Retningslinjer for samarbeid – SRY, faglige råd og Udir

4. Generelt om arbeid med endringsforslag

 

 

 

4.1 Grunnleggende prinsipper

Hvert fag eller fagområde som har læretid i bedrift, samt yrkeskompetansefag, skal være knyttet til et faglig råd. Partene i arbeidslivet skal gjennom de faglige rådene ha innflytelse på hele opplæringsløpet.

Mandatet til SRY innebærer at rådet skal ha et strategisk perspektiv. SRY kan foreslå endringer innenfor alle områder som omfatter fag- og yrkesopplæringen, men rådets ansvar relaterer seg til overordnede og tverrgående problemstillinger.

Mandatet til faglig råd gir faglige råd et særlig ansvar for å fremme endringer i tilbudsstruktur og læreplaner, men rådene kan foreslå endringer innenfor alle områder som omfatter fag- og yrkesopplæringen. Endringsforslag fra rådene kan fremmes når som helst, uavhengig av tidspunkt i oppnevningsperioden.

Mandatet fastslår at de faglige rådene skal ha avgjørende innflytelse på det faglige innholdet i læreplaner på Vg3. Dette innebærer at myndighetene skal legge til rette for å iverksette forslag til endringer i læreplaner på Vg3 dersom de ikke er i strid med opplæringslov eller forskrift, de ikke har større økonomiske konsekvenser og ikke har vesentlige konsekvenser for innhold eller struktur på Vg1 og Vg2. Myndighetene skal legge særlig stor vekt på de faglige råds forslag til endringer i tilbudsstrukturen på Vg3.

De faglige rådene kan i forslag på Vg3 være involvert i hele saksforberedelsen som leder frem til vedtak i Utdanningsdirektoratet eller til anbefaling til Kunnskapsdepartementet. Dette beskriver vi nærmere i kapittel 5 og 6.

For fag som gir yrkeskompetanse etter tre år i skole og for avviksfagene som gjennomfører tredje år i skole må også skoleeiers mulighet til å gi opplæring i læreplanen vektes høyt.

Krav om utredning og høring

Både læreplaner og tilbudsstruktur har forskriftstatus. Ved endringer er det derfor krav om at forslagene er godt utredet, og at aktuelle instanser har fått mulighet til å uttale seg i form av en høring, jf. forvaltningsloven § 37 og utredningsinstruksen.

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for å utarbeide et beslutningsgrunnlag, og må påse at utredningsinstruksen blir fulgt. Utredningen skal være så omfattende og grundig som nødvendig. I de enkelte tilfeller vil det være en vurdering om hvorvidt endringsforslaget reiser viktige prinsipielle spørsmål, hvor vesentlige tiltakets virkninger forventes å bli og den tiden som står til rådighet.

Det aktuelle faglige rådet knyttet til det eller de utdanningsprogrammene som endringsforslaget omhandler, rådgir Utdanningsdirektoratet direkte i prosessen. Saker av mer overordnet og prinsipiell karakter skal forelegges SRY. Myndighetene skal rådføre rådene i utredningsarbeidet, det vil si før endringsforslag sendes på høring og vedtas.

Ved endringer i lov og forskrift blir forslag sendt på offentlig høring, slik at alle berørte parter får anledning til å uttale seg, og blir gjort oppmerksomme på at det kan komme en endring. Høringen skal normalt vare i tre måneder, og ikke mindre enn seks uker.

Beslutninger

Tilbudsstruktur og læreplaner fastsettes av sentrale myndigheter, også for den delen av opplæringen som foregår i bedrift eller virksomhet.

Utdanningsdirektoratet har delegert myndighet til å fastsette læreplanene i programfagene i yrkesfaglige utdanningsprogram. For læreplanene i fellesfagene og for endringer i tilbudsstruktur, er Utdanningsdirektoratet saksforberedende organ, mens endringene fastsettes av Kunnskapsdepartementet.

