Retningslinjer for samarbeid – SRY, faglige råd og Udir

5. Endringer i tilbudsstrukturen

Gjeldende tilbudsstruktur for fag- og yrkesopplæringen publiseres i rundskriv, gjeldende rundskriv heter Udir-1-2017, vedlegg 2 9.

Tilbudsstrukturen for yrkesfagene er alle de ulike utdanningsprogrammene, Vg2-tilbud, lærefag og yrkeskompetansefag som blir tilbudt elevene som velger fag- og yrkesopplæring.

De faglige rådene skal ta stilling til tilbudsstrukturen fastsatt på nasjonalt nivå, samt følge aktuelle utprøvinger og forsøk.

Endringsforslag i tilbudsstrukturen kan komme fra faglige råd, men også fra enkeltorganisasjoner, fylkeskommuner, opplæringskontor og andre. Myndighetene kan også foreslå endringer i tilbudsstrukturen.

Mulig grunnlag for å gjøre endringer 

Tabellen under viser eksempler på hva som bør ligge til grunn for å gjøre ulike typer endringer i tilbudsstrukturen. Avhengig av type sak vil argumenter og grunnlag variere. Tabellen er derfor ikke uttømmende, og vil kunne endres over tid.

Type endringsforslag

Mulig grunnlag for å gjøre endringer

Diverse  
Navneendring
  • Et nytt navn oppleves som mer korrekt, er mer dekkende eller gir mer mening.
  • Bakgrunnen kan f.eks. være ny teknologi eller innovasjon på området.
  • Vil kunne styrke rekrutteringen til faget.
Kryssløp
  • Ser en faglig fordel av å rekruttere elever fra andre fagområder.
  • Det er tilstrekkelig med felleskomponenter mellom læreplanene til at elevene har forutsetninger for å følge opplæringen i det Vg2-løpet eller lærefaget/yrkeskompetansefag han eller hun er tatt inn på.
Endre opplæringsmodell (eks. 2+2, 1+3)
  • En annen opplæringsmodell vil tilfredsstille kompetansebehovet på en bedre måte.
  • Større deler av opplæringen bør skje på skolen/i bedrift fordi det er vanskelig å gi en faglig forsvarlig opplæring i gjeldende modell.
  • Opplæringsmodell må ha rammer som er gjennomførbare for skoleeier.
Flytting av fag/fagområder
  • Innholdet i opplæringen har endret seg slik at fagområdet har en sterkere tilhørighet med andre utdanningsprogram/Vg2-løp.
  • En flytting gir elevene økt læringsutbytte/bedre faglig progresjon.
  • Statistikk på eksisterende kryssløp viser at majoriteten av elevene kommer fra et annet utdanningsprogram/Vg2-løp.
Vg1  
Endringer på Vg1 (Splitting, flytting av fagområder, nye utdanningsprogram)
  • Gir elevene bedre forutsetning for faglig progresjon til Vg2-løpene.
  • Gir større grad av felleselementer mellom fagene som gir bedre muligheter til en yrkesrettet opplæring.
  • Bidrar til et likeverdig opplæringstilbud i hele landet.
Vg2  
Nye Vg2-løp
  • Nytt/nye lærefag eller yrkeskompetansefag gir behov for nytt Vg2-løp.
  • Eksisterende Vg2 gir ikke elevene en riktig faglig progresjon til Vg3.
  • Gir et stort nok elevgrunnlag for at det opprettes tilbud.
Sammenslåing av Vg2
  • Endrede kompetansebehov, f.eks. at utviklingen innen fagområdene tilsier økt behov for breddekompetanse.
  • Gir et stort nok elevgrunnlag for at det opprettes tilbud (flere steder).
Oppsplitting av Vg2
  • Utviklingen innen fagområdet tilsier økt behov for spesialisering.
  • Innholdet i læreplanene er så omfattende at oppsplitting gir en mer faglig forsvarlig opplæring.
  • Gir en større grad av felleselementer i fagene som gir bedre muligheter for en yrkesrettet opplæring.
  • Gir likevel et stort nok elevgrunnlag for at det opprettes tilbud.
Vg3  
Nytt lærefag
  • Et dokumentert behov for kompetansen, med anslag over antall læreplasser og behovet for faglærte i de kommende årene. Dette uttrykkes gjerne i form av intensjonsavtaler med aktuelle bedrifter.
  • Tilfredsstille riktig nivå for et lærefag (EQF-nivå 4).
  • Det skal være mulig å utøve yrket etter avlagt fag- eller svennebrev, dvs. at kompetansen er anerkjent i arbeidslivet.
  • Vesentlige deler av opplæringen overlapper ikke med beslektede tilbud.
Slå sammen lærefag
  • Vesentlige deler av opplæringen overlapper med andre lærefag.
  • Endrede kompetansebehov, f.eks. at utviklingen innen fagområdene tilsier økt behov for breddekompetanse.
Oppsplitting av lærefag
  • Oppsplitting gir økt læringsutbytte.
  • Det er behov for mer spesialisering i faget.
  • Krav til en viss breddekompetanse opprettholdes.

