Fysikk (FYS01‑02)
Kompetansemål og vurdering
Kompetansemål etter fysikk 1
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
- planleggje og gjennomføre forsøk, analysere data og trekkje konklusjonar
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
- vurdere, bruke og lage modellar til å beskrive og føreseie fysiske fenomen
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
- vurdere ulike påstandar og argument om energi og klima i samfunnsaktuelle problemstillingar
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
Kjerneelementet energi og energioverføring handlar om korleis energi alltid er involvert når noko skjer, og at energien er bevart i alle fysiske prosessar. Vidare handlar det om ulike former for energi, korleis energien blir overført mellom objekt, korleis energien går frå ei energiform til ei anna, og korleis energien i dei ulike formene kan bereknast.
- utforske, analysere og beskrive rettlinja rørsle
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
Kjerneelementet krefter og felt handlar om vekselverknaden mellom objekt. Vidare handlar det om korleis analyse av krefter kan brukast for å gjere kvantitative berekningar av rørsla kreftene forårsakar. Det handlar òg om korleis omgrepet felt blir brukt for å modellere og berekne fjernkrefter forårsaka av massar eller ladningar. Kjerneelementet handlar òg om at variasjonar i felt kan overføre energi i form av bølgjer eller indusert spenning.
- forstå samanhengar mellom krefter, rørsle og energi og bruke dei til å gjere berekningar
Kjerneelementet krefter og felt handlar om vekselverknaden mellom objekt. Vidare handlar det om korleis analyse av krefter kan brukast for å gjere kvantitative berekningar av rørsla kreftene forårsakar. Det handlar òg om korleis omgrepet felt blir brukt for å modellere og berekne fjernkrefter forårsaka av massar eller ladningar. Kjerneelementet handlar òg om at variasjonar i felt kan overføre energi i form av bølgjer eller indusert spenning.
- bruke numeriske metodar og programmering til å modellere og utforske rørsle i situasjonar der akselerasjonen ikkje er konstant
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
Kjerneelementet krefter og felt handlar om vekselverknaden mellom objekt. Vidare handlar det om korleis analyse av krefter kan brukast for å gjere kvantitative berekningar av rørsla kreftene forårsakar. Det handlar òg om korleis omgrepet felt blir brukt for å modellere og berekne fjernkrefter forårsaka av massar eller ladningar. Kjerneelementet handlar òg om at variasjonar i felt kan overføre energi i form av bølgjer eller indusert spenning.
- forstå og gjere greie for konsekvensar av at rørslemengd og energi er bevart, og bruke dette i berekningar
Kjerneelementet energi og energioverføring handlar om korleis energi alltid er involvert når noko skjer, og at energien er bevart i alle fysiske prosessar. Vidare handlar det om ulike former for energi, korleis energien blir overført mellom objekt, korleis energien går frå ei energiform til ei anna, og korleis energien i dei ulike formene kan bereknast.
Kjerneelementet krefter og felt handlar om vekselverknaden mellom objekt. Vidare handlar det om korleis analyse av krefter kan brukast for å gjere kvantitative berekningar av rørsla kreftene forårsakar. Det handlar òg om korleis omgrepet felt blir brukt for å modellere og berekne fjernkrefter forårsaka av massar eller ladningar. Kjerneelementet handlar òg om at variasjonar i felt kan overføre energi i form av bølgjer eller indusert spenning.
- utforske korleis energi kan gå frå ei form til ei anna, og vurdere energikvalitet og verknadsgrad i slike overgangar
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
Kjerneelementet energi og energioverføring handlar om korleis energi alltid er involvert når noko skjer, og at energien er bevart i alle fysiske prosessar. Vidare handlar det om ulike former for energi, korleis energien blir overført mellom objekt, korleis energien går frå ei energiform til ei anna, og korleis energien i dei ulike formene kan bereknast.
- gjere greie for samanhengane mellom ladning, spenning og elektrisk energi og utforske effektomsetning i elektriske krinsar
Kjerneelementet energi og energioverføring handlar om korleis energi alltid er involvert når noko skjer, og at energien er bevart i alle fysiske prosessar. Vidare handlar det om ulike former for energi, korleis energien blir overført mellom objekt, korleis energien går frå ei energiform til ei anna, og korleis energien i dei ulike formene kan bereknast.
- forstå omgrepet temperatur og forklare korleis tilført varme til eit system fører til temperaturendring i dette systemet
Kjerneelementet energi og energioverføring handlar om korleis energi alltid er involvert når noko skjer, og at energien er bevart i alle fysiske prosessar. Vidare handlar det om ulike former for energi, korleis energien blir overført mellom objekt, korleis energien går frå ei energiform til ei anna, og korleis energien i dei ulike formene kan bereknast.
