Professor Asta Cekaite ved Linköpings universitet i Sverige har tidligere studert barns gråt i barnehagen. Da fant hun at når barna gråter, skyldes det gjerne konflikter som oppstår under lek. Barna kan for eksempel krangle om hvem som skal ha en bestemt leke, eller hvem som skal få være med i leken.
Men hvordan blir slike konflikter løst i barnehagen?
Cekaite ønsket å finne ut mer om dette.
Ett mønster gikk igjen
I denne studien deltok 45 barn mellom tre og fem år og ti ansatte i tre svenske barnehager.
Cekaite brukte video for å dokumentere hverdagslige situasjoner. Hun og kollegene filmet rundt 90 situasjoner der gråt og konflikter oppsto i barnegruppene.
««Personalet skal støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner.»»Rammeplan for barnehagen
«Hva har skjedd?»
Forskerne så at personalet ikke grep inn i en konflikt med det samme den oppsto. Først ville de la barna forsøke å håndtere den selv.
– Personalet legger merke til hva som skjer, men venter litt med å gripe inn, forteller Cekaite.
– Etter en tid spør gjerne en av de ansatte: «hva har skjedd?» eller «hvordan går det?». Da forteller ofte det ene barnet. Det følges gjerne opp med at den ansatte ber det andre barnet fortelle fra sitt perspektiv.
Til slutt foreslår gjerne den barnehageansatte en løsning. Samtidig hører hen med begge partene i konflikten om de har forslag til justeringer av denne løsningen. Avslutningsvis ber den ansatte begge barna om å bekrefte løsningen som er foreslått.
Den andres perspektiv
Ofte sier ikke barna så mye. Da stiller den ansatte flere ledende spørsmål, registrerte Cekaite. Slik oppmuntres det ene barnet til å fortelle og det andre barnet til å lytte.
– Disse spørsmålene leder gjerne fram til en viss type moral som handler om hvordan det er riktig å oppføre seg, uten at det blir sagt rett ut. Hva som er rett eller galt, ligger implisitt i den ansattes spørsmål.
Cekaite er særlig opptatt av hvordan personalet gjennom spørsmålene forsøker å lære barna å ta hensyn til den andres perspektiv.
Den svenske forskeren har tidligere gjort en lignende studie i en barneskole. Der så hun det samme mønsteret.
– Jeg tror jeg kan si jeg har funnet noe som kjennetegner hvordan svenske lærere og barnehagelærere håndterer barns konflikter.
Retten til å delta
Cekaite ser sine funn i sammenheng med noe hun mener er en sterk norm i det svenske samfunnet, nemlig retten til å delta.
At dette mønsteret gjør seg gjeldende allerede i opplæringen av de yngste barna, mener hun handler om en form for sosialisering som vektlegges sterkt i Sverige. Det handler også om å fremme likeverd og likestilling i barnehagen, skolen og samfunnet.
Den svenske forskeren poengterer at det å kunne se noe fra et annet menneskes perspektiv kan være en viktig side ved all konfliktløsning.
Kulturelle forskjeller
Cekaite og kollegene hennes har gjort en tilsvarende studie i barnehager i Japan.
Der så de at barnehagepersonalet forsøkte å løse konfliktene mellom barna på en annen måte enn i Sverige. Personalet gikk mer direkte til løsningen på konflikten og hoppet over rundene med spørsmål.
– De japanske barnehageansatte kom raskere til «regelverket». Her var ikke konflikter noe å forhandle om. Barna skulle følge reglene i barnehagen, forteller Cekaite.
– Slik speiler barnehagenes praksis kulturen i et samfunn. Samfunnets kultur og normer får betydning også for de yngste samfunnsborgerne.
Voksenstyrt også i Sverige
Cekaite mener at den svenske modellen for konfliktløsning fungerer bra.
– Samtidig må vi innse at måten å håndtere konflikter på er ganske styrt av voksne også hos oss, men det skjer mer i det skjulte.
Forskeren forklarer at det ligger et bestemt moralsk syn innebygget i det den svenske barnehageansatte gjør overfor barna.
Cekaite trekker også fram at denne typen konflikthåndtering, hvor man stiller barna mange spørsmål, bygger på et syn på barn som svært kompetente aktører. Tanken er at selv små barn vil være i stand til å delta i konfliktløsning.
– Men for en treåring kan det kanskje bli litt for mange spørsmål, påpeker hun.
– En treåring er ofte ikke interessert i å snakke om det samme tre–fire ganger. Den verbale deltakelsen kan være minimal. Ofte går barnet raskt videre og glemmer det som har skjedd, rapporterer Cekaite med bakgrunn i videoene hun har studert.
Tips fra forskeren
- Hvis det oppstår konflikt mellom barn,for eksempel i lek, kan personalet forsøke å bli med barna i leken. På den måten kan barn som har blitt ekskludert, bli inkludert.
- Skap en rolig stemning. Ta gjerne de involverte barna eller det gråtende barnet med til et roligere sted når en konflikt oppstår.
- Etter at konflikten har lagt seg, kan personalet hjelpe barna med å starte en ny aktivitet, men ikke nødvendigvis sammen med barna som var med i konflikten. Det er ikke alltid barna blir venner igjen umiddelbart.
Kilde: Asta Cekaite
Skrevet av Siw Ellen Jakobsen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet
Kilde
Triadic conflict mediation as socialization into perspective taking in Swedish preschools. Linguistics and Education, 100753. https://doi.org/10.1016/j.linged.2019.100753