Individuell vurdering Udir-5-2016

Bestemmelsens første ledd viser til fylkeskommunens overordnede ansvar og til at prøvekandidatene skal gjøres kjent med de reglene som gjelder. Det mer detaljerte regelverket kommer frem andre steder i forskriften og i læreplanverket.   I § 3-48 andre ledd første punktum er den nye hovedregelen om at prøven må holdes før læretiden og kontrakten utløper fastsatt. Det presiseres at fag- og svenneprøven og praksisbrev- og kompetanseprøven som hovedregel skal avholdes «før utløpet av læretida». Begrepet «hovedregel» viser til at det kun vil være i spesielle tilfeller at prøven kan avholdes etter at læretiden har utløpt, ellers må læretiden forlenges. I bestemmelsens andre ledd første punktum presiseres det også at prøven kan avholdes inntil tre måneder før læretiden er ute, men ikke tidligere. I andre ledd andre punktum er det tatt inn at selv om prøven avholdes før læretidens slutt må kandidaten fullføre læretiden etter kontrakten for å få dokumentasjon. 

I andre ledd tredje punktum står det at dersom læretiden forlenges, f.eks. ved sykdom eller behov for mer opplæring før prøven, skal dette gjøres ved avtale. Dette er gjort av hensyn til kandidatenes rettssikkerhet. Det er en forutsetning at fylkeskommunen, som for alle andre kontrakter, godkjenner en slik forlengelse. Vi understreker at kandidatene uansett vil ha rett til å gå opp til prøven dersom de har fullført den opprinnelige læretiden.

At prøven «normalt» skal gjennomføres i bedriften der lærlingen, lærekandidaten, praksisbrevkandidaten eller kandidaten for fagbrev på jobb har hatt hoveddelen av opplæringen, indikerer at dette er hovedregelen, men at det åpnes for unntak. I andre punktum står det at fylkeskommunen etter råd fra prøvenemnda kan velge at prøven skal avholdes et annet sted. Det vil altså være mulig å kombinere prøve i bedrift og et annet sted, f.eks. på prøvestasjon. Dette er særlig aktuelt dersom en del av prøven ikke lar seg gjennomføre i bedrift. Samlet sett må uansett prøven utgjøre en helhet. At prøven skal tilpasses virksomheten gjør at lærlingen skal få vise hva han/hun har jobbet mest med, men kandidaten må fortsatt vise kunnskap om hele bredden i lærefaget etter læreplanen.

Nytt i 2018: bestemmelsen er ny. Den gjelder både for fag- og svenneprøve (tidligere § 3-48), praksisbrevprøve og kompetanseprøve (tidligere § 3-49). Kandidater for fagbrev på jobb er tatt inn i bestemmelsen.

Bestemmelsen viser hvem som har ansvar for å melde opp de ulike kandidatene til prøven. Melding skal sendes til fylkeskommunen der lærekontrakten ble registrert for lærlinger, praksisbrevkandidater, kandidater for fagbrev på jobb og lærekandidater, og til fylkeskommunen der skolen ligger for elever. Det er presisert at bestemmelsen gjelder melding til fag-, svenne-, praksisbrev- eller kompetanseprøve for første gang. Melding for andre gang reguleres i ny § 3-58.

I nytt siste punktum står det at fylkeskommunen skal kontakte bedriften og etterlyse oppmelding dersom de ikke har mottatt denne senest innen to måneder før kontraktstiden er ute og prøven normalt skal avholdes. Dette er også nytt.

Kandidater for fagbrev på jobb er tatt inn i bestemmelsen. Det følger av tredje ledd at de skal ha bestått en eksamen før lærebedriften kan melde dem opp til prøven. At kandidater for fagbrev på jobb skal ha en slik eksamen er fastsatt i læreplanene.

Nytt i 2018: Bestemmelsen er ny og erstatter tidligere § 3-50. Kandidater for fagbrev på jobb er tatt inn i bestemmelsen.

