Opplæringstilbudet til barn og unge fra Ukraina – dybdeintervjuer
Kunnskap om opplæringstilbudet til ukrainske flyktninger
Utdanningsdirektoratet arbeider kontinuerlig for å skaffe et godt kunnskapsgrunnlag om opplærings- og barnehagetilbudet til nyankomne flyktninger. Siden mai 2022 har vi gjennom Statsforvalternes fellestjeneste (STAF) innhentet kunnskap om grunnskoletilbudet til ukrainske barn og unge som ankommer Norge, og i september 2022 ble også spørsmål om barnehagetilbudet inkludert i undersøkelsen. Det er frivillig for kommunene å rapportere gjennom STAF, og vi har i gjennomsnitt en svarprosent på ca. 70 prosent. Fra og med uke 45 publiseres disse rapportene om ukrainske flyktninger i barnehage og skole på udir.no.
STAF-rapporteringen viser overordnet sett at kommunene selv vurderer at de gir et tilfredsstillende tilbud innen rimelig tid (flesteparten innen én måned etter ankomst). Rapporteringen er likevel ikke egnet til å gi nærmere beskrivelser av tilbudene som gis, og de muligheter og utfordringer kommunene opplever i arbeidet. Utdanningsdirektoratet har derfor ønsket å utdype bildet ved å innhente kommunenes egne beskrivelser gjennom kvalitative intervjuer. Målsetningen med dypdykket har vært å få mer inngående kunnskap om hvordan kommunene vurderer situasjonen og egen kapasitet, hvilke tilbud som gis, hvilke utfordringer kommunene står overfor og hvilke grep kommunene gjør for å håndtere utfordringene.
I tillegg til datainnsamlingen nevnt over, gjennomførte Utdanningsdirektoratet også en spørreundersøkelse til fylkeskommunene høsten 2022. Den omhandlet tilbudet i videregående opplæring til nyankomne fra Ukraina. Undersøkelsen viser at fylkeskommunene har ulik praksis for inntak underveis i skoleåret, og for hva slags tilbud de gir. På undersøkelsestidspunktet (november 2022), fikk ca. 200 elever et tilbud i ordinær videregående opplæring (etter oppll. § 3-1). Ca. 700 fikk andre typer tilbud i fylkeskommunens regi, men utenfor den ordinære tilbudsstrukturen i videregående opplæring – som kombinasjonstilbud, opplæring i norsk og samfunnskunnskap eller lignende. God informasjon om både fylkeskommunenes og kommunenes praksis er viktig for å sikre gode overganger og identifisere eventuelle mangler i tilbudene. Flyktninger fra Ukraina var også tema i Spørsmål til Skole-Norge og Spørsmål til Barnehage-Norge høsten 2022. Her ble kommunene og fylkeskommunene spurt om tilgang på relevant kompetanse. Rapportene fra spørringene inngår i det samlede kunnskapsgrunnlaget.
Vi vil også fremheve særlig to pågående forskningsprosjekter som gir kunnskap om opplæringstilbudet til nyankomne. NIFU har siden 2021 jobbet med et oppdrag fra Utdanningsdirektoratet om nyankomne elevers opplæringstilbud, og publiserte nylig rapporten Norskinnlæring, faglig utvikling og nye venner – er det mulig på samme tid? Delrapport fra prosjektet Forskning på opplæringstilbud til nyankomne elever. NOVA undersøker på oppdrag fra IMDi barns erfaringer med bosettings- og integreringsprosessen, og publiserte nylig rapporten Barn med fluktbakgrunn – tiltak for inkludering og tilhørighet. Delrapport 1: Gjennomgang av virkemiddelapparat rettet mot flyktningfamilier med barn. Begge rapportene inkluderer noen første erfaringer med mottak av nyankomne elever fra Ukraina.
Dette dypdykket gir et øyeblikksbilde av hvordan tre utvalgte kommuner, barnehager og skoler vurderte opplæringstilbudet til ukrainske barn og unge i desember 2022 og januar 2023. Kapittel 2 omhandler den praktiske gjennomføringen av dypdykket. Kapittel 3–5 er deskriptive, og gjenforteller historiene fra intervjuene. Kapittel 6 handler om tiden fremover og hvilke utfordringer henholdsvis kommuner, barnehager og skoler møter i arbeidet med å kunne gi et godt opplæringstilbud. I kapittel 7 gjengir vi forslag til tiltak som kom frem i intervjuene.