvalteren skal innvilge dispensasjon fra kravet om antall eksamener. Dersom eleven som får fritak for vurdering med karakter i fremmedspråk allerede har fått eksamenskarakter eller standpunktkarakter, skal skoleeier stryke standpunktkarakter eller eksamenskarakter i faget.

Instruks av 28.05.2020, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 23-1 og 3-39 og forskrift til privatskoleloven §§ 3-45 og 3-39.

Enkeltfag

Elever i videregående opplæring som tidligere har bestått et fag som er det samme faget, eller som er likeverdig med eller mer omfattende enn et fag etter læreplanverket, kan få godkjent det. Det gjelder enten faget er bestått i Norge eller i utlandet.

Særlig for godkjenning av (enkelt) fag tidligere bestått i Kunnskapsløftet

Dersom eleven allerede har bestått et fag (fått standpunktkarakter) etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, skal dere godkjenne dette. Dersom en elev har fått opplæring i et fag, men ikke har bestått faget (halvårsvurdering) etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, må fylkeskommunen vurdere om det må anses som likeverdig eller mer omfattende. Elever som søker godkjenning av fag bestått i Kunnskapsløftet, beholder oppnådd standpunktkarakter og ev. eksamenskarakter på sluttdokumentasjonen.

Hele opplæringsår

Elever som har gjennomført og bestått et opplæringsår i utlandet på nivå med norsk vg1 og/eller vg2, kan søke fylkeskommunen om å få denne opplæringen godkjent som en del av norsk videregående opplæring.

Vg3

Ordningen gjelder som hovedregel ikke for vg3. Dette innebærer at vg3 alltid må gjennomføres i Norge dersom det skal utstedes norsk vitnemål eller fag-/ svennebrev. Dette har sammenheng med at for å få norsk vitnemål eller fag-/svennebrev så må opplæringen på vg3 gjennomføres og avsluttes i Norge.

Dersom vg3 gjennomføres i utlandet, vil det være skolen i det landet hvor opplæringen gjennomføres, som har ansvaret for å skrive ut dokumentasjon. Dette følger av forskrift til opplæringsloven § 3-42.

Godkjenningsordningen gjelder for alle utdanningsprogrammene (studieforberedende og yrkesfaglige). Fylkeskommunen eller rektor ved skolen skal vurdere søknaden og gi godkjenning når innholdet i enkeltfag/opplæringsåret i utlandet er likeverdig med eller mer omfattende enn opplæringen i læreplanverket. For alle fag må eleven dokumentere bestått likeverdig eller mer omfattende opplæring i fagene. Dersom dette ikke er oppfylt, må disse fagene tas som elev/lærling eller privatist i Norge før dere kan skrive ut vitnemål/fag- og svennebrev. Ved godkjenning av et helt opplæringsår i utlandet, skal de resterende fagene fra utlandet føres samlet på vg1 og/eller vg2 som uspesifiserte programfag, kode UPF9xxx. Omfanget setter dere lokalt ut fra differansen mellom totalt årstimetall på vg1 og/eller vg2 og fagene det er ført separat godkjent for.

Det samme gjelder når et (enkelt) fag er tatt i Norge og rektor etter søknad har godkjent faget som det samme faget, likeverdig med eller mer omfattende enn et fag etter læreplanverket (uavhengig av tid og sted). 

For både enkeltfag og hele skoleår fører dere FAM52 «Godkjent etter søknad» og «Godkjent» i rubrikken for standpunktkarakter. I rubrikken år fører dere i alle disse tilfellene det året opplæringen ble fullført i utlandet. Vi viser til omtalen av overgangsordninger i pkt. 13 der det framgår i hvilke tilfeller dere skal føre faget med karakter istedenfor «Godkjent». Vi viser også til omtale av kryssløp og omvalg i punkt 9.3.

Privatister og voksne

Godkjenningsordningen gjelder tilsvarende for privatister i videregående opplæring og voksne i videregående opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. For elever ved privatskoler er daglig leder rett mottaker av søknaden.

Forskrift til opplæringsloven §§ 1-16 jf. 1-13. Rundskriv Udir-6-2012 om godkjenning av tidligere bestått videregående opplæring i Norge og utlandet. Rundskriv Udir-1-2022.

Elever som har tatt fag fra videregående opplæring mens de var elever på ungdomstrinnet, vil dersom faget er bestått, få godkjent faget når de er tatt inn i videregående opplæring. Faget føres da med karakter på vitnemålet/kompetansebeviset FAM34 «Fag tatt u.tr. § 1-15». I rubrikken år fører dere det året faget ble tatt. På kompetansebeviset må det også føres programområdekode GSGSK0VG--. Elevene beholder retten til førstegangsvitnemål, dersom vilkårene for øvrig er oppfylt, jf. pkt. 1.2

På kompetansebeviset, som den videregående skolen utsteder, skal det føres fravær på vanlig måte, jf. pkt. 8.1. Karakterer i orden og adferd skal føres på vitnemålet fra grunnskolen.

Kunnskapsdepartementet har bestemt at elever som følger og fullfører et forsert løp selv velger om de ønsker at faget de har fulgt skal godkjennes i tråd med forskrift til opplæringsloven § 1-16 første ledd.

I fag der det i læreplanverket er fastsatt at privatister kan ta eksamen på høyeste nivå og få godskrevet faget på lavere nivå, skal eksamenskarakteren på høyeste nivå føres. I slike tilfeller skal dere føre FAM34 «Fag tatt u.tr. § 1-15» på høyeste nivå, og FAM17 «Bestått fag høyere nivå» på de underliggende nivåene.

Det er ikke valgfritt for privatister å la karakterene på lavere nivåer bli stående på vitnemålet (enten det er programfag eller fellesfag), hvis de avlegger eksamen på høyere nivå, og de vil ha den nye eksamenskarakteren på vitnemålet (se punkt 5.8).

Forskrift til opplæringsloven §§ 1-15 og 1-16. Rundskriv Udir-4-2013 om elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet. Det er også mulig å ta et fag fra videregående opplæring som privatist. 

Elever som har fullført opplæring i et fremmedspråk i grunnskolen og som begynner med et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal følge læreplanen for fremmedspråk fellesfag, nivå I. Elever som har fått IV i et fremmedspråk fra grunnskolen, regnes også som at de har fullført opplæringen i fremmedspråk. I tillegg til karakter i fremmedspråk fellesfag, nivå I fører dere FAM46 «Fullført <fagkode> u.tr.». Privatister i fremmedspråk må ta nivå II med 225 timer. Det er ingen ordinær privatistordning i fremmedspråk I+II. Ordningen er kun for elever som har en standpunktkarakter i I+II og som ønsker å forbedre karakterene. Dette vil ikke gjelde elever som har fått IV. De får kun et omfang på 225 timer på vitnemålet/kompetansebeviset. De må ta nivå II i fellesfaget fremmedspråk + et ekstra programfag for å oppfylle kravet til timer.

Forskrift til opplæringsloven § 1-10.

Uttelling av timer for privatister

En elev som har en standpunktkarakter i fellesfaget fremmedspråk eller en elev som ikke har benyttet seg av muligheten til å gå opp til særskilt eksamen eller ny eksamen (karakteren 1 på ordinær eksamen), og som går opp til privatisteksamen i det samme fremmedspråket, vil få det timetallet i fellesfaget fremmedspråk som hun eller han hadde som elev. Hvis vedkommende hadde fellesfaget fremmedspråk i tre år (I +II), er omfanget 365 timer. Dette skal påføres vitnemålet/kompetansebeviset sammen med karakteren for privatisteksamen. Dette vil ikke gjelde rene privatister og elever som har fått IV. De får kun et omfang på 225 timer på vitnemålet/kompetansebeviset. De må ta nivå II i fellesfaget fremmedspråk + et ekstra programfag for å oppfylle kravet til timer.

Det kan ikke stå fagkoder fra steinerskolene på et ordinært vitnemål i Kunnskapsløftet. Når et fag tatt ved en steinerskole er godkjent, skal dere føre faget med ordinær fagkode i Kunnskapsløftet og med fagmerknad FAM48: "Fag RS <fagkode>". Som fagkode i merknaden oppgir dere da den ordinære RS-fagkoden fra steinerskolene. Når et fag tatt ved en steinerskole vurderes som likeverdig med flere fag i LK06 føres fagene med ordinære fagkoder i Kunnskapsløftet. På ett av fagene i Kunnskapsløftet (faget på høyeste nivå) fører dere karakteren for faget i steinerskolen og FAM48: "Fag RS <fagkode>". For de øvrige fagene i Kunnskapsløftet fører dere "Fritatt" i rubrikken for standpunktkarakter og FAM48: "Fag RS <fagkode>".

Enkelte fag skal føres som uspesifiserte programfag. Dette gjelder fag som ikke kan vurderes som likeverdige med fag i LK20. Dere fører da faget som et uspesifisert programfag med godkjente koder i Kunnskapsløftet fastsatt av Utdanningsdirektoratet (UPF9xxx). Dere fører karakter fra steinerskolene og FAM48 "Fag RS <fagkode>".