Første ledd i bestemmelsen viser til at alle fag og eksamener som hovedregel må være bestått før en lærling eller elev kan gå opp til fag- eller svenneprøven. Antall år, fag og eksamener som kreves på de ulike utdanningsprogrammene er fastsatt i læreplanverket og tilbudsstrukturen.

Andre ledd første og annet punktum er likt som i tidligere § 3-51. Der står det at lærlinger og elever som har fulgt opplæringen, men ikke har bestått i inntil to fellesfag, kan få gå opp til fag- eller svenneprøven. Tilsvarende gjelder praksisbrevkandidater som ikke har bestått i ett fellesfag. Tredje punktum viser til at de må bestå faget/fagene innen to år for å få dokumentasjonen dersom det ikke foreligger vedtak etter ny § 3-44a. Dersom det foreligger et slikt vedtak om unntak er det ikke et krav at faget/fagene må bestås, og fristen på to år gjelder ikke.

Nytt i 2018: bestemmelsen er ny og erstatter tidligere § 3-51.

Nytt i 2018: Eksamensordningene som tidligere sto i § 3-52 til § 3-54 er opphevet og tatt inn i læreplanene for fag.

I første ledd første punktum er det fastsatt at praksiskandidater selv må melde seg opp til fag- eller svenneprøven, at de må melde seg til fylkeskommunen, og at fylkeskommunen fastsetter frister. Andre, tredje, fjerde og femte ledd i den tidligere bestemmelsen er opphevet og reguleres nå i læreplanene. Første ledd nytt andre punktum fastsetter at praksiskandidater må ha bestått en eksamen før de melder seg til fag- eller svenneprøven, dersom det følger av læreplanverket. Her ble det i 2017 vedtatt noen unntak for de som har bestått fagene tidligere. Unntakene er også tatt inn i læreplanene.

Prøvenemnda kan be kandidaten om forslag til hvor og hvordan prøvene kan gjennomføres. Praksiskandidaten må betale prøveavgift. Dette er flyttet fra tidligere § 3-55 sjette og åttende ledd.

Nytt i 2018: bestemmelsen er ny, og erstatter tidligere § 3-55. Eksamen for praksiskandidater er tatt inn i læreplanene for fag. 

Første ledd viser til at det er fylkeskommunen som oppnevner og administrerer prøvenemnda. Dette følger også av opplæringsloven § 4-8. Nemnda skal ha minst to medlemmer. Fylkeskommunen kan velge å oppnevne flere. Medlemmene skal ha formell faglig kompetanse innen fagområdet. Dette kan være fag- eller svennebrev i faget, eller annen relevant kompetanse. Så langt det er mulig skal medlemmene også ha oppdatert arbeidslivserfaring i faget. Fylkeskommunen avgjør om kravene er oppfylt.

I bestemmelsens første ledd tredje punktum, er det tatt inn at fylkeskommunen skal sikre at nemnda har «tilfredsstillande kompetanse til å vurdere prøva». Dette er ikke et krav om lærerutdanning. Det holder at medlemmet før arbeidet starter har gjennomgått en skolering fra fylkeskommunen. Ordlyden i bestemmelsen er endret til «kompetanse til å vurdere prøva». Dette fremstår som mindre omfattende enn «vurderingsfaglig kompetanse» (som var ordlyden før høsten 2018), og er i mindre grad egnet til å skape misforståelser.

Fylkeskommunen skal innhente forslag til prøvenemndsmedlemmer fra partene i arbeidslivet, og andre hvis det er nødvendig.

Medlemmene av nemnda skal være eksterne. Det vil si at de normalt ikke skal være ansatt på det stedet der kandidaten har fått opplæring.

Nytt i 2018: Bestemmelsen er ny, og tilsvarer i stor grad tidligere § 3-56.

Prøvenemnda har ansvar for utformingen av fag- og svenneprøven. Lærebedriften (eventuelt skolen ved Vg3 i skole) kan komme med forslag til arbeidsoppgaver. Det er ingen plikt for bedriften å komme med forslag, og prøvenemnda velger om den følger forslagene.

