Matematikk S (MAT04‑02)
Kjerneelement

Utforsking i matematikk S handlar om å leite etter mønster, finne samanhengar og diskutere seg fram til ei felles forståing. Utforsking handlar om å leggje meir vekt på strategiane og framgangsmåtane enn på løysingane. Algoritmisk tenking er viktig i prosessen med å utvikle strategiar og framgangsmåtar for å løyse problem og inneber å bryte ned eit problem i delproblem som kan løysast systematisk. Vidare inneber det å vurdere om delproblema best kan løysast med eller utan digitale verktøy. Problemløysing i matematikk S handlar om å utvikle ein metode for å løyse eit ukjent problem. Det handlar òg om å analysere og omforme kjende og ukjende problem, løyse dei og vurdere om og når løysingane er gyldige.

Ein modell i matematikk S er ei beskriving av verkelegheita i matematisk språk. Kjerneelementet handlar om korleis modellar i matematikk blir brukte for å beskrive natur og samfunn. Modellering i matematikk S er å lage slike modellar. Det handlar òg om å vurdere gyldigheita av og avgrensingane ved modellane, å vurdere modellane i lys av dei opphavlege situasjonane og å vurdere om dei kan brukast i andre situasjonar. Bruksmåtar i matematikk S handlar om kunnskap om korleis matematikk blir brukt i ulike situasjonar, både i og utanfor faget.

Resonnering i matematikk S handlar om å kunne følgje, vurdere og forstå matematiske tankerekkjer. Det inneber å forstå at matematiske reglar og resultat ikkje er tilfeldige, men har klare grunngivingar. Vidare handlar det om å forme ut eigne resonnement både for å forstå og for å løyse problem. Argumentasjon i matematikk S handlar om å grunngi og bevise gyldigheita av framgangsmåtar, resonnement og løysingar.

Representasjonar i matematikk S er måtar å uttrykkje matematiske omgrep, samanhengar og problem på. Representasjonar kan vere konkrete, kontekstuelle, visuelle, verbale og symbolske. Det handlar òg om å forklare og grunngi val av representasjonsform. Vidare handlar det om å omsetje mellom matematiske representasjonar og språket i andre kontekstar og om å veksle mellom ulike representasjonar. Kommunikasjon i matematikk S handlar om å bruke matematisk språk i samtalar, argumentasjon og resonnement.

Abstraksjon i matematikk S handlar om eit formelt symbolspråk og formelle resonnement. Generalisering i matematikk S handlar om å oppdage samanhengar og strukturar og om å ikkje bli presentert for ei ferdig løysing. Vidare handlar det om å utforske omgrep og symbol for å uttrykkje resultat og samanhengar ved å bruke algebra og formålstenlege representasjonar.

Dei matematiske kunnskapsområda dannar kunnskapsgrunnlaget som elevane treng for å utvikle matematisk forståing gjennom å utforske samanhengar innanfor og mellom kunnskapsområda. Kunnskapsområda i matematikk S er knytte til matematisk teori og reelle bruksmåtar.