Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering (ENG4-01)

Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 3-4 første ledd.

Gjelder fra: 2006-08-01T00:00:00 +2

Gjelder til: 2022-07-31T00:00:00 +2

Formål

Engelsk er et av verdens mest utbredte fremmedspråk. Det brukes både som nasjonalspråk og som kommunikasjonsspråk mellom folk med ulike morsmål og ulik kulturbakgrunn. Internasjonale nyhetsmedier og en rekke aktører innenfor musikk, film og andre kulturuttrykk benytter ofte engelsk. God kompetanse i engelsk gir derfor adgang til informasjonskilder og til et internasjonalt kultur- og samfunnsliv.

Innsikt i de engelskspråklige landenes historie er viktig for å forstå prosessene som ligger til grunn for den globale spredningen av engelsk språk og angloamerikansk kultur. Storbritannia og USA har i århundrer hatt en sentral posisjon i verdenssamfunnet, både politisk og kulturelt. Med disse landene som utgangspunkt skal programfaget gi grunnlag for å forstå vesentlige trekk ved globale samfunnsspørsmål og det internasjonale nyhetsbildet.

Både i Norge og i utlandet brukes engelsk innen høyere utdanning, vitenskap og arbeidsliv. For å kunne delta i samfunnsliv og arbeidsliv, både nasjonalt og internasjonalt, blir det stadig mer nødvendig å beherske engelsk på et avansert nivå. Fordi engelsk brukes over hele verden og i alle kulturer blir interkulturell kompetanse en naturlig og nødvendig del av språkkompetansen. Programfaget kan bidra til økt innsikt i andre menneskers levekår, livssyn og kulturytringer, og dermed åpne dører til de mange land og kulturer som bruker engelsk.

Engelsk er både et redskapsfag og et dannelsesfag. For den enkelte kan det å beherske et språk godt bidra til selvtillit, trygghet og mulighet til å utfolde seg i ulike situasjoner. Engelskspråklig litteratur og andre kulturuttrykk kan være kilder til opplevelse, glede og personlig vekst. Programfagets brede tilnærming til kultur og samfunn i den engelskspråklige verden skal videreutvikle evnen til kritisk analyse og refleksjon.

Programfaget spenner vidt, og skal derfor gi tverrfaglig kompetanse i tillegg til språkkompetansen. Programfaget utgjør en helhet der de ulike ferdighetene integreres og inngår i en sammenheng. Som et ledd i arbeidet med oppøving av engelskferdigheter er det nødvendig å definere egen språkkompetanse og utvikle læringsstrategier som kan gi grunnlag for livslang språklæring.

Struktur

Programfaget engelsk består av tre programfag: internasjonal engelsk, samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur. Samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på internasjonal engelsk.

Programfag	Hovedområder
Internasjonal engelsk	Språk og språklæring	Kommunikasjon	Kultur, samfunn og litteratur
Samfunnsfaglig engelsk (bygger på internasjonal engelsk)	Språk og språklæring	Kommunikasjon	Kultur, samfunn og litteratur
Engelskspråklig litteratur og kultur (bygger på internasjonal engelsk)	Språk og språklæring	Kommunikasjon	Kultur, samfunn og litteratur

Hovedområder

Språk og språklæring

Internasjonal engelsk

Hovedområdet dreier seg om kunnskap om det engelske språket og ulike strategier for å fremme egen språklæring. Det omfatter kunnskap om grunnleggende trekk ved engelsk språkbruk, og om språkvarianter av engelsk utenfor det angloamerikanske kjerneområdet. Videre innebærer det kunnskap om språkets oppbygning på setnings- og tekstnivå og bevissthet om språklige virkemidler i ulike sjangrer. Det dreier seg om videreutvikling av språkkompetansen med et bevisst forhold til egne læringsmål og strategier.

Samfunnsfaglig engelsk

Hovedområdet dreier seg om kunnskap om det engelske språket og valg og vurdering av ulike strategier for å fremme egen språklæring. Det omfatter kunnskap om grunnleggende trekk ved engelsk språkbruk og sammenhengen mellom språk, kultur og samfunn og bruk av språklige virkemidler i ulike typer tekster. Vurdering av egen språklæring i forhold til oppsatte mål inngår i hovedområdet.

Engelskspråklig litteratur og kultur

Hovedområdet dreier seg om kunnskap om det engelske språket og valg og vurdering av ulike strategier for å fremme egen språklæring. Det omfatter kunnskap om grunnleggende trekk ved engelsk språkbruk og sammenhengen mellom språk, kultur og samfunn og bruk av språklige virkemidler og stilistiske trekk i litterære tekster. Vurdering av egen språklæring i forhold til oppsatte mål inngår i hovedområdet.