Saker som omhandler lov og forskrift, saker som bryter med eksisterende rammer og prinsipper, eller som på en annen måte har en politisk karakter, vil sendes til Kunnskapsdepartementet for behandling. For saker som må forelegges Stortinget må det påregnes noe mer forarbeid og lengre saksbehandlingstid.

Dersom det oppstår uenighet mellom direktorat og faglig råd i spørsmål som angår læreplaner, skal saken legges frem for Kunnskapsdepartementet. I spørsmål om tilbudsstruktur blir Kunnskapsdepartementet involvert i alle saker ettersom de fastsetter endringene. En eventuell uenighet skal fremkomme av saksgrunnlaget.

4.2 Dokumentere behovet for endring

Rådene skal formulere endringsforslag skriftlig. Utdanningsdirektoratet og partene i arbeidslivet har ansvar for at nødvendig informasjon er tilgjengelig.

Punktene vi lister under er i henhold til utredningsinstruksen, og beskriver hva slags informasjon Utdanningsdirektoratet etterspør for å behandle endringsforslag i læreplaner og tilbudsstruktur. Punktene kan også være relevante for andre typer forslag.

Hvert punkt bør belyses så godt som mulig, men det vil avhenge av sakens omfang og kompleksitet hvor mye informasjon som er nødvendig.

I en utredning må myndighetene belyse hvilke konsekvenser endringen har for arbeidslivet og bedrifter, for skoleeier/fylkeskommunene og for elevene og lærlingene.

Dokumentasjonen skal bygge på bransjekunnskap, tilgjengelig forskning, analyser og prognoser.

Eksempler på informasjon som etterspørres

  • Hvem foreslår endringen? Hvem er det som søker om endringen og er det flere aktører som stiller seg bak forslaget? Har forslaget støtte fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden? Har forslaget støtte fra andre aktører som skoleeier og pedagogisk personell?   Hva er problemet, og hva vil vi oppnå? En beskrivelse av problemstillingene og refleksjoner rundt årsaker til hvorfor det er slik. For eksempel: ny teknologi, nye arbeidsmetoder, relevans i arbeidslivet etc.
  • Hvilke tiltak er relevante? Beskriv hvilke løsninger som har vært vurdert.
  • Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor? Her beskrives forslaget, det vil si, hva som er den foreslåtte løsningen. Modeller eller figurer som illustrerer endringen kan være særlig nyttige for endringer i tilbudsstruktur.
  • Er det noen konsekvenser for andre deler av opplæringsløpet (innhold eller struktur)? Dersom endringen har konsekvenser for struktur eller innhold i andre deler av opplæringsløpet må det beskrives. Det kan også være relevant å si noe om det er grenseflater mot andre fagområder eller lærefag.
  • Hvem blir berørt av endringene, og hvordan? Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, og hvem blir berørt? Avhengig av type forslag kan det handle om antall elever/lærlinger eller antall fagarbeidere og bedrifter som knyttes til dette fagområdet. Hvordan blir skoleeier berørt? Er det noen konsekvenser for skoleeiers mulighet til å tilby alternativt Vg3 i skole for elever som ikke får læreplass?
  • Hva er forutsetningene for en vellykket implementering? Hvilke mulige konsekvenser eller utfordringer er det for fylkeskommunen/skoleeier, for eksempel knyttet til lærerkompetanse, utstyr eller mulighet for å gi opplæring? Er det noen regionale forskjeller i hvor tilbudet vil kunne gis?

4.3 Utviklingsredegjørelser

Én gang i løpet av oppnevningsperioden skal de faglige rådene levere en utviklingsredegjørelse. Det er en rapport som redegjør for den faglige utviklingen og om endringer i bransjene som får betydning for utdanningstilbudet.

Utdanningsdirektoratet uformer bestillingen til de faglige rådene og setter en frist for arbeidet. Bestillingen vil også inneholde beskrivelse av aktuelle tema og spørsmål som myndighetene særlig ønsker at de faglige rådene svarer på.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!