Vi viser til Føring av vitnemål for videregående opplæring – steinerskolene i Norge.

Forskrift til opplæringsloven § 1-16.

 Elever som gjør omvalg etter opplæringsloven § 3-1 fjerde ledd, skal som hovedregel tas inn som fulltidselev til videregående opplæring. Dette gir en anvisning på prioritet ved inntaket. Det er åpnet for at elever som er tatt inn som fulltidselever, etter inntaket kan omgjøres til deltidselever. Dette vil være aktuelt for omvalgselever som har fått godkjent ett eller flere fag i tråd med forskriften § 1-16. Når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, skal sluttvurderingen følge eleven helt frem til vitnemål, med mindre eleven tar faget på nytt som privatist, har fått karakteren 1 eller IV eller har tatt faget fra videregående mens han eller hun var elev på ungdomstrinnet. Dere skal føre faget med FAM57 «Beholdt etter omvalg».

Det er publisert en egen artikkel om omvalg. 

Opplæringsloven § 3-1 fjerde ledd. Forskrift til opplæringsloven §§ 3-14 siste ledd og § 6-5 siste ledd. 

I videregående opplæring skal dere føre alt fravær for elever på vitnemålet/ kompetansebeviset. Fraværet skal føres i dager og timer. Enkelttimene regnes ev. om til 60 minutters enheter. Enkelttimer skal ikke konverteres til dager. Når en elev ikke har fravær, skal det stå 0 (fravær skal føres med tall), ikke stiplet linje.

Dere fører fravær dersom minst ett av fagene er tatt som elev. Det gjelder også lærlinger, elever som ikke får læreplass (alternativt vg3 i skole istedenfor i bedrift), praksisbrevkandidater og lærekandidater som tar enkeltfag i skole. Rektor avgjør om fravær for deltidselever, skal føres i dager og timer eller bare i timer.

Eleven kan kreve at dere fører årsaken til fraværet på et vedlegg til vitnemålet/kompetansebeviset. Det vil da være eleven som har ansvaret for å dokumentere årsaken til fraværet og kreve at dere fører dette som vedlegg. Dere må da føre VMM16 «Årsak til fravær dokumentert i vedlegg».

For elever i grunnskolen, som tar fag fra videregående opplæring, skal den videregående skolen føre fravær på kompetansebeviset, jf. pkt. 7.6. Fravær føres etter reglene her.

En elev kan slutte i et fag før retten er oppbrukt. Da regnes de ikke som elever, og dere skal ikke føre fravær på vitnemålet/kompetansebeviset. Dersom en elev får IV i faget, har han eller hun brukt opp retten sin/fullført opplæringen (fylkeskommunen kan likevel på frivillig basis ta inn søkere som har fått IV eller karakteren 1 i standpunkt som deltidselever). Dere skal da føre fravær på kompetansebeviset.

Fratrekk av fravær

For inntil sammenlagt 10 dager i et opplæringsår kan en elev kreve at fravær ikke blir ført på vitnemålet eller kompetansebeviset dersom det kan dokumenteres at fraværet skyldes helse- og velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalgt, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte eller representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Fravær av helsemessige grunner

For at fravær som skyldes helsegrunner ikke skal føres på vitnemålet eller kompetansebeviset må eleven legge fram en legeerklæring. Når det gjelder fravær som skyldes helsemessige grunner, vil det kun være fravær med varighet utover tre dager som kan unntas fra føring på vitnemålet. Det innebærer at det bare er fravær fra og med den fjerde dagen som kan unntas i disse tilfellene. Elever som har en legeerklæring som viser at de har dokumentert risiko for fravær pga. kronisk sykdom eller funksjonshemning, kan få strøket fravær fra første fraværsdag.

Forskrift til opplæringsloven § 3-45.

Fraværsgrensen for å få vurdering er i utgangpunktet på 10 prosent udokumentert fravær i hvert fag.

Ved overtrådt fraværsgrense skal dere føre FAM51 «Overskredet fraværsgrense» og «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i rubrikken for standpunktkarakter. FAM51 er en fagmerknad som kun skal føres på kompetansebeviset. I alle tilfeller der en elev har gått over fraværsgrensen, skal dere føre FAM51. Det er kun der eleven ikke har gått over fraværsgrensen og læreren ikke har tilstrekkelig grunnlag til å sette karakter, for eksempel på grunn av mye dokumentert fravær, at det skal føres FAM21 «Ikke vurderingsgrunnlag».

Ved skolebytte, skal eleven starte på null hva gjelder fravær i enkeltfag (10 %-regelen), men elevens totalfravær (dager og timer) videreføres og skal føres på vitnemålet eller kompetansebeviset. Tilsvarende vil en elev som bytter fra et fag til et annet underveis i skoleåret, starte på null hva gjelder fravær i det nye faget (10 %-regelen). Beregningsgrunnlaget skal være ut ifra timetallet i faget for hele skoleåret, og ikke fra det tidspunktet eleven bytter fag. Fraværet fra det første faget videreføres, og blir en del av elevens totalfravær som skal føres på vitnemålet eller kompetansebeviset.

Merk at matematikk 1T og 1P defineres som det «samme faget», se punkt 4.2. Dersom en elev bytter fra 1T til 1P, skal fraværet eleven har hatt i 1T fremkomme på totalfraværet. I faget 1P starter eleven «på nytt» når det gjelder beregning av fravær opp mot 10 %-regelen.

For elever som ikke får læreplass og som tar alternativt vg3 i skole istedenfor i bedrift, gjelder ikke 10 %-regelen om fravær.

Rundskriv Udir-3-2016 om reglene for fravær i videregående opplæring.

Forskrift til opplæringsloven §§ 3-3 siste ledd og 3-9.

Overgangsordninger

For fravær før 01.08.2009 er det forskriften som gjaldt da som angir godkjente fraværsgrunner og vilkår.

Antall dager som ikke kan føres på vitnemålet/kompetansebeviset:

• inntil 14 skoledager per opplæringsår for fravær før 31.07.2010
• inntil 10 skoledager per opplæringsår for fravær fra og med 01.08.2010

I Utdanningsdirektoratets brev av 10.11.2009 er det gjort noen presiseringer om hvordan dere skal føre fravær på vitnemål og kompetansebevis ved sykdom. Disse presiseringene gjelder bare for fravær fra 01.08.2009 til 31.07.2010.

Fullført og bestått fagopplæring gir rett til fag- og svennebrev og vitnemål. Det forutsetter både at læretid er fullført og at fag-/svenneprøve er bestått. Dato for når dette er oppfylt kan være både dato for lærekontraktens utløp eller dato for når fag- og svenneprøve er bestått alt ettersom hva som kommer først og sist. Dette angir dere som egen vitnemålsmerknad, VMM31 «Bestått fagopplæring <dd.mm.åååå>». 

Forskrift til opplæringsloven §§ 3-39 og 3-41.

Elever og lærlinger i yrkesfaglige utdanningsprogram som har fullført, men ikke bestått inntil to av fellesfagene, kan likevel på visse vilkår få vitnemål som gir yrkeskompetanse. Når rektor har vurdert og godkjent at vilkårene er til stede, fører dere for aktuelle fag FAM37 «Unntak § 3-42 forskr. oppl.». Dere kan bare føre fagmerknaden i merknadsrubrikken i inntil to fellesfag som har karakteren 1 (en). Eksempelvis vil norsk hovedmål skriftlig og norsk hovedmål muntlig (norskfaget) være ett fag. Dette unntaket gjelder ikke for fag med «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i karakterrubrikken. Se punkt 1.4 som gjelder unntak fra kravet til bestått i alle fag for å få fag- og svennebrev og punkt 1.5 som gjelder for praksisbrevkandidater.

Forskrift til opplæringsloven § 3-42.

Vg1 blir «høyeste nivå» for opplæringen i fremmedspråk fellesfag for elever som iht. tilbudsstrukturen går (godkjente) kryssløp fra vg1 studieforberedende utdanningsprogram til vg2 yrkesfaglige programområder. Dette fører dere på dokumentasjonen med språkets fagkode, omfang for vg1, stiplet linje i rubrikken for standpunkt- og eksamenskarakter og FAM12 «Karakter føres ikke». Det samme gjelder for «Treningslære 1» på vg1 ved kryssløp fra idrettsfag vg1 til IKT-servicefag. Eleven må ha hatt en halvårsvurdering med karakter for at dere kan føre på denne måten. Det er ikke et krav om at dette må være en bestått karakter, men elever med «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) kan ikke få ført faget med FAM12. I rubrikken år skal det stå det året opplæringen i faget ble avsluttet.

For elever som har gått vg1 musikk, dans og drama eller vg1 idrettsfag, og som går kryssløp, skal dere føre 56-timersfaget som erstatter kroppsøving på dokumentasjonen. Disse elevene skal da bare ha 56 timer kroppsøving, og dere fører fagkoden KRO1015. Dersom eleven etter kryssløp fra Vg1 musikk, dans og drama eller Vg1 idrettsfag, tar påbygg til generell studiekompetanse har eleven bare 112 timer kroppsøving, og dere fører da fagkoden KRO1016.