I andre ledd vises det til at kandidatene skal bli vurdert opp mot læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget. Alle kompetansemålene i læreplanen for opplæring i bedrift kan prøves.

Det står ikke lenger i bestemmelsen at arbeidsoppgavene skal reflektere kravene til faglig kompetanse. Vi mener at dette er overflødig, og allerede følger av bestemmelsens første ledd.

Tidligere sto det at prøvenemnda har ansvar for at «kandidaten sin kompetanse i faget blir prøvd på forsvarleg måte». Forsvarlighetskravet skulle tolkes som et krav om bred prøving, og at prøvingen varegnet til å vise om kandidaten hadde den nødvendige kompetanse for yrkesutøvelse innenfor lærefaget. Hva som lå i begrepet «forsvarleg måte» var uklart. I et nytt tredje punktum er ordlyden derfor endret til at «prøvenemda skal syte for at kandidaten får vist om han eller ho har den kompetansen som skal til for å få fag- eller sveinebrev i faget.»

For å forenkle bestemmelsen har vi tatt ut tidligere tredje ledd første punktum og deler av andre punktum. Vi anser disse som overflødige, sett i sammenheng med resten av ny § 3-53.

Oppramsingen i punkter i tredje ledd er fjernet for at oppgaven i større grad skal ses på som en helhet. Ordlyden som fastsetter at planlegging av oppgaven, gjennomføring, egenvurdering og dokumentasjon av eget arbeid er det sentrale i prøven er noe omformulert. Dette er presiseringer som ikke vil føre til realitetsendringer. Forberedelser som må gjøres på forhånd vil vanligvis ikke være en del av prøven og vurderingsgrunnlaget.

De tidligere bestemmelsene om tidsrammen for prøven er forenklet. I nytt fjerde ledd første punktum står det at prøven må være tilpasset til tidsrammen gitt i læreplanen, slik at kandidaten kan utføre et arbeid av god kvalitet. Tidligere sjette ledd andre punktum om hjelpemidler blir stående uforandret i nytt fjerde ledd andre punktum.

I bestemmelsens femte ledd har vi føyd til «kandidaten» for å presisere at samtalen ikke bare kan brukes til avklaringer fra prøvenemndas side, men at det også er en mulighet for kandidaten til å spørre og få vist kompetansen sin. Det er også presisert at samtalen brukes der det er behov. Hvis ingen av partene har behov for en slik samtale, er det ikke krav om å ha den. Det har vært uklart hva som kan tas opp i samtalen. En oppsummerende samtale skal avklare spørsmål som har oppstått under prøven. Den skal altså tjene som hjelp til faglig avklaring av det prøvestykket kandidaten har utført. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom nemnda er i tvil om hvilken karakter kandidaten skal ha. Det er ikke slik at denne samtalen skal introdusere kandidaten for et nytt tema.

I siste ledd kommer det frem at prøvenemnda skal utarbeide et grunnlag for vurdering av arbeidet til kandidaten. Dette utarbeides samtidig med prøven. Det skal komme frem av dette grunnlaget hva som forventes for å få ulike karakterer, og kandidatene skal gjøres kjent med hovedpunktene.

Nytt i 2018: Bestemmelsen er ny, og erstatter tidligere § 3-57.

Alle medlemmene i prøvenemnda skal være til stede både ved prøvestart og prøveslutt. Ved prøvestart skal prøvenemnda levere oppgaven til kandidaten.

I tidligere § 3-58 første ledd tredje punktum fremkom det at prøvenemda ikke kan delegere ansvaret for å vurdere kandidaten til tilsynspersoner. Denne setningen tas ut, men ivaretas ved at det står i nytt første ledd fjerde punktum at prøvenemnda selv skal vurdere kandidatens arbeid. Dette vil ikke føre til noen realitetsendring.

Fylkeskommunen er ansvarlig for å føre tilsyn under prøven. For å presisere fylkeskommunens helhetlige ansvar som skoleeier er det føyd til «for å sikre at prøva blir heldt i tråd med føresegnene».

