Forsøkslæreplan for Vg3/opplæring i bedrift

Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med å organisere utdanningen innen landbruk og gartnernæring med to år i skole og to år i godkjent lærebedrift.

Gjelder fra: 2015-08-01T00:00:00 +2

Gjelder til: 2023-07-31T00:00:00 +2

Formål

Landbruk er en næring med stort mangfold og lange tradisjoner. Kompetansebehovet i det moderne landbruket er sammensatt og dagens samfunn stiller store krav til yrkesutøvere i landbruket på områder som vedrører dyrevelferd, kvalitet, miljø og bærekraftig utvikling.

Landbruksfaget skal forberede lærlingen for en profesjonell yrkesutøvelse som agronom med ansvar for arbeid i landbruksbedrifter. Opplæringen skal bidra til at lærlingen utvikler allsidig kompetanse om både konvensjonell og økologisk drift, der sammenhengene mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet står sentralt. Faget skal fremme kunnskap om hvordan normer i arbeidslivet, regelverk, sikkerhets- og miljøtiltak og kvaliteten på prosess og produkt setter rammer for yrkesutøvelsen. Videreskal opplæringen bidra til kompetanse som grunnlag for å delta i utvikling og omstilling av yrket og vurdere valg av økologiske eller konvensjonelle driftsmetoder i lys av dette. Landbruksfaget skal legge grunnlag for videre utdanning og kompetanseheving i tråd med prinsippene om livslang læring.

Opplæringen skal legge til rette for at lærlingen kan utvikle ferdigheter som er basert på yrkeskunnskap og forståelse for natur- og ressursforvaltning. Bærekraftig forvaltning og sammenhengen mellom ulike typer landbruksproduksjon, ressursgrunnlag, ressursforvaltning og økonomisk utbytte skal vektlegges. Faget skal fremme kompetanse i å etablere nye næringsveier og yrker knyttet til landbruk i vid forstand. Opplæringen skal stimulere lærlingen til kreativitet og tverrfaglig tenkning og legge til rette for at lærlingen kan utvikle selvstendighet gjennom praktiskarbeid. Videre skal opplæringen legge til rette for at lærlingen kan planlegge, utføre og lede arbeidsoppgaver, samarbeide med andre og ivareta miljø, etikk og dyrevelferd.

Fullført og bestått opplæring fører fram til fagbrev. Yrkestittelen er agronom.

Struktur

Landbruksfaget består av fem hovedområder. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.

Oversikt over hovedområdene:

Årstrinn	Hovedområder
Vg3	Planteproduksjon	Husdyrproduksjon	Utmark og kulturlandskap	Driftsledelse	Vedlikehold og reparasjon

Hovedområder

Planteproduksjon

Hovedområdet omfatter arbeidsoppgaver og yrkesutøvelse gjennom hele vekstsesongen og er knyttet til produksjon av fôr- og matplanter med tilhørende teknologi og anlegg, jordkultur og miljø. Plantenes biologi og livsprosesser, betydningen av vekstfaktorer, sammenhengen mellom innsatsfaktorer, økologi, menneskelig aktivitet, ressursgrunnlag, produktkvalitet og økonomisk utbytte inngår. Sikkerhet, kvalitet, krav til utførelse på riktig tidspunkt og dokumentasjon av produksjonen er en del av hovedområdet. Valg av teknologi i planteproduksjonen ut fra egenart, miljø, bærekraft og økonomiske forhold inngår i hovedområdet.

Husdyrproduksjon

Hovedområdet omfatter arbeidsoppgaver og yrkesutførelse i ulike typer husdyrproduksjon med tilhørende bygninger, teknologi og anlegg. Biologien og livsprosessene til produksjonsdyrene og krav til fôring og stell inngår. Sikkerhet, kvalitet og krav til dyrevelferd og dokumentasjon i husdyrproduksjonen hører med. Valg av bygninger og teknologi i husdyrproduksjonen ut fra dyrevelferd, produksjonens egenart og økonomi inngår i hovedområdet.

Utmark og kulturlandskap

Hovedområdet omfatter produksjon, skjøtsel og næringsaktivitet med utgangspunkt i skogbruksplan, utmarksplan og andre plandokumenter. Videre omfatter det risikovurdering og sikkerhet i yrkesutøvelsen. Sammenhenger i økosystemene og prinsipper for forvaltning og bruk av naturressurser inngår også i hovedområdet. Videre omfatter det saksgang, ansvarsfordeling og sentrale virkemidler i naturforvaltningsarbeidet. I dette inngår også konflikter om arealbruk og hvordan slike konflikter skal identifiseres og håndteres. Den plassen gårdsanlegget har i kulturlandskapet, i kulturminner og i det biologiske mangfoldet er en del av hovedområdet.

Driftsledelse

Hovedområdet omfatter bærekraftig forvaltning av verdier, produksjonsapparater og naturressurser på en gård ut fra hensynet til økonomi, biologi, økologi, regelverk og etiske prinsipper. I dette inngår planlegging og bruken av planer. Videre dreier det seg om innovativ tenkning knyttet til eksisterende og ny næringsvirksomhet. Forretningsplaner med utgangspunkt i lokale ressurser og rammevilkår, og regelverk knyttet til gården som bedrift er en del av hovedområdet. Videre dreier det seg om sikringsarbeid, om regelverket innenfor helse, miljø og sikkerhet og om regelverket i arbeidslivet.

Vedlikehold og reparasjon

Hovedområdet omfatter innen- og utendørsmekanisering i landbruket og feilsøking, vedlikehold og enkel reparasjon av bygninger, traktorer, maskiner og teknisk utstyr. Videre handler det om håndtering av spesialavfall og sikkerhetsmessig status knyttet til teknologien.

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I landbruk forstås grunnleggende ferdigheter slik:

Muntlig ferdigheter i landbruk innebærer å forklare og begrunne valg og presentere produksjonsprosesser og produkter for kunder og myndigheter. Det betyr også å ta del i diskusjoner om produksjonsmetoder, beskrive arbeidsoppgaver og instruere andre.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i landbruk innebærer å presentere prosesser og produkter. Det betyr dessuten å dokumentere ulike typer produksjoner i tillegg til egen aktivitet knyttet til produksjoner.

Å kunne lese i landbruk innebærer å bruke arbeidsinstrukser, planer, bruksanvisninger, HMS-datablader og faglitteratur. Videre betyr det å orientere seg i regelverk og kvalitetskriterier, følge med i debatter om næringen og næringsinteresser i dagspresse og andre medier.

Å kunne regne i landbruk innebærer å bruke tall og beregninger i planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og analyse av ulike typer produksjoner. Det betyr også å utarbeide og forstå tabeller, diagrammer og enkel statistikk og utføre kalkulasjon.

Digitale ferdigheter i landbruk innebærer å presentere produkter og produksjonsprosesser, tilrettelegge for regnskapsføring og innhente og utveksle informasjon. Videre betyr det å bruke programvare for oppfølging av husdyrbesetninger, hente værobservasjoner fra Internett, bruke digitale kart og benytte digitale instrumenter til å planlegge og optimalisere produksjoner.