Elever fra studieforberedende utdanningsprogram skal ikke ha med fagene norsk og samisk på vg2 når de tar kryssløp til vg2 yrkesfag. Dere skal ved slike kryssløp føre fagene med fagkoder og halvårsvurderingen («standpunktkarakter») fra vg1 studieforberedende utdanningsprogram. 

Halvårsvurderingen etter ett år gir uttrykk for kompetansen på det tidspunktet, og kan gi grunnlag for inntak til vg2 eller vg3. Det samme vil gjelde elever som tar omvalg fra studieforberedende til et yrkesfaglig løp og som får godkjent fra fellesfagene som er avsluttet i studieforberedende løp.

Elever fra vg1 studiespesialisering har avsluttet samfunnsfag, matematikk, naturfag og engelsk på vg1 når de tar kryssløp til vg2 yrkesfag. Dere skal ved slike kryssløp føre fagene med fagkoder og standpunktkarakter (og eksamenskarakter) fra vg1 studiespesialisering.

Elever som tidligere har gått vg1 på ett av de andre studieforberedende utdanningsprogrammene og tar kryssløp, har ikke avsluttet samfunnsfag på vg1 og må derfor ta faget i vg2.

Ved kryssløp fra vg1 studieforberedende utdanningsprogram til vg2 yrkesfag eller ved omvalg fra vg1 studieforberedende utdanningsprogram til vg1 yrkesfag, har ikke elevene avsluttet norsk / norsk for elever med kort botid / norsk for elever med samisk som førstespråk / norsk for elever med tegnspråk med standpunktvurdering. Elever som går et godkjent kryssløp, kan likevel få norskfaget godkjent som likeverdig med norsk / norsk for elever med kort botid / norsk for elever med samisk som førstespråk / norsk for elever med tegnspråk for elever på vg2 yrkesfag, dersom faget har bestått halvårsvurdering fra vg1. Det samme vil gjelde for samisk som første- eller andrespråk og tegnspråk. I slike tilfeller fører dere fagkoden for yrkesfagelever med vurderingsuttrykket GK og FAM52 «Godkjent etter søknad».

Dere skal føre fagkoder og vurdering på tilsvarende måte for elever som gjør omvalg fra studieforberedende til et yrkesfaglig løp og som ikke vil ta faget på nytt.

Yrkesfaglig fordypning (YFF) fører dere på samme måte som andre fag: omfang, gitte fagkoder og standpunktkarakter. Dere fører i tillegg på kompetansebevis FAM03 «Jf. vedlegg». Vedlegget skal inneholde den lokale læreplanen i yrkesfaglig fordypning. Når en lærekontrakt blir inngått, skal vedleggene kunne vises frem. Dere skal ikke føre slik fagmerknad og ha slike vedlegg når dere fører vitnemål.

Når yrkesfaglig fordypning er brukt til å ta relevante fellesfag fra vg3 påbygging til generell studiekompetanse, fellesfag i fremmedspråk eller programfag fra studieforberedende utdanningsprogram, fører dere disse fagene med ordinære fagkoder og fagtyper for det enkelte faget. Det samme gjelder dersom det er tatt hele programfag (enkeltfag) fra vg3 i skole fra yrkesfaglige utdanningsprogram. Fellesfag og programfag fra studieforberedende utdanningsprogram skal ha standpunktvurdering på det nivå læreplanen i faget angir.

For privatister skal dere føre «Fritatt» i rubrikken for eksamenskarakter og FAM43 «Fritatt fra fag». I rubrikken for eksamensform fører dere stiplet linje, og i rubrikken år fører dere det året praksisen ble godkjent av fylkeskommunen.

En elev som har tatt to forskjellige programområder på samme nivå, f.eks. to vg1 på grunn av omvalg (jf. artikkel om omvalg), vil ha dobbelt opp med faget yrkesfaglig fordypning, knyttet til hvert sitt programområde. På vitnemålet fører dere yrkesfaglig fordypning på ordinær måte for det programområdet som inngår i et treårig (ev. fireårig) opplæringsløp. For yrkesfaglig fordypning som tilhører det andre programområdet fører dere FAM42 «Gjelder <Programområdekode>» og fagkode YFF4190 dersom dette gjelder vg1, eller fagkode YFF4290 dersom det gjelder vg2. Dere kan ikke benytte FAM03 «Jf. vedlegg». Dere setter riktig omfang lokalt. På vitnemål skal dere føre VMM32, jf. omtale under om fag utover minstekravet punkt 4.2. Dersom eleven ved omvalg søker om å få faget yrkesfaglig fordypning godkjent som «likeverdig med», trenger ikke eleven å ta faget på samme trinn om igjen. Unntak er omvalg på vg2 til bygg- og anleggsteknikk og design og håndverk. Her er det presisert i forskrift om yrkesfaglig fordypning at for disse utdanningsprogrammene skal yrkesfaglig fordypning på vg2 bare brukes til opplæring i kompetansemål fra læreplanene fra eget utdanningsprogram. Her er det ikke en automatikk i at faget regnes som «likeverdig med» i og med at det er et spesifikt krav om innholdet i faget. Se punkt 7.6 om godkjenning av fag.

Yrkesfaglig fordypning ført med YFF4190 eller YFF4290 vil ikke bli regnet med i kravet til omfang i yrkesfaglig fordypning for de programområdene som inngår i kravene til et treårig (ev. fireårig) opplæringsløp.

Forskrift om yrkesfaglig fordypning (er en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet).

Forskrift til opplæringsloven § 1-16.

Der lærekontrakten fastsetter at det er bedriften som gir opplæring i programfagene for vg1 og vg2 og for noen vg3 fag i skole, skal dere ikke føre standpunktkarakter i programfagene. Lærlingen skal i stedet opp til en sentralt gitt skriftlig prøve (eksamen) som sensureres lokalt. Bestått eksamen fører dere på vitnemålet/kompetansebeviset med fastsatt fagkode. Når eksamen er bestått, fører dere programfagene for vg1, vg2 og for noen vg3 fag i skole med omfang, fagkode og med «Fritatt» i karakterrubrikken for standpunktkarakter (ordinær tverrfaglig praktisk eksamen på vg2 fører dere ikke). For hvert av disse programfagene fører dere FAM38 «Fritak fra stand.pkt. kar.»

Lærlinger med denne type lærekontrakt er fritatt fra fagene kroppsøving og yrkesfaglig fordypning når opplæringen i programfagene skjer i bedrift. Det samme gjelder lærlinger som følger fastsatte særløp i tilbudsstrukturen (1+3). Disse lærlingene får ikke vurdering i felles programfag på vg1 og/eller vg2 og må ta en egen teoriprøve.

For kroppsøving fører dere «Fritatt» i karakterrubrikken for standpunktkarakter og FAM01 «Fritatt fra opplæring». Fritak i yrkesfaglig fordypning fører dere på samme måte som programfagene. I rubrikken år fører dere i alle disse tilfellene det året som den sentralt gitte eksamenen ble avlagt.

Lærlinger som ikke består skriftlig eksamen, har rett til å få utstedt kompetansebevis når de har fullført opplæring i bedrift. Dere kan i slike tilfeller føre fritak fra kroppsøving og yrkesfaglig fordypning som beskrevet ovenfor. I rubrikken år fører dere det året eksamenen ble avlagt i disse fagene. Dere kan bare føre fritak fra programfag når skriftlig eksamen er bestått. Dersom eksamen ikke er bestått, skal dere i stedet føre på kompetansebeviset VMM14 «Opplæring i programfag inngår i lærekontrakten/opplæringskontrakten». Etter reglene vil lærlingen i slike tilfeller heller ikke ha avlagt fag- eller svenneprøven. Dere skal da også føre VMM29 i samsvar med retningslinjene for føring av «dokumentasjon av læretid som ikke er fullført» punkt 9.9.

Forskrift til opplæringsloven §§ 6A-7. Rundskriv Udir-1-2022.

Enkelte fylkeskommuner tilbyr et opplæringsløp i YSK som gir både yrkeskompetanse og generell studiekompetanse. YSK-løpet er definert som et fireårig opplæringsløp som kombinerer fagopplæring med generell studiekompetanse. Også i lærefag der læreplanen i henhold til tilbudsstrukturen forutsetter lengre opplæringstid enn to år, for eksempel automatiseringsfaget, skal opplæringsløpet defineres som et YSK-løp. Det er kun de yrkesfaglige løpene med opplæringstid i bedrift som er inkludert i YSK. Hvilke fag som har læretid i bedrift, er beskrevet i læreplanen for det enkelte fag. Vitnemålet for YSK skal angi begge kompetansene.