- utforske, samanlikne og beskrive stråling frå lekamar med ulik temperatur og overflate
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
- bruke modellar av strålingsbalansen til jorda til å gjere berekningar, og vurdere korleis endringar på jordoverflata og i atmosfæren påverkar denne balansen
Kjerneelementet energi og energioverføring handlar om korleis energi alltid er involvert når noko skjer, og at energien er bevart i alle fysiske prosessar. Vidare handlar det om ulike former for energi, korleis energien blir overført mellom objekt, korleis energien går frå ei energiform til ei anna, og korleis energien i dei ulike formene kan bereknast.
- beskrive ulike atommodellar og drøfte korleis observerbare effektar støttar eller utfordrar dei
Kjerneelementet praksisar og tenkjemåtar i fysikk handlar om korleis naturvitskaplege metodar, eksperiment, teoriar og modellar blir utvikla og brukte. Kjerneelementet handlar òg om å bruke programmering, eksperiment, teoriar og modellar for å forstå fysiske samanhengar og fenomen. Vidare handlar det om å bruke og veksle mellom ulike representasjonsformer for å belyse og forstå teoriar og modellar.
Kjerneelementet materie, tid og rom handlar om byggjesteinane i naturen og korleis desse opptrer i tid og rom og til saman utgjer heile den fysiske verda vår. Vidare handlar det om utviklinga av dei teoretiske modellane og tenkjemåtane som blir brukte for å beskrive og forklare oppbygginga av alt, frå det minste til det største i universet.
- forstå omgrepet fusjon og vurdere korleis ulike grunnstoff kan dannast når stjerner lever, kolliderer og døyr
Kjerneelementet energi og energioverføring handlar om korleis energi alltid er involvert når noko skjer, og at energien er bevart i alle fysiske prosessar. Vidare handlar det om ulike former for energi, korleis energien blir overført mellom objekt, korleis energien går frå ei energiform til ei anna, og korleis energien i dei ulike formene kan bereknast.
Kjerneelementet materie, tid og rom handlar om byggjesteinane i naturen og korleis desse opptrer i tid og rom og til saman utgjer heile den fysiske verda vår. Vidare handlar det om utviklinga av dei teoretiske modellane og tenkjemåtane som blir brukte for å beskrive og forklare oppbygginga av alt, frå det minste til det største i universet.
Undervegsvurdering
Undervegsvurderinga skal bidra til å fremje læring og til å utvikle kompetanse i fysikk 1. Elevane viser og utviklar kompetanse i faget når dei bruker fagomgrep, teoriar og modellar til å beskrive, forklare og drøfte samanhengar i og mellom fysiske fenomen. Elevane viser og utviklar òg kompetanse når dei reflekterer over korleis fysikken blir brukt i praktiske situasjonar og i situasjonar i samfunnet. Elevane viser og utviklar òg kompetanse gjennom ei utforskande tilnærming til faget der dei planlegg, gjennomfører og presenterer eigne forsøk og undersøkingar. Vidare viser og utviklar elevane kompetanse når dei argumenterer for metodeval, reflekterer over funn og kritisk vurderer kjelder og informasjon.
Læraren skal leggje til rette for elevmedverknad og stimulere til lærelyst ved å ta i bruk varierte metodar der elevane arbeider praktisk og utforskande og blir oppmuntra til å bruke fagomgrep, teoriar og modellar i samarbeid med andre. Læraren skal vere i dialog med elevane om utviklinga deira i å bruke kompetanse i fysikk 1 i resonnement, i argument og i praktisk arbeid. Elevane skal få høve til å prøve og feile. Med utgangspunkt i kompetansen elevane viser, skal dei få høve til å setje ord på kva dei opplever at dei får til, og reflektere over si eiga faglege utvikling. Læraren skal gi rettleiing om vidare læring og tilpasse opplæringa slik at elevane kan bruke rettleiinga for å utvikle kompetansen sin i fysikk 1.
Standpunktvurdering
Standpunktkarakteren skal vere uttrykk for den samla kompetansen eleven har ved avslutninga av opplæringa etter fysikk 1. Læraren skal planleggje og leggje til rette for at eleven får vist kompetansen sin på varierte måtar som inkluderer forståing, refleksjon og kritisk tenking, i ulike samanhengar. Læraren skal setje karakter i fysikk 1 basert på kompetansen eleven har vist ved å bruke kunnskapar og ferdigheiter i faget til å utforske fysiske fenomen, formidle samanhengar og argumentere for og kritisk vurdere løysingar på ulike faglege problem, både skriftleg, munnleg og praktisk.