Prøvenemnda skal dokumentere gjennomføringen i en protokoll. Denne skal være utfyllende, slik at den kan brukes ved en eventuell klage.

Nytt i 2018: Ny § 3-54 erstatter tidligere § 3-58.

Prøvenemnda skal vurdere kompetansen kandidaten viser på fag- eller svenneprøven, og skal sette karakter. Karakteren skal vise i hvilken grad målene i læreplanen for opplæring i bedrift i lærefaget er oppnådd. Andre forhold skal ikke trekkes inn. Karakterskalaen er bestått meget godt, bestått og ikke bestått, se § 3-4 siste ledd.

Når fylkeskommunen oppnevner medlemmer, skal de bestemme hvem som avgjør karakteren når nemnda er uenige.

Nytt i 2018: Bestemmelsen er flyttet fra § 3-59 til § 3-55. Det er ingen endringer i ordlyden.

Opplæringsloven § 4-1 tredje ledd hjemler bestemmelsen om krav til praksistid for kandidater for fagbrev på jobb. Bestemmelsen regulerer både hva som kan godkjennes som praksis og samlet praksistid før kandidaten kan gå opp til fag- og svenneprøven.  

I første ledd er det fastsatt at kandidater for fagbrev på jobb kan gå opp til fag- og svenneprøven på bakgrunn av allsidig praksis og opplæring. Ved å bruke begrepet «allsidig praksis» innebærer det at praksisen henviser til det aktuelle lærefaget (Vg3-læreplanen). Det er et kjent begrep som også brukes for praksiskandidater. Samlet krav til praksistid og opplæring skal ta utgangspunkt i lengden på lærefaget. Videre skal fylkeskommunen ha ansvar for å godkjenne praksisen.

I andre ledd reguleres kravene til praksis for å tegne en lærekontrakt i henhold til opplæringsloven § 4-1 første ledd. Vi foreslår et minimumskrav om et års allsidig praksis i faget i fulltidsstilling. For kandidater som ikke har hatt fulltidsstilling, må praksisen regnes om til 100 prosent stilling. Vi foreslår også at en stillingsbrøk på 80 prosent kan godkjennes som fulltidsstilling.

Tredje ledd i bestemmelsen regulerer krav til praksistid og opplæring etter at kontrakten er inngått. I bestemmelsens første punktum er det fastsatt at når kandidaten tegner kontrakt, skal det gjøres fradrag for det året med praksis som kreves i forkant av kontraktsinngåelsen og for eventuell realkompetanse. Det er fylkeskommunen som er ansvarlig for å gjøre en realkompetansevurdering av kandidaten. En realkompetansevurdering vil kartlegge hvilke kompetansemål kandidaten trenger opplæring i, og hvor lang tid kandidaten trenger på opplæringen. Det er de gjenværende kompetansemålene i læreplanen for lærefaget som utgjør opplæringsplanen til kandidaten, og det er denne som fastsetter hva kandidaten har rett til av opplæring etter kontrakten. Kandidatens opplæringsplan må ses i sammenheng med den interne planen lærebedriften skal utarbeide for gjennomføringen av opplæringen. Som en sikkerhetsventil er det i bestemmelsens andre punktum nedfelt et krav om en minstetid på et års kontraktstid.

Nytt i 2018: Dette er en helt ny bestemmelse som følge av innføringen av ordningen med fagbrev på jobb (opplæringsloven § 4-1 tredje ledd).

Bestemmelsen fastsetter rammene for praksisbrevprøven og kompetanseprøven. Innholdsmessig betyr det at det er fylkeskommunen som har ansvaret for utarbeide og vurdere praksisbrevprøven og kompetanseprøven. Bestemmelsens fastsetter videre at praksisbrevprøven skal prøve kandidaten sin kompetanse i faget slik den er beskrevet i den lokale læreplanen i faget etter samme prinsipp som for fag- og svenneprøver.