Fellesfag og programfag som er tatt ut over nasjonalt fastsatt fag- og timefordeling for et yrkesfaglig løp, fører dere som angitt under fag ut over minstekravet i punkt 4.2. I tillegg fører dere vitnemålsmerknad VMM28 «Den fireårige opplæringen er gjennomført i nært samarbeid mellom skole og bedrift etter modell for «YSK», jf. vedlegg.»

Dere må i tillegg søke om dispensasjon (se punkt 12.1 om dispensasjoner) dersom eleven mangler kroppsøving (KRO1005) og føre dette med VMM 17-19. Utdanningsdirektoratet forlenger dispensasjonsordningen i YSK for kroppsøvingsfaget. Det er ikke planlagt nye retningslinjer for YSK på nåværende tidspunkt, men vi viser til Samfunnskontrakten for flere læreplasser hvor det fremgår at man vil «Sikre videreføring av YSK-ordningen gjennom en formalisering av denne».

Forskrift til opplæringsloven § 6A-7 bokstav d.

Når elevene tar flytekniske fag på vg3, skal dere føre FLY3XXX.

Når elevene tar avionikerfaget på vg3, skal dere føre AVI3XXX.

Selv om noen av våre fagkoder viser til den samme kompetansen i det internasjonale systemet, skal dere likevel føre kode knyttet til programområde. Eksempelvis
viser kodene AVI3011 og FLY3013 samme kompetanse som Part66-10E og kodene AVI3010 og FLY3012 viser til samme kompetanse som Part66-10.

Skipselektrikere

For skipselektrikere fører dere VMM23 «Jf. vedlegg» på vitnemålene for de elektrikerne som også kan jobbe på båt. Dere lager så et vedlegg som dokumenterer at opplæringen er gjennomført og fagprøven avlagt i henhold til kravene.

Yrkessjåførfaget

Slik fører dere yrkessjåførfaget;

Praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb trenger ikke å ha bestått fellesfagene for å få fag- eller svennebrev. Det gjelder særlig for disse to ordningene, og som en konsekvens av det vil praksiskandidatene og kandidatene for fagbrev på jobb få utstedt fag- og svennebrev sammen med kompetansebevis. Med unntak av praksiskandidatordningen og ordningen med fagbrev på jobb, vil det ikke være mulig å få utstedt fag- og svennebrev uten at kravene til fag- og svennebrev er oppfylt. Praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb som har bestått fag- eller svenneprøven og obligatorisk eksamen, får i tillegg til fag- eller svennebrev et kompetansebevis som dokumenterer dette. Dere fører det programområdet for opplæring i bedrift som fag-/svenneprøven og eksamenene gjelder. Noen praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb må også ta en eksamen som dekker programfagene på vg1, vg2 og noen vg3 fag i skole (gjelder særskilte lærefag). I slike tilfeller fører dere også de programområdene en slik eksamen dekker.

Praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb kan få vitnemål med yrkeskompetanse dersom de i tillegg har bestått fellesfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Når vilkårene for å få vitnemål er oppfylt, fører dere programfagene for vg1, vg2 og noen vg3 i skole med omfang, fagkode og med «Fritatt» i karakterrubrikken for standpunktkarakter. For hvert av disse programfagene fører dere for praksiskandidater FAM40 «Jf. oppl. § 3-5» og for kandidater for fagbrev på jobb FAM55 «Jf. oppl. § 4-1». I rubrikken år fører dere det året den obligatoriske eksamenen er bestått. Dere fører ikke ordinær tverrfaglig praktisk eksamen på vg2, praksiskandidaten og kandidaten for fagbrev på jobb skal i stedet opp til en skriftlig sentralt gitt eksamen. Praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb har relevant praksis i lærefaget og vil derfor oppfylle kriteriene for å få fritak fra yrkesfaglig fordypning som privatist. Se omtale under yrkesfaglig fordypning punkt 9.4 om hvordan dere skal føre dette.

Opplæringsloven §§ 3-5(praksiskandidater) og 4-1 (kandidater for fagbrev på jobb). Forskrift til opplæringsloven §§ 3-39 og 3-41 andre ledd.

De som avslutter opplæringen som praksisbrevkandidat, får ikke vitnemål, men kompetansebevis. På kompetansebeviset fører dere praksisbrevprøve for praksisbrevkandidater med samme fagkode som for fag-/svenneprøve i det lærefaget opplæringskontrakten dekker. Dere fører karakterer som for fag-/svenneprøve og FAM53 «Praksisbrevprøve». Dere fører VMM23 «Se vedlegg». Vedlegget vil være den lokale praksisbrevlæreplanen i faget som praksisbrevkandidaten har hatt opplæring i. Dere kan ikke føre FAM53 på vitnemål.

Forskrift til opplæringsloven § 3-46.

De som avslutter opplæringen som lærekandidat, får ikke vitnemål, men kompetansebevis. På kompetansebeviset fører dere kompetanseprøve for lærekandidater med samme fagkode som for fag-/svenneprøve i det lærefaget opplæringskontrakten dekker. Dere fører karakterer som for fag-/svenneprøve og FAM31 «Kompetanseprøve». Dere fører VMM23 «Se vedlegg» og i vedlegget fører dere opplæringsmålene som er fastsatt for lærekandidaten. Dere kan ikke føre FAM31 «Kompetanseprøve» på vitnemål.

Lærekandidater med spesialundervisning

Lærekandidaten har rett til opplæring i samsvar med opplæringskontrakten. Lærekandidater som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet har rett til spesialundervisning etter kapittel 5 i loven. Det «ordinære opplæringstilbudet» vil for lærekandidater være den reduserte læreplanen med et utvalg av målene. Dersom en lærekandidat har mottatt spesialundervisning fører dere VMM26 «Eleven har enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1, og avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet i ett eller flere fag» på kompetansebeviset. Merk at det er ikke noe automatikk i at en lærekandidat også har spesialundervisning.

Opplæringsloven § 4-2 og kapittel 5. Forskrift til opplæringsloven § 3-46.

Dersom lærekontrakten og opplæringskontrakten blir hevet fører dere på kompetansebeviset VMM29 «Lærlingen/praksisbrevkandidaten/lærekandidaten har i <åååå> gjennomført <antall> måneder av en fastsatt kontraktstid på <antall> måneder i <navn faget>». Vitnemålsmerknaden viser hvor mye av læretiden som er fullført. På kompetansebeviset fører dere programområdekode på ordinær måte for det programområdet lærekontrakten/opplæringskontrakten gjelder.

Dere fører på samme måte når læretiden er utløpt uten at lærlingen går opp til fag-/svenneprøve. Gjennomført antall måneder og antall måneder fastsatt kontraktstid blir i slike tilfeller lik.

Når en lærekontrakt eller opplæringskontrakten blir hevet, skal lærebedriften skrive ut en attest for den delen av kontraktstiden som er gjennomført.

Opplæringsloven § 4-6.

Elever fra språklige minoriteter kan etter fastsatte vilkår bli tatt inn til et tilrettelagt treårig løp i studieforberedende utdanningsprogram. Disse elevene kan få inntil 280 årstimer til styrket opplæring i norsk og engelsk. Slik opplæring fører dere under fellesfag som NOR3001 Norsk vg1, NOR3002 Norsk vg2, NOR3003 Norsk vg3, ENG3001 Engelsk vg1, ENG3002 Engelsk vg2 og ENG3003 Engelsk vg3. Dere fører «Deltatt» i karakterrubrikken for standpunktkarakter, og FAM19 «Utv. omf. i norsk» eller FAM26 «Utv. omf. i eng». Dere fastsetter omfanget lokalt og fører dette for hvert årstrinn som årstimer i 60-minutters enheter. Disse timene kommer i stedet for inntil 280 årstimer som eleven i den ordinære fag- og timefordelingen skal bruke til valg av programfag fra studieforberedende utdanningsprogram.

Rundskriv Udir-1-2022 pkt. 3.3.

 Elever som har rett til særskilt språkopplæring, kan få opplæring

• etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og/eller
• opplæring etter læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid eller
• særskilt opplæring etter ordinær læreplan i norsk.

Når eleven har fått tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen i skolen, skal eleven ha opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk eller etter læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid. Dere skal ikke gi vurdering med karakter til de elevene som følger læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Skolen kan bare gi vurdering med karakter i norskfaget etter den ordinære læreplanen i norsk eller læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Elever som får opplæring etter  læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid, kan få sluttvurdering etter denne læreplanen på vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram og vg3 studieforberedende utdanningsprogram, samt vg3 og vg4 påbygging til generell studiekompetanse. Dette fremgår av læreplanens vurderingskapittel.

Elever som har rett til særskilt språkopplæring har også etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring (opplæring i fag på to språk). Morsmålsopplæringen skal følge læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Når elevene er i stand til å følge den ordinære opplæringen på norsk, har de ikke lenger rett på opplæring i morsmål.

