Elin Reikerås, professor ved Universitetet i Stavanger, har nemlig funnet noe interessant som kan være til hjelp i barnehagen: De barna som er gode til å leke, blir gjerne også gode med tall, størrelser og former.
– Matematikk i barnehagen handler ikke om regning eller hvilket svar som er rett eller galt. Det handler om nettopp antall, rom og form, forteller Elin Reikerås.
Mye matematikk tidlig i livet
Det er mye tall, former, størrelser og telling i de fleste barns liv. Det er det allerede fra svært tidlig alder.
Matematikk er ikke bare noe barna trenger en gang i framtiden, understreker professoren i Stavanger.
– Små barn har alltid holdt på med matematikk. De er veldig opptatt av det både i lek og i hverdagsliv. De bruker det her og nå.
Det var da Reikerås oppdaget at nesten ingen tidligere hadde forsket på sammenhengen mellom hvor god et barn er til å leke, og ferdigheter i matematikk, at hun ville undersøke dette nærmere.
Matematikere leker, de også
Antall, rom og form er en del av fagområdene i barnehagen. Samtidig er nysgjerrighet og lek to viktige stikkord.
Selv er Elin Reikerås utdannet matematiker, og hun leker i faget sitt hele tiden.
– Vi matematikere leker med tallene for å få regnestykket til å gå opp eller finne mønstre og sammenhenger. Lek og fantasi er det som bringer matematikken framover, mener hun.
Observerte 1 000 barn
Studien til Reikerås er en del av Stavangerprosjektet. Forskerne har hatt som mål å få kunnskap om barns utvikling fra de er to og et halvt år til de er ti. Over 1 000 barn har deltatt.
Reikerås studerte de yngste barna i denne studien. De ble observert i barnehagen i tre måneder. Personalet hadde da fått opplæring i å bruke kartleggings- og observasjonsverktøy som skulle brukes i forskningen.
Personalet i barnehagene observerte hva barna mestret, delvis mestret og enda ikke mestret av matematiske ferdigheter under leken.
Klarte for eksempel toåringene å skille mellom begreper som stor og liten? Hva som er opp, og hva som er ned? Hvilket objekt som befinner seg i midten? Klarte de å sortere klosser etter størrelse eller farger? Brukte de tallord?
Hvem er størst i barnehagen?
Prosjektet viste at de alle fleste barna tidlig er opptatt av orden og system.
– De yngste barna er opptatt av å klassifisere objekter, for eksempel hva som er en hund eller en katt.
Klassifisering er viktig for at små barn skal forstå verden rundt seg, mener Reikerås.
Når barna blir litt eldre, kan de skille mellom trekanter og firkanter, og de blir opptatt av å vise med fingrene hvor mange år de er.
– Leif er større enn meg
En jente sa til forskeren: «Jeg er størst i barnehagen, men Leif er større enn meg». Da forskeren spurte om jenta kunne forklare dette, sa hun: «Jeg har bursdag før Leif, men Leif er høyere enn meg.»
– Barna er veldig opptatt av hvem som er størst i barnehagen, forteller Reikerås.
Barn er også opptatt av plassering. For eksempel kan eventyret om de tre bukkene Bruse brukes til å reflektere sammen med barna over plassering, rekkefølge, størrelse og antall. Trollet ligger under broen, og de tre bukkene – i forskjellige størrelser – går over den. Det er mye matematikk i dette, mener Reikerås.
Lek og matematikkferdigheter
Noe av det mest spennende forskeren fant i denne studien, var at barna som har kommet langt i utviklingen av lekeferdigheter, også har kommet lengst i utviklingen av ferdigheter i matematikk.
Dette er et viktig funn, mener Reikerås. Det forteller oss nemlig noe om hvordan vi bør tenke om matematikk, både i barnehagen og i skolen.
«Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende.»Rammeplan for barnehagen
– Å styrke barnas lek er en måte å styrke deres matematikkferdigheter – og motsatt. Derfor må vi jobbe med begge deler samtidig.
Her kan også skolen ha noe å lære, mener Reikerås.
Ulike former for lek
I Stavangerprosjektet ble barna i barnehagene observert i ulike former for lek. De lekte sammen og alene. De bygde med klosser, og de lekte «late-som-lek». Den formen for lek toåringene behersket dårligst, var regellek, som gjemsel og spill, fant forskeren.
Da forskeren undersøkte hva slags lekferdighet som hadde tettest sammenheng med barnas ferdigheter i matematikk, fant de at det var å kunne leke sammen med andre. Men også det å kunne leke alene eller parallelt med andre var en viktig ferdighet, forteller Reikerås.
– For å kunne samspille med andre barn må du også kunne trekke deg tilbake og gå inn og ut av leken.
Den ansatte er viktig
Forskeren mener at funnene bekrefter det rammeplan for barnehagen sier: Barnehagen skal legge til rette for matematiske erfaringer gjennom å berike lek og hverdag med matematiske ideer og utdypende samtaler.
– Den formelle læringen, å sitte rundt et bord og regne eller lære navn på former, er ikke en arbeidsmåte som egner seg i barnehagen. I barnehagealder skal matematikk læres gjennom lek, sier Reikerås.
– Det er viktig å ikke jobbe atskilt med matematikk. Det må innlemmes i det man ellers holder på med i barnehagen, forteller hun.
«Fagområdet omfatter lekende og undersøkende arbeid med sammenligning, sortering, plassering, orientering, visualisering, former, mønster, tall, telling og måling.»Rammeplan for barnehagen
Å dekke et bord
Det betyr også mye for barnas læring at en ansatt er til stede og støtter, sier forskeren.
Hun nevner borddekking som eksempel på en hverdagsaktivitet som er fin for å lære barna matematikk.
Barna må dekke på til alle, telle og finne ut hva som trengs på bordet. Men det er forskjell på å be en treåring og en femåring om å dekke et bord, påpeker Reikerås.
Når et bord skal dekkes, kan de ansatte støtte og utfordre barnas matematikk slik at alle kan strekke seg og lære mer.
Skrevet av Siw Ellen Jakobsen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Kilde
Reikerås, E. (2020). Relations between play skills and mathematical skills in toddlers. ZDM – Mathematics Education. https://doi.org/10.1007/s11858-020-01141-1