Halvårsvurdering
Alle elever og lærlinger har rett til å få halvårsvurdering. Vurderingen skal sikre at elevene og læringene får informasjon om hva de mestrer etter kompetansemålene i læreplanen og gi veiledning om hvordan de kan utvikle kompetansen videre.
Halvårsvurdering er omtalt i:
Forskrift til opplæringslova §§ 3-7, 3-10, 3-12 , 4-7 og 4-8
Rundskriv om individuell vurdering Udir-2-2020
Halvårsvurderingen er en del av underveisvurderingen, men samtidig et formelt stoppunkt i opplæringen. Halvårsvurderingen skal sikre elever og lærlinger informasjon om hvor de er i sin læring. I halvårsvurderingen er det viktig å løfte blikket, og identifiserer hvor eleven eller lærlingen er i sin læring vurdert opp mot kompetansemålene i læreplanen. Viktige spørsmål er:
- Hva mestrer de nå?
- Hva forventes at de mestrer om et halvt år?
- Er de på rett vei?
- Hva må eventuelt gjøres eller endres for at elevene og lærlingene skal nå målene?
Halvårsvurderingen skal gi lærere og instruktører grunnlag for å justere den videre opplæringen.
Som en del av underveisvurderingen skal læreren eller instruktøren fortløpende vurdere om den enkelte elev eller lærling har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og vurdere hvilke justeringer som kan gjøres for å tilpasse opplæringen for å øke læringsutbyttet. Dersom eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen og læreren mener eleven har behov for spesialundervisning, har læreren plikt til å melde fra til rektor. Det er viktig at skolen iverksetter tiltak umiddelbart, og ikke utsetter disse i påvente av halvårsvurderingen eller samtalen.
Halvårsvurdering uten karakter
Halvårsvurderingen uten karakter kan gis både muntlig og skriftlig. Det er stor fleksibilitet i hvordan halvårsvurderingen uten karakter kan gjennomføres og dokumenteres, så lenge elevens og lærlingens rettigheter blir ivaretatt. Skoleeier har mulighet til å fastsette felles krav til dokumentasjon hvis skoleeier mener det er hensiktsmessig.
Halvårsvurdering med karakter
Halvårsvurdering skal alltid gis uten karakter, men fra 8. trinn skal halvårsvurderingen i fag suppleres med karakterer. Karakterer skal gis skriftlig og gi uttrykk for den kompetansen eleven har oppnådd i faget ut fra hva som er forventet på tidspunktet for vurderingen. Det gis ikke halvårsvurdering med karakter ved opplæring i bedrift.
Tidspunkt for halvårsvurderingen
Halvårsvurdering skal gis hvert halvår gjennom hele grunnopplæringen. På trinn med karakter, skal halvårsvurderingen gjennomføres midt i opplæringsperioden på hvert trinn, og ved slutten av opplæringsåret for fag som ikke blir avsluttet. Fag som ikke blir avsluttet, er fag der opplæringen strekker seg over flere år før det blir satt standpunktkarakter. Det står "midt i opplæringsperioden" for å ta høyde for at opplæring i fag kan organiseres over kortere tid, og at eleven uansett skal ha en halvårsvurdering i midten av denne perioden.
Vurdering med og uten karakter må henge tett sammen, og bli gitt rundt samme tid. Halvårsvurdering uten karakter bør ikke gis etter halvårsvurdering med karakter.
På barnetrinnet og i fagopplæringen, der det ikke gis karakter, står læreren og instruktøren noe friere når det gjelder tidspunkt for halvårsvurderingene.
Skolens og lærebedriftens arbeid med halvårsvurdering
Skolen og lærebedriften bør ha gode rutiner for hvordan de skal gjennomføre halvårsvurderingen. Det er viktig å ha en felles forståelse for hva som ligger i halvårsvurderingen og hvordan den kan brukes på en god måte i elevenes og lærlingenes videre læringsprosess. Halvårsvurderingen kan være et godt utgangspunkt for felles diskusjoner om hvilken kompetanse man kan forvente på ulike tidspunkt i opplæringen. Felles diskusjoner inngår som en viktig del av det lokale arbeidet med læreplaner.
Refleksjonsspørsmål
- På hvilken måte gir halvårsvurderingen elever eller lærlinger informasjon om kompetansen de har i faget og veiledning om hvordan de kan øke kompetansen sin fremover?
- I hvilken grad motiverer halvårsvurderingen til videre læring? Hva kan vi gjøre for at innholdet i halvårsvurderingen blir mer motiverende?
- På hvilken måte vurderer vi hvor eleven eller lærlingen er i sin læring sett opp mot forventet kompetanse i faget? Hva skal de for eksempel mestre om et halvt år eller ett år?
- I hvilken grad bruker vi halvårsvurderingen som grunnlag for å justere den videre opplæringen?
- I hvilken grad legger vi til rette for at elevene eller lærlingene bruker halvårsvurderingen når de jobber videre med fagene?
- I hvilken grad diskuterer vi hva som er forventet kompetanse på tidspunktet for halvårsvurderingen? Og i hvilken grad snakker vi med elevene eller lærlingene om hva som er forventet?