Dersom eleven ikke har gått over til ordinær læreplan i norsk ved avsluttet opplæring, skal dere likevel føre koden for det ordinære norskfaget. Eleven kan da ikke få vitnemål, men får kompetansebevis. I rubrikken for standpunktkarakterer fører dere «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) og FAM41 «Språkopplæring. <fagkode grunnleggende norsk og/eller fagkode morsmål >». I fagmerknaden angir dere via koden etter hvilken læreplan den særskilte språkopplæringen er gitt og på hvilket språknivå i læreplanen eleven avsluttet opplæringen. I rubrikken år fører dere det året opplæringen var avsluttet. For fritak fra skriftlig sidemål se punkt 7.1 og 7.3.

Innføringstilbud

Elever som har et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3-12, og der det er fastsatt at han eller hun skal få hele eller deler av opplæringen i et innføringstilbud, kan det fritas fra vurdering med karakter i hele perioden som han eller hun er i innføringstilbudet. Eleven kan bare fritas fra halvårsvurdering med karakter, ikke fra standpunktvurdering.

Opplæringsloven § 3-12. Forskrift til opplæringsloven §§ 1-17 og 3-21.

Elever med enkeltvedtak om spesialundervisning skal ha individuell opplæringsplan. Det skal for alle grupper elever med individuell opplæringsplan gå frem av vitnemålet eller kompetansebeviset hvilket utdanningsprogram/programområde eleven er tatt inn til, hvilke fag eleven får opplæring i og hvor mange år eleven har fått opplæring. Fag som eleven har fått opplæring i, skal dere føre med fagkode og sluttvurdering.

Forskrift til opplæringsloven §§ 3-3 og 3-39.

Dere kan ikke gi elever med individuell opplæringsplan i et fag fritak fra vurdering med karakter. Grunnlaget for å sette karakter er vurdering i forhold til de samlede kompetansemålene fastsatt i læreplanen i Kunnskapsløftet for det enkelte fag. Når eleven får karakter i faget, skal dere ikke føre på vitnemålet eller kompetansebeviset at eleven har hatt individuell opplæringsplan.

Opplæringsloven §§ 5-1 og 5-5 og forskrift til opplæringsloven §§ 3-3, 3-14 og 3-17.

Dersom opplæringen avviker fra læreplanen i ett fag slik at læreren ikke har grunnlag for å gi vurdering med karakter, skal dere føre «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i rubrikken for standpunktkarakter. I tillegg fører dere FAM05 «Individuell opplæringsplan». I rubrikken år fører dere det året opplæringen var avsluttet. Eleven vil i slike tilfeller ikke oppfylle vilkårene for å få utstedt vitnemål, men vil få et kompetansebevis.

Orden og adferd fører dere med ordinær karaktervurdering. Fravær fører dere på vanlig måte for 1., 2. og 3. år. Dersom eleven har hatt utvidet opplæringstid, skal dere også føre fravær separat for 4. år og eventuelt 5. år.

Når eleven bare har fått opplæring etter en individuell opplæringsplan i alle eller de fleste fag, og opplæringen i fagene har store avvik fra ordinære læreplaner, kan dere føre opplæringen med egne fagkoder samlet for hvert år i opplæringen. Fagnavnet angir at opplæringen har vært gitt etter en individuell opplæringsplan og angir hvilket år opplæringen er gitt. Omfanget setter dere lokalt. Fagkodene som dere skal benytte, er følgende:

• IOP1000 Indiv. opplæringsplan 1. år
• IOP2000 Indiv. opplæringsplan 2. år
• IOP3000 Indiv. opplæringsplan 3. år
• IOP4000 Indiv. opplæringsplan 4. år
• IOP5000 Indiv. opplæringsplan 5. år

Dere skal alltid føre «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) i standpunktkarakterrubrikken når dere benytter disse fagkodene, men dere skal ikke føre noe i merknadsrubrikken (ikke FAM05). I rubrikken år fører dere året opplæringen ble avsluttet for koden. Dersom den individuelle opplæringsplanen for alle årene i opplæringen ikke bygger på mål fra vg2 eller vg3, fører dere bare utdanningsprogrammet/programområdet eleven er tatt inn til på vg1. 

På kompetansebeviset skal dere føre tre vitnemålsmerknader:

VMM27: «Der elevens individuelle opplæringsplan ikke gir grunnlag for standpunktkarakter etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet, er dette markert med (IV) «Ikke vurderingsgrunnlag» i standpunktkarakterrubrikken.»

VMM26: «Eleven har enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1, og avvik fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet i ett eller flere fag.»

VMM23: «Jf. vedlegg.».

På vedlegget til kompetansebeviset skal dere føre hvilken opplæring eleven har fått, og hvilke av de individuelle målene i opplæringsplanen som er nådd.

Opplæringsloven § 5-1 og forskrift til opplæringsloven § 3-44.

Utdanningsdirektoratet kan gi dispensasjon fra reglene i kapittel 3, 4, 6 og 24 i forskrift til opplæringsloven. Når slik dispensasjon fra Utdanningsdirektoratet har betydning for føringen av vitnemål/kompetansebevis, skal dere føre VMM17–19 <dispensasjonsvedtak fra Utdanningsdirektoratet-tekst>. Det vil gå frem av dispensasjonsvedtaket hvilken tekst som skal føres på vitnemålet. Teksten skal inneholde dato og saksnr. (Dersom dette ikke står i teksten fra direktoratet, må dere føre på vitnemålsmerknaden saksnummer og dato i samsvar med saksnr. og dato på Utdanningsdirektoratets brev). I tillegg skal dere føre FAM35 «Jf. dispensasjon» når dispensasjonen kan knyttes til ett eller flere fag og det ikke fremgår av dette skrivet at dere skal bruke en annen fagmerknad. Vedtak om dispensasjon fra Utdanningsdirektoratet skal ligge ved vitnemålet. Dersom det ikke går frem av teksten som dere får i dispensasjonsvedtaket (VMM17-19) at vitnemålet skal ha slikt vedlegg, må dere i tillegg føre VMM23 «Jf. vedlegg». Se også pkt. 3.3.

Forskrift til opplæringsloven § 23-1.

Dersom elever og lærlinger deltar i forsøk som Utdanningsdirektoratet har innvilget, vil det fremgå av innvilgelsen hvilke avvik skolen kan gjøre fra reglene i lov og forskrift. Når skolen gjør slike avvik, kan dette få betydning for føring av vitnemålet/kompetansebeviset. Dere fører da FAM32 «Forsøk, jf. oppl. § 1-5» for det/de fagene hvor dere må avvike fra vanlige retningslinjer for føring. Dere skal også føre VMM23 «Jf. vedlegg» og legge ved en kopi av Utdanningsdirektoratets brev der forsøket ble innvilget (brevet fra direktoratet er altså vedlegget).

Opplæringsloven § 1-5. Rundskriv Udir-3-2013 om forsøk etter opplæringsloven § 1-5.

Det er i forskrift til opplæringsloven gitt særskilt fullmakt til Utdanningsdirektoratet å utarbeide overgangsordninger fra Reform 94 til Kunnskapsløftet.

Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet har utarbeidet lister som viser hvilke felles allmenne fag fra Reform 94 som er likeverdig med fellesfag i Kunnskapsløftet. Det samme er gjort for studieretningsfag fra Reform 94 i forhold til programfag i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Det er også utarbeidet en liste over hvilke grunnkurs i Reform 94 som gir grunnlag for vg2 programområder i Kunnskapsløftet. Vi har delegert til skoleeier å fastsette hvilke VKI fra Reform 94 som gir inntak til vg3 i Kunnskapsløftet. For fag som ikke står på listene utarbeidet av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, er det skoleeier ev. rektor som fastsetter hvilke fag fra Reform 94 som er likeverdig fag i Kunnskapsløftet. Nedenfor går vi gjennom hvordan dere skal føre opplæring fra Reform 94 i Kunnskapsløftet. Vi omtaler også hvordan dere skal føre godkjenning av fag fra ordninger før Reform 94 og overgangsordninger i matematikk i Kunnskapsløftet.

Fag som ikke er omtalt i overgangsskrivene

Rektor kan etter søknad godkjenne et fag som er det samme faget, likeverdig med eller mer omfattende enn et fag etter læreplanverket (uavhengig av tid og sted). Det gjelder enten faget er tatt i Norge eller i utlandet.

Forskrift til opplæringsloven § 1-16

I utgangspunktet skal dere føre programområder på dokumentasjon i Kunnskapsløftet med ordinære Kunnskapsløftekoder. Men når eleven/privatisten har et grunnkurs og/eller VKI fra Reform 94 som er fullført og bestått før 01.08.2010, og som er godkjent tilsvarende et vg1 og/eller vg2 i Kunnskapsløftet, kan dere bruke programområdekodene:

• «R94GK1----» med tekst «Reform 94 – grunnkurs for vg1»
• «R94VKI----» med tekst «Reform 94 – VKI for vg2».

Rubrikken for utdanningsprogram fyller dere ikke ut. Denne måten å føre på kan dere benytte både for yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram.