Både for praksisbrevprøven og kompetanseprøven skal dere bruke den tredelte karakterskalaen etter § 3-4 sjette ledd. For praksisbrevprøven skal karakteren skal gi uttrykk for i hvilken grad kandidaten har nådd målene i den lokale læreplanen i faget.

Hvis kandidaten ikke består, skal prøvenemnda i samråd med fylkeskommunen, ta vare på prøvearbeidet i tilfelle kandidaten klager.

Hvis det ikke er mulig å ta vare på arbeidet, må prøvenemnda dokumentere arbeidet, f.eks. ved bilder, video eller annen nøyaktig beskrivelse.

Nytt i 2018: Bestemmelsen er flyttet fra § 3-61 til ny § 3-58.

I første ledd første punktum er det tatt inn at lærlingen, eleven, kandidaten for fagbrev på jobb, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten må melde seg til ny prøve innen seks måneder etter at den første prøven er avlagt. Det er oppmelding det vises til, ikke selve avleggelsen av prøven. Dersom kandidaten ikke har meldt seg opp innen seks måneder, vil han eller hun miste retten til ny prøve.  Begrepene «ved første forsøk» og «ei ny prøve» er innarbeidet for å tydeliggjøre at det bare er mulig å gå opp til fag- og svenneprøven som lærling to ganger.

Avtalen kan forlenges. Der avtalen er forlenget vil prøven avholdes nær utløpet av den nye læretiden.

Bestemmelsen er kortet ned ved å slå sammen tidligere tredje og fjerde punktum i første ledd som omhandler fylkeskommunens ansvar for gjennomføring og kostnader ved dette. Det vil ikke føre til noen realitetsendringer.

I andre ledd er det tatt inn at lærlinger som ikke består fag- eller svenneprøven for andre gang vil bli praksiskandidater. En kandidat som ikke har bestått prøven som praksiskandidat må vente seks måneder med å ta en ny prøve, de må melde seg selv opp og betale ny prøveavgift.

Nytt i 2018: Ny § 3-59 erstatter tidligere § 3-62. Kandidat for fagbrev på jobb er tatt inn i bestemmelsen.

Bestemmelsen tilsvarer i stor grad § 3-35 om utsatt eksamen. Vi viser derfor til kommentarene til denne bestemmelsen. I tredje ledd står det at praksiskandidater også må melde seg opp til utsatt prøve. Det er tatt ut at praksiskandidater må betale for utsatt prøve.

Nytt i 2018: Bestemmelsen er flyttet fra § 3-63 til ny § 3-60. Kandidater for fagbrev på jobb er tatt inn i bestemmelsen.

Nytt i 2018: Bestemmelsen er flyttet fra § 3-64 til ny § 3-61. Kandidater for fagbrev på jobb er tatt inn i bestemmelsen.

Nytt i 2018: Bestemmelsen er flyttet fra § 3-65 til § 3-62. Kandidater for fagbrev på jobb er tatt inn i bestemmelsen.

Nytt i 2018: Bestemmelsen er flyttet fra § 3-66 til § 3-63. Kandidater for fagbrev på jobb er tatt inn i bestemmelsen.

Nytt i 2018: Tidligere § 3-67 og § 3-68 er opphevet. Bestemmelsene er delvis videreført i andre bestemmelser. Se § 3-42, § 3-44 og § 3-44a.

Hvis kandidaten ikke består, skal prøvenemnda i samråd med fylkeskommunen, ta vare på prøvearbeidet i tilfelle kandidaten klager.

Hvis det ikke er mulig å ta vare på arbeidet, må prøvenemnda dokumentere arbeidet, f.eks. ved bilder, video eller annen nøyaktig beskrivelse.

Fag-/sveineprøve, praksisbrevprøve og kompetanseprøve kan annullerast dersom kandidaten har fuska eller forsøkt å fuske ved prøva.

Lærlingar, praksisbrevkandidatar, lærekandidatar, elevar, praksiskandidatar og kandidatar for fagbrev på jobb skal ikkje hindre eller forstyrre gjennomføringa av fag-/sveineprøva, praksisbrevprøva eller kompetanseprøva.