Læreplan i samisk som førstespråk (SFS1-04)

Fastsatt som forskrift av Sametinget 25.06.2013.

Gjelder fra: 2013-08-01T00:00:00 +2

Gjelder til: 2022-07-31T00:00:00 +2

Formål

Samene er ett folk som bor i Norge, Sverige, Finland og Russland, og de samiske språkene forener samene på tvers av riksgrensene. De samiske språkene er offisielle minoritetsspråk i Norge, Sverige og Finland. Språksituasjonen og vilkårene for samisk språk er forskjellig i de ulike områdene i Sápmi/Sábme/Saepmie med flere samiske språk og med ulike dialekter. Samisk språk er en viktig kulturbærer, og felles verdier, erfaringer og kunnskaper overføres til nye generasjoner gjennom bruk av språket. Det er et mål at samisk språk skal bevares, styrkes og videreutvikles som et helhetlig kommunikasjonsmiddel uavhengig av riksgrenser.

Opplæring i samisk språk skal bidra til at barn og unge kan innlemmes i samisk kultur og samfunnsliv, der kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling blir sentrale elementer i opplæringen. En opplæring som fremmer positive holdninger til samiske språk og som tar hensyn til det språk- og kulturmangfoldet som elevene erfarer, vil kunne gi elevene flerspråklig og flerkulturell kompetanse. Kulturell kompetanse innebærer også å ha kunnskap om, og respekt for likheter og ulikheter i samiske samfunn. Samiskfaget skal være med på å stimulere til utvikling og bruk av samisk språk i ulike sammenhenger og på ulike arenaer. Gode kunnskaper i samisk språk gir valgmuligheter når det gjelder utdanning, arbeid og livslang læring.

Faget samisk som førstespråk skal utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte har. Muntlige ferdigheter og lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Faget skal motivere til lese- og skrivelyst, og bidra til å utvikle gode læringsstrategier.

I samiskfaget møter elevene et bredt spekter av tekster. Faget bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Elevene skal lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi rom for opplevelse og refleksjon. I løpet av opplæringen skal de lese sakprosa og skjønnlitteratur, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på teksthistorien. Gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon kan de sette ord på egne tanker og stå frem med egne meninger og vurderinger. De skal selv produsere ulike typer tekster manuelt og digitalt og tilpasse språk og form til ulike formål, mottakere og medier. Etter hvert vil de også kunne fordype seg i selvvalgte emner og bli dyktigere til å formidle et faglig innhold til andre.

Opplæringen i samisk som førstespråk bidrar sammen med opplæringen i norsk til elevenes tospråklige kompetanse. Fagene samisk og norsk har mange felleselementer, og for elever med tospråklig opplæring er det derfor naturlig med et nært samarbeid mellom de to fagene.

Ved aktiv bruk av samisk språk utvikler elevene språkbeherskelse og styrker deres språklige trygghet og identitet. Gjennom møte med samisk litteratur og ulike samiske språk- og dialekter vil elevene kunne utvide sin forståelse for det språklige og kulturelle mangfoldet i samiske samfunn. Faget kan også gi retning til hvordan samiske verdier kan tilpasses og videreutvikles til nye situasjoner og til en tid i stadig forandring ved å ivareta sentrale verdier i samisk kultur. Kunnskap om andre urfolk og kulturer kan bidra til økt forståelse og respekt for andre, men også til bedre å forstå egen kultur.

Hovedområder

Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene.

Samisk som førstespråk har kompetansemål etter 2., 4., 7. og 10 årstrinn i grunnskolen og i videregående skole etter Vg1, Vg2 og Vg3 i studieforberedende utdanningsprogram. I yrkesfaglige utdanningsprogram er det kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse.

På yrkesfaglige utdanningsprogram vil summen av timene i samisk på Vg1 og Vg2 være mindre enn på Vg1 studieforberedende utdanningsprogram.

Oversikt over hovedområder:

Årstrinn	Hovedområder
1.-10. Vg1-Vg3	Muntlig kommunikasjon	Skriftlig kommunikasjon	Språk, kultur og litteratur

Muntlig kommunikasjon

Hovedområdet muntlig kommunikasjon dreier seg om det å lytte, tale og samtale i forskjellige sammenhenger. Å lytte, tale og samtale er en del av omgangsformene både i hverdagen og i faglige sammenhenger. Dette er sentralt for sosial, kulturell og faglig kompetanse og for estetisk utfoldelse og opplevelse.

Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å tolke, sammenholde og vurdere andres utsagn. Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med variert ordforråd i ulike sjangere. For samiskfaget vil det si at det er særdeles viktig å stimulere utviklingen av elevenes begrepsapparat og samtidig bevisstgjøre elevenes språkbruk. Dette forutsetter at eleven som samisktalende skal lære seg hvordan man på best mulig måte bevarer og samtidig utvikler det samiske språket.

Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen.