Nedleggelse av lærefag

  • Det er ikke avlagt fagprøver og har ikke vært søkere til læreplass flere år på rad.
  • Behovet for kompetansen i arbeidslivet er der ikke lengre eller er svært begrenset.
  • Bedrifter etterspør heller andre beslektede fagbrev eller annen kompetanse.
  • Bakgrunnen kan f.eks. være at produksjonen har endret seg, at teknologien har endret seg eller at arbeidsdelingen i bedriften har endret seg.
  • Verneverdige fag har særegne forhold som vil gi andre kriterier, særlig hensyn knyttet til kulturarv.


Saksgang for endringer i tilbudsstrukturen

For endringer i tilbudsstrukturen er Utdanningsdirektoratet saksforberedende organ og endringene vedtas i Kunnskapsdepartementet.

Forslag om en endring kan komme fra faglig råd, men forslag kan også fremmes fra enkeltorganisasjoner, fylkeskommuner, opplæringskontor eller andre. Myndighetene kan også fremme forslag til endring. Det betyr at saken ikke nødvendigvis er forankret både hos arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene når den foreligger.

Utdanningsdirektoratet involverer faglig råd i saksbehandlingen av endringsforslag i tilbudsstrukturen. De relevante rådene blir bedt om å uttale seg i form av en begrunnet tilrådning og med relevant tilleggsinformasjon til saken.

Dersom det er uenigheter mellom faglige råd og Utdanningsdirektoratet i saksforberedelsen, skal dette fremgå i oversendelsen av anbefalingen til Kunnskapsdepartementet.

Spesielt for endringer i tilbudsstrukturen på Vg3

Myndighetene skal legge særlig stor vekt på forslag fra de faglige rådene om endringer på Vg3. For endringer på Vg3 skal også de faglige rådene kunne delta i flere deler av saksforberedelsen.

Det betyr at faglig råd skal involveres i

    a) Utformingen av en anbefaling til Kunnskapsdepartementet

Rådene vurderer selv fra sak til sak i hvor stor grad de ser det hensiktsmessig å involveres i

    b) Utformingen av høringstekster

    c) Oppsummeringen av høringen og utforming av endelig anbefaling til Kunnskapsdepartementet

Forslag om endret tilbudsstruktur varierer ofte svært mye i karakter, omfang og kompleksitet. Det er derfor vanskelig å beskrive konkret hvordan en saksgang vil være i alle tilfeller, men vi har med punktene over noen grunnleggende prinsipper for tidspunkt i prosessen hvor de faglige rådene skal involveres. I illustrasjonen under er dette markert med a, b og c tilsvarende punktene over.

Slik er saksgangen (Vg3)
  1. Udir mottar endringsforslag
  2. Udir gir en første vurdering om det foreligger nok informasjon. Faglig råd gir en anbefaling
  3. Udir saksbehandler forslaget og utformer i samarbeid med faglig råd en anbefaling til KD (a)
  4. KD beslutter om forslaget skal sendes på høring
  5. Udir og faglig råd sender forslaget på høring (b)
  6. Udir og faglig råd oppsummerer høringen. Sender anbefaling til KD (c)
  7. KD fastsetter endringen
  8. Implementering. Udir og faglig råd informerer om endringen

 

Bilde av saksgangen

 


 

9) https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fag-og-timefordeling/


Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!