Kommunikasjon

Internasjonal engelsk

Hovedområdet dreier seg om kunnskap om det engelske språket og valg og vurdering av ulike strategier for å fremme egen språklæring. Det omfatter kunnskap om grunnleggende trekk ved engelsk språkbruk og sammenhengen mellom språk, kultur og samfunn og bruk av språklige virkemidler og stilistiske trekk i litterære tekster. Vurdering av egen språklæring i forhold til oppsatte mål inngår i hovedområdet.

Samfunnsfaglig engelsk

Hovedområdet dreier seg om formidling av mening gjennom språket. Det dreier seg om videreutvikling av skriftlige og muntlige språkferdigheter, og om oppbygging av et rikt og nyansert ordforråd for å kunne kommunisere om samfunnsfaglige emner. Kommunikasjon omfatter også presis og sammenhengende framstilling i en rekke muntlige og skriftlige sjangrer, inkludert sammensatte tekster. Tilpassing av språkbruk til ulike sosiale, kulturelle og samfunnsfaglige sammenhenger inngår i hovedområdet.

Engelskspråklig litteratur og kultur

Hovedområdet dreier seg om formidling av mening gjennom språket. Det dreier seg om videreutvikling av skriftlige og muntlige språkferdigheter, og om å bygge opp et rikt og nyansert ordforråd for å kunne kommunisere om emner knyttet til litteratur, kultur og samfunn. Kommunikasjon omfatter også presis og sammenhengende framstilling i en rekke skriftlige og muntlige sjangrer, inkludert sammensatte tekster. Tilpassing av språkbruk til ulike sosiale og faglige situasjoner knyttet til litteratur og kultur står sentralt i hovedområdet.

Kultur, samfunn og litteratur

Internasjonal engelsk

Hovedområdet dreier seg om sentrale emner knyttet til internasjonalt samarbeid, kulturforståelse, litteratur, ulike typer medier og kulturytringer fra den engelskspråklige verden. Det dreier seg om utfordringer det internasjonale samfunnet står overfor og kommunikasjon på tvers av kulturforskjeller og ulike verdisystem.

Samfunnsfaglig engelsk

Hovedområdet dreier seg om sentrale emner knyttet til kultur og samfunn i den engelskspråklige verden, og omfatter sakprosa, litteratur og andre kulturytringer. Det dreier seg om politiske, sosiale og økonomiske forhold i noen engelskspråklige land, med vekt på Storbritannia og USA. Det omfatter også historiske hendelser og prosesser som har påvirket utviklingen av det britiske og det amerikanske samfunnet. Det dreier seg også om aktuelle spørsmål og regionale og internasjonale konflikter i den engelskspråklige verden.

Engelskspråklig litteratur og kultur

Hovedområdet dreier seg om sentrale emner knyttet til litteratur og kultur i den engelskspråklige verden, og omfatter litterære tekster og andre kunstneriske uttrykksmidler, som bildende kunst, teater, musikk og arkitektur fra ulike tidsepoker og deler av verden. Det dreier seg om sammenhengen mellom tekst, kultur og samfunn. I tillegg omfatter hovedområdet historiske prosesser som har ført til utbredelsen av engelsk språk og angloamerikansk kultur, og aktuelle spørsmål i det internasjonale kultur- og nyhetsbildet.

Timetall

Timetallet er oppgitt i 60-minutters enheter:

Internasjonal engelsk: 140 årstimer

Samfunnsfaglig engelsk: 140 årstimer

Engelskspråklig litteratur og kultur: 140 årstimer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I engelsk programfag forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i engelsk innebærer bruk av språket på en nyansert og presis måte for å videreutvikle engelsk språkkompetanse. Disse ferdighetene er viktige redskap i arbeidet med å forstå og bruke engelsk i stadig mer varierte og krevende sammenhenger på tvers av kulturer og fagfelt. Det inkluderer bred tekstkompetanse, som også betyr å kommunisere gjennom ulike skriftlige og muntlige sjangrer og stilnivåer. Muntlige ferdigheter innebærer å kunne forstå muntlige framstillinger med varierende lengde og kompleksitet. Videre innebærer det å forstå ulike varianter av engelsk, og å kunne samtale på engelsk med et språk som er tilpasset situasjonen.

Å kunne lese i engelsk innebærer å forstå, utforske og reflektere over krevende tekster, og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Dette er en del av den praktiske språkkompetansen. Det innebærer også evne til å velge lesestrategi etter formål.

Å kunne regne i engelsk innebærer å supplere regnekompetansen på morsmålet med nødvendige uttrykk på engelsk. Å utnytte informasjon fra grafiske framstillinger, tabeller og statistikker er viktig for forståelse av engelske tekster og for kommunikasjon om faglige emner.

Å kunne bruke digitale verktøy i engelsk innebærer autentisk bruk av engelsk og åpner for flere kommunikasjonsformer og læringsarenaer. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk nye verktøy og for å kunne innhente informasjon til bruk i faglige sammenhenger. Kildekritikk, opphavsrett og personvern står sentralt i digitale sammenhenger.