Skriftlig kommunikasjon

Skriftlig kommunikasjon dreier seg om å lese og skrive samisk. Opplæringen omfatter den første lese- og skriveopplæringen og den videre utviklingen av lese- og skrivekompetansen i en sammenhengende progresjon gjennom hele opplæringsløpet. Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og å skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å oppleve. Leseopplæringen skal bidra til at eleven blir bevisst sin egen utvikling som leser og skriver.

Skriftlig kommunikasjon utvikles i arbeid med språkets oppbygning og struktur, og gjennom arbeid med ulike sjangere med økende krav til forståelse for sammenhenger mellom tekstenes form og funksjon.

Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av tekstene elevene skal lese og utforme. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, kunnskaper og ferdigheter i tekstbygging, grammatikk og rettskrivning, og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker.

Språk, kultur og litteratur

Hovedområdet språk, kultur og litteratur handler om samisk språk- og tekstkultur. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av samisk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekst har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Hovedområdet dreier seg også om bruk av språket i forhold til samisk kultur, levemåte og tradisjonell kunnskap, om begrepslæring og utviding av ordforråd. Opplæringen skal bidra til at eleven blir bevisst sin egen språklæring og sin tospråklighet og gi en trygg forankring i egen kultur.

Elevene skal få kunnskap om samiske språk og dialekter, språket i bruk og språket som system. Det innebærer å arbeide systematisk med bøynings- og avledningsformer. I grammatikk er det naturlig å begynne med ordformer som bøyning av verb og substantiv. En del av språkstrukturen og grammatikken er ulik i de samiske språkene, og opplæringen må ivareta dette og tilpasses de ulike språkene.

Elevene skal få mulighet til å bli kjent med den samiske fortellertradisjonen og samisk litteratur og forfatterskap. De skal lese og reflektere over et utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere. De skal få mulighet til å lese og oppleve både samisk litteratur og urfolkslitteratur. I tillegg forholder de seg til tradisjoner i samisk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i forhold til impulser utenfra. Med flere samiske språk og dialekter er det viktig å kunne noe om språkenes fellestrekk og noe om de andre språkenes språkstruktur.

Timetall

Timetall er oppgitt i 60 minutters enheter:

BARNETRINNET

1.-4. årstrinn: 642 timer

5.-7. årstrinn: 312 timer

UNGDOMSTRINNET

8.-10. årstrinn: 284

STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Vg1: 103 timer

Vg2: 103 timer

Vg3: 103 timer

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

Vg1: 45 timer

Vg2: 45 timer

PÅBYGGING TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE FOR YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

Vg3: 219 timer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I samisk som førstespråk forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Muntlige ferdigheter i samisk som førstespråk er å ha evnen til å lytte, tale og samtale og kunne tilpasse språket til formål og mottaker. Dette er en forutsetning for kommunikasjon med andre både i sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv.

Muntlige ferdigheter i samisk utvikles ved å lytte aktivt og ta ordet forberedt og spontant, og gjennom systematisk arbeid med muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer videre å lytte aktivt, forstå og drøfte emner og problemstillinger av økende omfang og kompleksitet.

Muntlige ferdigheter innebærer også evnen til å forstå sammenhengen mellom hverdagsspråk, sjargong og normert språkbruk. I tospråklig sammenheng betyr det å være bevisst om språkets egenart og viktigheten av å kunne bruke språket slik at samiskspråklige innen samme språkområde også kan forstå det som blir sagt. Samtidig må man også kunne se muligheten for kreativ kodeveksling for å skape spesiell effekt, der ord og begrep overføres mellom språkene, i motsetning til språkblanding.

Å kunne skrive i samisk er å uttrykke seg på en hensiktsmessig måte og kommunisere med andre ved å bruke skriftspråket. Det er også en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, og en metode for å lære. Det betyr å lage tekster som kommuniserer, og som har god struktur og sammenheng.

Å skrive tekster i et bredt utvalg sjangere på skjerm og papir er område samiskfaget og norskfaget i fellesskap har et spesielt ansvar for. Det innebærer å være i stand til å planlegge, utforme og bearbeide tekster med ulik kompleksitet og med hensiktsmessig språk tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i samisk innebærer å arbeide systematisk med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer også å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet.

Å kunne lese i samisk er å skape mening fra tekster i ulike sjangere fra nåtid og fortid. Det innebærer å engasjere seg i tekster, og få innsikt i andre menneskers tanker, liv, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til leste tekster. Utviklingen går fra den første leseopplæringen og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere.

Utviklingen av leseferdigheter i samiskfaget innebærer å arbeide systematisk med lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og med ulike typer tekster i faget.

Å kunne regne i samisk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det innebærer å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som grafiske framstillinger, tabeller og statistikk.

Utviklingen i regneferdigheter i faget forutsetter at det arbeides systematisk med tilegnelse av matematiske begreper gjennom bruk av talluttrykk, måle- og regnemåter på samisk og innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng.

Digitale ferdigheter i samisk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å styrke språklæring, innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Digitale verktøy åpner for alternative arenaer for språkopplæring og gir muligheter til å bruke, utvikle og dele samisk tradisjonskunnskap og erfaringer. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i samiskfaget og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer av digitale kilder.