Det er ikke mulig å forbedre karakterene på vg1 og vg2 etter 01.08.2010 når programområdet henviser til Reform 94 på denne måten. Dersom eleven/privatisten vil føre endringer i karakterer som inngår i grunnkurset og VKI fra Reform 94, må dere føre ordinære programområdekoder i Kunnskapsløftet og kravene til enkeltfag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet må være oppfylt. På dokumentasjon i Kunnskapsløftet må dere alltid føre vg3 med ordinær programområdekode fra Kunnskapsløftet, men rektor kan gi fritak for enkeltfag i Kunnskapsløftet på bakgrunn av likeverdig eller høyere kompetanse fra Reform 94. Vi viser for øvrig til mulighetene beskrevet ellers under overgangsordninger.

Generelle prinsipper

På dokumentasjon i Kunnskapsløftet kan det bare stå fagkoder og fagnavn som er gitt i Kunnskapsløftet. For å få dokumentasjon i Kunnskapsløftet, må minst ett fag på dokumentasjonen være tatt i Kunnskapsløftet.

Dere kan føre på dokumentasjon fra Kunnskapsløftet fag fra Reform 94 (R94) som kan godkjennes tilsvarende fag i Kunnskapsløftet. Dere fører med fagkode og fagbetegnelse i Kunnskapsløftet og med karakter fra R94. Dere fører FAM13 «Fag R94 <FAGKODE>» der dere angir hvilken fagkode faget hadde i R94. I rubrikken år skal dere alltid føre året faget ble vurdert i R94. Karakteren 0 fra R94 fører dere som karakteren 1 i Kunnskapsløftet. Dere fører standpunkt i standpunktrubrikken og eksamen i eksamensrubrikken.

Unntak:
Visma InSchool har ikke R94 koder i sitt system. Det betyr at saksbehandlere manuelt må skrive ut R94 koder på KL-formularer. Det kan dere eksempelvis gjøre i Word. 

Fag fra R94 som ikke er videreført i Kunnskapsløftet

Dere kan også føre fag fra R94 som ikke direkte er videreført i Kunnskapsløftet på dokumentasjon fra Kunnskapsløftet. Dere fører da faget som et uspesifisert programfag med godkjente koder i Kunnskapsløftet fastsatt av Utdanningsdirektoratet (UPF9xxx). Dere fører karakter fra R94og FAM13 «Fag R94 <FAGKODE>».

Flere fag i R94 tilsvarer ett fag i Kunnskapsløftet

I noen tilfeller kan dere føre flere fag i R94 som tilsvarer ett fag i Kunnskapsløftet. Dere fører faget med ordinær kode og omfang i Kunnskapsløftet og med karakter og fagmerknad fra ett av fagene i R94 (valgfritt). Hvert av de resterende fagene i R94 fører dere som uspesifiserte programfag (UPF) i Kunnskapsløftet. Dere bruker UPF-koder uten omfang. Dere fører karakter fra R94 og FAM13 der dere angir fagkoden i R94. Valgfag fra R94 kan ikke telle med som programfag i Kunnskapsløftet.

Ett fag i R94 tilsvarer flere fag i Kunnskapsløftet

I noen tilfeller kan dere føre ett fag i R94 som tilsvarer flere fag i Kunnskapsløftet. Dere fører fagene med ordinære koder og omfang i Kunnskapsløftet. På ett av fagene i Kunnskapsløftet (valgfritt) fører dere karakteren for faget i R94 og FAM13 der dere angir fagkoden i R94. For de øvrige fagene i Kunnskapsløftet fører dere «Fritatt» i rubrikken for standpunktkarakter og FAM13 med samme fagkode fra R94. Elever som vil forbedre karakteren i ett av disse fagene i Kunnskapsløftet, må likevel beholde karakteren fra R94 på et av de andre fagene inntil alle fagene har vurdering fra Kunnskapsløftet.

Ulik vurderingsordning i R94 og Kunnskapsløftet

I noen tilfeller kan dere føre et fag fra R94 som tilsvarende et fag i Kunnskapsløftet, men faget hadde i R94 en annen vurderingsordning enn den som gjelder for Kunnskapsløftet. Dersom dette gjelder eksamensform, fyller dere ut eksamensform med stiplet linje for faget i Kunnskapsløftet, men fører likevel eksamenskarakter fra R94. Dersom dette gjelder standpunkt- eller eksamenskarakter, fører dere fritatt i den aktuelle karakterrubrikken forutsatt at vurderingen i R94 betydde at faget var bestått. Fag som ikke var bestått i R94, kan dere i slike tilfeller ikke føre i Kunnskapsløftet.

Orden og adferd

Orden og adferd (oppførsel) ble i R94 ført med en felles karakter. Når dere overfører karakteren til dokumentasjon i Kunnskapsløftet, fører dere den felles karakter fra R94 som standpunktkarakter både for orden og adferd.

Gruppe av studieretningsfag i R94 som tilsvarer en gruppe av programfag i Kunnskapsløftet

I noen tilfeller kan en gruppe av studieretningsfag i R94 tilsvare en gruppe av programfag i Kunnskapsløftet, men oppdelingen av fagene er så forskjellig at ingen av føringsreglene ovenfor passer. Dette vil kunne være tilfelle i yrkesfaglige utdanningsprogram. Dere fører fagene med ordinære koder og omfang i Kunnskapsløftet, «Fritatt» i rubrikken for standpunktkarakter og FAM01 «Fritatt fra opplæring». Fagene fra R94 fører dere som uspesifiserte programfag (UPF) i Kunnskapsløftet. Dere bruker UPF-koder uten omfang. Dere fører karakter fra R94 og FAM13 der dere angir fagkoden i R94. Dere kan bare gi slik godkjenning når fagene fra R94 er bestått og har tilsvarende omfang som fagene som blir godkjent i Kunnskapsløftet. Elever som vil forbedre karakteren ved å ta ett av disse fagene i Kunnskapsløftet, må likevel beholde alle karakterene fra R94 ført på UPF-kodene inntil alle fagene har vurdering fra Kunnskapsløftet.

Bestått grunnkurs og VKI i R94

Vi har beskrevet føringsregler for programområder når grunnkurs og VKI er bestått i R94 og dere kan føre dette med spesielle programområdekoder i Kunnskapsløftet. I slike tilfeller kan dere føre alle programfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram som UPF-koder med omfang, uten å måtte føre de ordinære programfagkodene i Kunnskapsløftet. Dere kan også føre valgfag fra R94 som uspesifiserte programfag med omfang. Tverrfaglige eksamener fra R94 fører dere med kode for uspesifisert tverrfaglig eksamen (UPF9400, UPF9500, UPF9501 og UPF9502) og med karakter i rubrikken for eksamenskarakter. Dere fører stiplet linje i rubrikken for eksamensform.

Når dere fører på denne måten, vil det ikke være mulig å forbedre karakterene på vg1 og/eller vg2. Denne ordningen gjelder ikke for VKII i R94/Vg3 i Kunnskapsløftet. For vg3 må dere derfor benytte en av føringsreglene ovenfor.

Vg3 påbygging til generell studiekompetanse

Elever som er tatt inn til vg3 påbygging til generell studiekompetanse i Kunnskapsløftet på bakgrunn av fullført og bestått yrkesfaglig grunnkurs og VKI fra R94, følger fastsatt fag- og timefordeling for Kunnskapsløftet. Vi viser for øvrig til hvordan dere skal føre bestått grunnkurs og VKI i R94 på dokumentasjon i Kunnskapsløftet.

Elever med bestått grunnkurs, VKI og/eller fag fra VKII i allmenne, økonomiske og administrative fag (AA) i R94, må oppfylle krav til fag- og timefordeling i Kunnskapsløftet dersom de skal fullføre i utdanningsprogram for studiespesialisering. Kravene til fordypning og timetall i Kunnskapsløftet må være oppfylt. Vi viser til Utdanningsdirektoratets brev med tabeller som viser hvilke fag fra R94 som er likeverdig med fag i Kunnskapsløftet. Fag fra R94 som dere har ført som uspesifiserte programfag, kan inngå i kravet til programfag fra studieforberedende utdanningsprogram (ikke i kravet til fordypning). Dere kan også føre valgfag fra R94 som uspesifiserte programfag, men valgfag kan ikke inngå som del av det obligatoriske kravet til programfag i Kunnskapsløftet.

I Kunnskapsløftet er det krav om utvidet omfang i fellesfaget historie og matematikk i dette utdanningsprogrammet. Dette er fag som må tas i Kunnskapsløftet dersom eleven ikke har faget eller riktig omfang i faget fra R94.

Timetall med GK og VKI AA

Elever som velger å føre alle fag fra grunnkurs og VKI studieretning fra R94 i Kunnskapsløftet, vil få minimum 2663 årstimer i sum når vg3 er tatt i Kunnskapsløftet. Dette fordi grunnkurs og VKI AA i R94 hadde 60 uketimer over to år.

