Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk (NOR3-03)

Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.08.13

Gjelder fra: 2013-08-01T00:00:00 +2

Gjelder til: 2022-07-31T00:00:00 +2

Formål

Norsk for elever med samisk som førstespråk er et fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse, identitetsutvikling og utvikling av respekt for egen og andres kultur. Barn og unge med samisk som førstespråk vokser opp i et samfunn der to- og flerspråklighet og kulturelt mangfold preger hverdagen. Aktiv samfunnsdeltakelse forutsetter mestring av språk og tekst. Opplæringen skal legge til rette for utviklingen av kompetanse i norsk språk og kultur, og ruste til likeverdig deltakelse i skole, samfunnsliv og arbeidsliv.

Norskfaget skal sammen med faget samisk legge grunnlaget for utviklingen av elevenes funksjonelle tospråklighet og gi innsikt i og forståelse for de samfunn de er en del av. På den måten kan norskfaget fremme en bevisst og kunnskapsbasert forståelse av likheter og forskjeller mellom norsk og samisk språk og kultur. Norskfaget skal gi innsikt i egen språklæring og bidra til å utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte har. Muntlige ferdigheter, lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for forståelse og livslang læring.

Faget skal legge til rette for at elevene blir i stand til å bruke norsk aktivt, både muntlig og skriftlig, og kunne orientere seg i det mangfoldet av tekster som kjennetegner samfunnet i dag. I tillegg skal faget stimulere til utvikling av gode læringsstrategier og kritisk tenkning. Det skal også motivere til lese- og skrivelyst og gode lese- og skrivevaner. Faget bygger på et tekstbegrep som inkluderer muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Norsk og samisk litteratur og litteratur fra andre kulturer, særlig andre urfolkskulturer, skal bidra til opplevelse, refleksjon og vurdering og utfordre elevene i deres kulturforståelse.

Fagene samisk og norsk har mange felles elementer, og det er derfor viktig med et nært samarbeid om disse to fagene. I norskopplæringen skal elevene stimuleres til å utforske språk og tekst i varierte samhandlingssituasjoner som åpner for refleksjon og analyse, kreativitet og estetisk utfoldelse. Gjennom opplæringen kan elevene møte seg selv og andre i nye roller, der de kan inspirere og utfordre hverandre og lære språket ved å bruke det. Opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet skal sammen med samiskopplæringen være med på å gi elevene den språklige selvtillit som gir et godt grunnlag for aktiv deltakelse i samfunns- og yrkesliv.

Hovedområder

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved at den tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.

Norsk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10. årstrinn i grunnskolen og etter Vg1 Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. I yrkesfaglige utdanningsprogram er det kompetansemål etter Vg2 og etter påbygging til generell studiekompetanse.

Oversikt over hovedområder:

Årstrinn	Hovedområder
1.–10. Vg1-Vg3	Muntlig kommunikasjon	Skriftlig kommunikasjon	Språk, litteratur og kultur

Muntlig kommunikasjon

Hovedområdet Muntlig kommunikasjon handler om det å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Muntlig kommunikasjon er grunnleggende i innlæringen av nye språk. I videregående opplæring inngår også utviklingen av grunnleggende kompetanse i tolking fra samisk til norsk.

Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn. Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre, og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen.

Skriftlig kommunikasjon

Hovedområdet Skriftlig kommunikasjon handler om det å lese og skrive norsk. Opplæringen omfatter den første lese- og skriveopplæringen og den videre utviklingen av lese- og skrivekompetansen i en sammenhengende progresjon gjennom hele opplæringsløpet. Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og å skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og å oppleve. De leste tekstene skal samtidig bidra til at eleven blir bevisst sin egen utvikling som leser og skriver, og til å utvikle et bevisst forhold til likheter og forskjeller mellom norsk og samisk skriftkultur.

Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker.

Språk, litteratur og kultur

Hovedområdet Språk, litteratur og kultur handler om norsk språk- og tekstkultur, og har samiske, nordiske og internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over tid, og fortsatt er i endring.

Hovedområdet skal bidra til kunnskap om språket som system og språket i bruk, og skal stimulere elevene til å utvikle et bevisst forhold til sin egen flerspråklighet. Elevene skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal de forholde seg til tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser fra andre teksttradisjoner.

Timetall

Timetallet er oppgitt i 60-minutters enheter

BARNETRINNET

1.–7. årstrinn: 570 timer

UNGDOMSTRINNET

8.–10. årstrinn: Alternativ 1: 279 timer

Alternativ 2: 222 timer

Alternativ 1: uten fremmedspråk/språklig fordypning

Alternativ 2: med fremmedspråk/språklig fordypning

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM:

Vg1: 103 timer

Vg2: 103 timer

Vg3: 103 timer

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

Vg1: 45 timer

Vg2: 45 timer

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

Vg3: 219 timer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I norsk forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og å kunne tilpasse språket til formål og mottaker. Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å kunne planlegge og framføre muntlige presentasjoner av ulik art og bruke det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i samtaler og i andre typer muntlige tekster, selv om kravene til muntlig språkkompetanse ikke er like høye som for elever med norsk som førstespråk. Det innebærer videre å lytte aktivt, og å forstå og samtale om norskfaglige emner, problemstillinger og tekster av økende omfang og kompleksitet.

Å kunne skrive i norsk er å ytre seg på en hensiktsmessig måte og kommunisere med andre ved å bruke skriftspråket. Det er også en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på og en metode for å lære. Å skrive tekster i et bredt utvalg sjangere på skjerm og papir er et område samiskfaget og norskfaget i fellesskap har et spesielt ansvar for. Det innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker, selv om kravene til skriftlig språkkompetanse ikke er like høye som for elever med norsk som førstespråk. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier.

Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster i et bredt utvalg sjangere fra nåtid og fortid. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, liv, opplevelser og skaperkraft, og å oppøve ferdighet i å sammenlikne tekster fra ulike tider og ulike kulturer. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere.

Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det innebærer å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utviklingen i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng.

Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og å ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer av digitale kilder.