Hovedområder
Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.
Engelsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram/Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram.
Oversikt over hovedområder:
Årstrinn | Hovedområder | |||
1.– 10. | Språklæring | Direkte kommunikasjon | Skriftlig kommunikasjon | Kultur, samfunn og litteratur |
Språklæring
Hovedområdet språklæring dreier seg om hva det innebærer å lære et nytt språk, å lære det engelske språket, gjerne i ulike modaliteter, og om å se sammenhenger mellom engelsk og andre språk. Det omfatter kunnskap om språket og innsikt i egen språklæring. Å kunne vurdere egen språkbruk og eget kommunikasjonsbehov, velge egnede språkmodaliteter, vurdere egne læringsbehov og velge egnede strategier og arbeidsmåter er nyttig for å lære og bruke det engelske språket.
Direkte kommunikasjon
Hovedområdet direkte kommunikasjon dreier seg om samhandling i nåtid og å oppfatte, forstå og bruke det engelske språket, gjerne i ulike modaliteter. Det handler om valg og bruk av ulike kommunikasjonsstrategier og modaliteter som engelsk talespråk og/eller britisk eller amerikansk tegnspråk, eller engelsk skriftspråk og IKT avhengig av egne preferanser og tilpasset mottaker og formål.
Hovedområdet innebærer lytting, munnavlesing, avlesing av tegn eller lesing, samt å uttrykke seg gjennom tale eller produksjon av tegn eller skrift. Det forutsetter utvikling av et tegnforråd på BSL/ASL og/eller ordforråd og bruk av idiomatiske strukturer og grammatikk i oppbyggingen av setninger, og kunnskaper og ferdigheter i praktisk språkbruk i ulike kommunikasjonssituasjoner.
Hovedområdet omfatter også deltagelse på ulike sosiale arenaer, blant hørende og hørselshemmede, der å forstå og bruke et økende antall sjangere og uttrykksformer står sentralt for sosial deltagelse og tilegnelse av kunnskap. Å vise høflighet og hensyn til gjeldende omgangsformer i ulike språkhandlinger er her et viktig element.
Bruk av ulike medier og utvikling av et språklig repertoar på tvers av fag, emner og gjerne språkmodaliteter er sentrale i dette hovedområdet.
Skriftlig kommunikasjon
Hovedområdet skriftlig kommunikasjon dreier seg om å forstå og bruke det engelske språket ved å lese og skrive og å bruke hensiktsmessige lese- og skrivestrategier.
Hovedområdet omfatter å lese varierte typer tekster på engelsk for å stimulere til leseglede og opplevelse, og for å forstå og tilegne seg kunnskap. Det innebærer mengdelesing som fremmer språkforståelse og tekstkompetanse. Lesing av ulike typer tekster kan legge grunnlag for personlig vekst, modning og kreativitet og gi inspirasjon til egen tekstskaping.
Hovedområdet omfatter også å skrive engelske tekster i ulike kommunikasjonssituasjoner for å stimulere til skriveglede og opplevelse, og for å forstå og tilegne seg kunnskap. Dette dreier seg også om tilpasning av språket til formål og mottaker, blant annet gjennom å skille mellom formelt og uformelt skriftlig språk. Hovedområdet innebærer å utvikle ordforråd og bruke rettskriving, idiomatiske strukturer og grammatiske mønstre i skrift. Det omfatter også å skape struktur og sammenheng i tekster.
Bruk av ulike medier og ressurser, og utviklingen av et språklig repertoar på tvers av fag og emner er sentrale i dette hovedområdet.
Kultur, samfunn og litteratur
Hovedområdet kultur, samfunn og litteratur dreier seg om kulturforståelse i vid forstand. Det tar utgangspunkt i engelskspråklige land og dekker sentrale emner om samfunnsliv, litteratur og andre kulturuttrykk blant hørende og hørselshemmede. Hovedområdet dreier seg også om å tilegne kunnskap om engelsk som et verdensspråk med mange bruksområder.
Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av litterære tekster, fagtekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres levesett og kulturer.
Kjennskap til tegnspråk som benyttes i engelskspråklige land, sammen med opplevelsen av ulike kulturelle uttrykk laget av døve fra engelskspråklige land, setter egen identitetsbygging og kulturell tilhørighet inn i et videre perspektiv.
Side 2 Av 11