Økonomi og informasjonsbehandling

Bestått økonomi og informasjonsbehandling fra grunnkurs allmenne, økonomiske og administrative fag kan godskrives som valgfritt programfag eller uspesifisert programfag på dokumentasjon i Kunnskapsløftet. Rektor eller den rektor bemyndiger fastsetter hvilket samfunnsfaglig eller økonomisk programfag økonomi og informasjonsbehandling skal erstatte dersom faget føres som valgfritt programfag. Faget kan da på vanlig måte inngå som del av fordypning.

Rundskriv Udir-1-2022 tabell 4 og 6 (vedlegg 1).

Bedriftsøkonomi I

For elever/privatister som hadde bedriftsøkonomi I som fellesfag i stedet for geografi og eldre historie fra R94, og som fullfører vg3 etter Kunnskapsløftet gjelder følgende:

• Geografi fører dere med omfang og fagkode i Kunnskapsløftet. Dere fører «Fritatt» i rubrikk for standpunktkarakter og FAM30 «Bestått VKI ØA R94».
• Historie fører dere med fagkode og akkumulert omfang etter vg3. Merk at ev. eksamen etter Vg3 også for de med bedriftsøkonomi omfatter hele historiefaget.
• Faget AA6010 Bedriftsøkonomi I fra R94 fører dere som følgende valgfrie programfag: Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2 (SAM 3029) eller økonomistyring (SAM3033). Disse inngår i fordypning på vanlig måte innen fagområdene.

Godskrivingen av hele historiefaget gjelder bare elever som fullfører nyere historie på vg3 i Kunnskapsløftet. Elever med bedriftsøkonomi I som mangler eldre historie fra R94, får ikke godkjent nyere historie fra VKII i R94 tilsvarende kravet til historie i Kunnskapsløftet.

Elever med bestått grunnkurs, VKI og/eller fag fra VKII i studieretning for idrettsfag eller musikk, dans og drama i R94, må oppfylle alle kravene i Kunnskapsløftet dersom de skal få vitnemål i disse utdanningsprogrammene. Kravene til fellesfag, programfag og timetall i Kunnskapsløftet må være oppfylt. Vi viser til utarbeidede lister/tabeller som viser hvilke fag fra R94 som er likeverdig med fag i Kunnskapsløftet. Fag fra R94 som dere har ført som uspesifiserte programfag, kan inngå i kravet til programfag fra studieforberedende utdanningsprogram. Dere kan også føre valgfag fra R94 som uspesifiserte programfag, men valgfag kan ikke inngå som del av det obligatoriske kravet til programfag i Kunnskapsløftet.

I Kunnskapsløftet er det krav om fellesfaget geografi og utvidet omfang i fellesfaget historie og matematikk i disse utdanningsprogrammene. Dette er fag som må tas i Kunnskapsløftet dersom eleven ikke har faget eller riktig omfang i faget fra R94.

Våren 2010 var siste anledning til å utstede vitnemål og kompetansebevis fra R94. Unntatt fra dette var dokumentasjon fra R94 for sentralt gitt eksamen for lærlinger på VKI-nivå (7000-serien) og for lærlinger og praksiskandidater i avviksfag på VKII-nivå (6000-serien) der siste anledning for å utstede dokumentasjon var våren 2011.

Dere kan utstede duplikat av eksisterende dokumentasjon fra R94.

Utdanningsdirektoratet har hatt hjemmel til å gi dispensasjon fra denne fristen. Alle søknader som gjaldt kandidater som hadde bestått fagene senest våren 2010 ble innvilget.

Etter at kapittel 24 i forskriften ble revidert, opererer ikke forskriften lenger med noen frist for å utstede dokumentasjon etter Reform 94. Dermed er det ikke lenger nødvendig å søke Utdanningsdirektoratet om dispensasjon. Skoler og fylkeskommuner kan selv utstede vitnemål eller kompetansebevis etter R94 uten slik dispensasjon for kandidater som har bestått faget eller fagene senest våren 2010.

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet tabeller som viser hvilke fag i Kunnskapsløftet som kunne erstatte fag fra R94. Til og med våren 2010 kunne elever i samsvar med dette forbedre karakter på R94 dokumentasjon ved å ta faget i Kunnskapsløftet. Etter våren 2010 kan dere ikke føre slike forbedringer på vitnemål eller kompetansebevis fra R94, bare på dokumentasjon fra Kunnskapsløftet. Men slike forbedringer kan uten at dere utsteder vitnemål i Kunnskapsløftet, likevel få betydning for poengsum til høyere utdanning.

Fag fra ordninger før R94 som er likeverdig med eller mer omfattende enn fellesfag eller programfag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, kan dere føre på dokumentasjon i Kunnskapsløftet. Dere fører da fagets fagkode i Kunnskapsløftet og FAM16 «Bestått fag «<åååå>». Dere kan føre faget med karakterer fra tidligere ordning når faget inngår i konverteringstabell utarbeidet av Samordna opptak. For øvrig fører dere «Godkjent» i rubrikken for standpunktkarakter. I rubrikken for år fører dere året faget var bestått i ordningen før R94.

Fag fra ordninger før R94 uten tilsvarende fag i Kunnskapsløftet, kan dere føre som uspesifiserte programfag (koder UPF9xxx eller UPF9900, omfang fastsettes lokalt). Dere fører FAM16 og «Godkjent» i rubrikken for standpunktkarakter. Reglene i forhold til ett fag i R94 som erstattes med flere i Kunnskapsløftet eller omvendt kan dere også bruke for fag fra ordninger før R94.

For all dokumentasjon i Kunnskapsløftet som har FAM16, skal dere føre VMM23 «Jf. vedlegg». Som vedlegg skal dere legge ved den opprinnelige dokumentasjonen som ga grunnlag for at faget ble godkjent tilsvarende fag i Kunnskapsløftet.

Dokumentasjonsordningene for elever, lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater, privatister, praksiskandidater, kandidater for fagbrev på jobb  og voksne i videregående opplæring i Læreplanverket for Kunnskapsløftet er fastsatt i forskrift til opplæringsloven.

Bestemmelsene om rett til dokumentasjon og utstedelse av ny dokumentasjon for videregående opplæring er gitt i forskrift til opplæringsloven §§ 3-2, 3-35, 3-39, 3-40, 3-41 og 3-43.

For elever som har fått opplæring ved en privat videregående skole med rett til statstilskudd, gjelder forskrift til privatskoleloven. Det er fastsatt tilsvarende bestemmelser om dokumentasjon mv. i denne forskriften, se særlig kapittel 3. Vi gjør oppmerksomme på at når det gjelder beregning av statstilskudd, reguleres dette særskilt gjennom økonomiforskriften til privatskoleloven. Det blir ikke vist eksplisitt til disse bestemmelsene her, men de skal følge det samme regelverket. Se forskrift til privatskoleloven.

Tilsvarende krav til føring av dokumentasjon mv. gjelder også for voksne, jf. forskrift til opplæringsloven kapittel 4, med mindre noe annet særskilt fremgår.

Skoleeier må påse at vitnemålsføringen skjer i samsvar med reglene i personopplysningsloven.

Informasjon om krav til fagsammensetning for Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf.
forskrift til opplæringsloven § 1-3, er gitt i rundskriv fra Utdanningsdirektoratet; Udir-1-2022 vedlegg 1.

Minstekravene til generell studiekompetanse og spesielle opptakskrav til høyere utdanning er fastsatt i forskrift nr. 173 om opptak til høyere utdanning av 31. januar 2007.

Bestemmelsene om individuell vurdering er gitt i forskrift til opplæringsloven kapittel 3.

Bestemmelsen om ikke bestått opplæring i R94 er gitt i forskrift til opplæringsloven kapittel 24.

Det er sendt ut retningslinjer om overgangsordninger fra R94 til Kunnskapsløftet til statsforvaltere, fylkeskommuner og videregående skoler fra Kunnskapsdepartementet av 19.09.2006 for vg1, og til statsforvaltere, fylkeskommuner og videregående skoler fra Utdanningsdirektoratet av 10.09.2007 for vg2 og vg3.

Her kan du finne utgåtte retningslinjer

• Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet – 2022
• Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet – 2021
• Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring 2020 (pdf)
• Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring 2019 (pdf)
• Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring 2018 (pdf)
• Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring 2017 (pdf) 

Oversikt over endringer i retningslinjer for føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet 2023

Vi har fjernet eksempelvitnemålene og kompetansebevisene som ligger på Udir.no siden de er utdatert. Vi har foreløpig ingen nye eksempler, men tar sikte på å få inn nye eksempler etter hvert. Vi har også fjernet oversikten over spørsmål fra Vigo, da dette ikke lenger vil publiseres.

Vi har oppdatert henvisningene i skrivet til nytt rundskriv Udir-1-2022 (endret fra Udir-1-2021), endret omtalen av friskoler til privatskoler, og ellers rettet småfeil vi har funnet som ikke har innholdsmessig betydning. Under følger en oversikt over der vi har gjort større endringer, som har påvirket innholdet. De konkrete endringene som er gjort er uthevet med fet skrift.

Punkt 1.3

Vi har lagt til en presisering om føring av halvårsvurdering i orden og adferd i siste avsnitt.

Kompetansebeviset skal vise både standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i fag, og standpunktkarakterer i orden og i adferd og fravær. Kompetansebeviset kan også vise halvårsvurdering etter endt årstrinn for fag som ikke er avsluttet med standpunktkarakter, eller halvårsvurderingen i orden og adferd hvis opplæringen ikke avsluttes. Fag kan også være godkjent etter realkompetansevurdering og i bestemte tilfeller kan det være gitt fritak fraor opplæring/vurdering.

Punkt 1.10

Vi har lagt inn en presisering i punkt 2. og 3.

1. Nytt vitnemål til elever skal skrives ut av den skolen som opprinnelig skrev ut vitnemålet. Dersom skolen for eksempel ikke lenger eksisterer, er det fylkeskommunen der skolen lå som har ansvaret for å skrive ut nytt vitnemål.
2. For privatister som tidligere har fått vitnemål som elev, skal skolen som skrev ut det opprinnelige vitnemålet, også skrive ut det nye vitnemålet til privatisten. Dersom skolen for eksempel ikke lenger eksisterer, er det fylkeskommunen der skolen lå som har ansvaret for å skrive ut nytt vitnemål.

Punkt 2.7

Vi har lagt til et nytt underpunkt om orden og adferd.

Dersom en elev ikke avslutter opplæringen i skole, er det halvårskarakteren fra elevens siste opplæringsår som skal føres.

Punkt 2.11

Vi har fjernet siste setning i siste avsnitt om bytte av juridisk kjønn. Vi har valgt å skille ut dette og omtale det i nytt punkt 2.12, da nytt vitnemål ved bytte av juridisk kjønn ikke er et duplikat.

2.12 Bytte av juridisk kjønn

Fylkeskommunen eller skolen må etter forespørsel utstede nytt vitnemål til en elev eller privatist som har byttet juridisk kjønn. Eleven eller privatisten vil få nytt personnummer, og nytt vitnemål må derfor være påført nytt personnummer og vitnemålsnummer. Dette er ikke et duplikat, men et nytt vitnemål som eleven eller privatisten har rett til å få. Reglene om utstedelse av duplikat gjelder for øvrig.

Punkt 4.2

Vi har fjernet presiseringen i tekstboksen øverst under punktet, som omhandlet at elever ikke kan få førstegangsvitnemål dersom de erstatter et fag med et annet fag innenfor det fastsatte minstekravet til fag- og timefordelingen. Denne presiseringen har gjeldt all føring fra høsten 2017, og vi mener det ikke lenger er behov for denne presiseringen i tekstboks i og med at dette også fremkommer av løpende tekst i punktet.

Punkt 5.4

Vi har lagt til en presisering i teksten under underoverskriften om klage på IV i programfag som inngår i tverrfaglig eksamen, om at bestått eksamen vil bli stående så lenge eleven har standpunktkarakter i ett av programfagene som inngår i eksamenen. Vi har også rettet henvisningen til forskrift til opplæringsloven til § 3-34 tredje ledd (det var tidligere feil henvisning til andre ledd).

Klage på IV (ikke vurderingsgrunnlag) i programfag – tverrfaglig eksamen

Dersom en elev ikke får medhold i klage på vedtak om å ikke fastsette standpunktkarakter i et programfag som inngår i en tverrfaglig eksamen, må personen følge privatistordningen i faget. En allerede bestått tverrfaglig eksamen vil fortsatt bli stående så lenge eleven har bestått standpunktkarakter i ett av programfagene som inngår i den tverrfaglige eksamenen.

Punkt 7.7

Vi har tatt inn en presisering i andre avsnitt om føring av fravær for elever som tar fag fra videregående opplæring på ungdomstrinnet.

På kompetansebeviset, som den videregående skolen utsteder, skal det føres fravær på vanlig måte, jf. pkt. 8.1. Karakterer i orden og adferd skal føres på vitnemålet fra grunnskolen.

Punkt 7.8

Vi har tatt inn en presisering i siste setning i første avsnitt.

Elever som har fullført opplæring i et fremmedspråk i grunnskolen og som begynner med et nytt fremmedspråk i videregående opplæring, skal følge læreplanen for fremmedspråk fellesfag, nivå I. Elever som har fått IV i et fremmedspråk fra grunnskolen, regnes også som at de har fullført opplæringen i fremmedspråk. I tillegg til karakter i fremmedspråk fellesfag, nivå I fører dere FAM46 «Fullført <fagkode> u.tr.». Privatister i fremmedspråk må ta nivå II med 225 timer. Det er ingen ordinær privatistordning i fremmedspråk I+II. Ordningen er kun for elever som har en standpunktkarakter i I+II og som ønsker å forbedre karakterene. Dette vil ikke gjelde elever som har fått IV. De får kun et omfang på 225 timer på vitnemålet/kompetansebeviset. De må ta nivå II i fellesfaget fremmedspråk + et ekstra programfag for å oppfylle kravet til timer.

Punkt 7.10

Vi har tatt inn en presisering i siste setning i første avsnitt.

Elever som gjør omvalg etter opplæringsloven § 3-1 fjerde ledd, skal som hovedregel tas inn som fulltidselev til videregående opplæring. Dette gir en anvisning på prioritet ved inntaket. Det er åpnet for at elever som er tatt inn som fulltidselever, etter inntaket kan omgjøres til deltidselever. Dette vil være aktuelt for omvalgselever som har fått godkjent ett eller flere fag i tråd med forskriften § 1-16. Når en elev har fullført og bestått opplæringen i et fag, skal sluttvurderingen følge eleven helt frem til vitnemål, med mindre eleven tar faget på nytt som privatist, har fått karakteren 1 eller IV eller har tatt faget fra videregående mens han eller hun var elev på ungdomstrinnet. Dere skal føre faget med FAM57 «Beholdt etter omvalg».

Punkt 9.3

Vi har lagt til en del tekst i dette punktet.

Vg1 blir «høyeste nivå» for opplæringen i fremmedspråk fellesfag for elever som iht. tilbudsstrukturen går (godkjente) kryssløp fra vg1 studieforberedende utdanningsprogram til vg2 yrkesfaglige programområder. Dette fører dere på dokumentasjonen med språkets fagkode, omfang for vg1, stiplet linje i rubrikken for standpunkt- og eksamenskarakter og FAM12 «Karakter føres ikke». Det samme gjelder for «Treningslære 1» på vg1 ved kryssløp fra idrettsfag vg1 til IKT-servicefag. Eleven må ha hatt en halvårsvurdering med karakter for at dere kan føre på denne måten. Det er ikke et krav om at dette må være en bestått karakter, men elever med «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) kan ikke få ført faget med FAM12. I rubrikken år skal det stå det året opplæringen i faget ble avsluttet.

For elever som har gått vg1 musikk, dans og drama eller vg1 idrettsfag, og som går kryssløp, skal dere føre 56-timersfaget som erstatter kroppsøving på dokumentasjonen. Disse elevene skal da bare ha 56 timer kroppsøving, og dere fører fagkoden KRO1015. Dersom eleven etter kryssløp fra Vg1 musikk, dans og drama eller Vg1 idrettsfag, tar påbygg til generell studiekompetanse har eleven bare 112 timer kroppsøving, og dere fører da fagkoden KRO1016.

Elever fra vg1 studiespesialisering har avsluttet samfunnsfag, matematikk, naturfag og engelsk på vg1 når de tar kryssløp til vg2 yrkesfag. Dere skal ved slike kryssløp føre fagene med fagkoder og standpunktkarakter (og eksamenskarakter) fra vg1 studiespesialisering.

Elever som tidligere har gått vg1 på ett av de andre studieforberedende utdanningsprogrammene og tar kryssløp, har ikke avsluttet samfunnsfag på vg1 og må derfor ta faget i vg2.

Ved kryssløp fra vg1 studieforberedende utdanningsprogram til vg2 yrkesfag eller ved omvalg fra vg1 studieforberedende utdanningsprogram til vg1 yrkesfag, har ikke elevene avsluttet norsk/norsk for elever med kort botid/norsk for elever med samisk som førstespråk/norsk for elever med tegnspråk med standpunktvurdering. Elever som går et godkjent kryssløp, kan likevel få norskfaget godkjent som likeverdig med norsk/norsk for elever med kort botid/norsk for elever med samisk som førstespråk/norsk for elever med tegnspråk for elever på vg2 yrkesfag, dersom faget har bestått halvårsvurdering fra vg1. Det samme vil gjelde for samisk som første- eller andrespråk og tegnspråk. I slike tilfeller fører dere fagkoden for yrkesfagelever med vurderingsuttrykket GK og FAM52 «Godkjent etter søknad».

Dere skal føre fagkoder og vurdering på tilsvarende måte for elever som gjør omvalg fra studieforberedende til et yrkesfaglig løp og som ikke vil ta faget på nytt.