Retningslinjer for samarbeid – SRY, faglige råd og Udir

3. Mandater

Mandatene under gjelder for oppnevningsperioden 2017-2021. Mandatene redegjør for rådenes oppgaver.

 

 

3.1 Mandat for samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY)

Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i henhold til § 12-1 i opplæringsloven og skal gi departementet råd og ta initiativ for å fremme fag- og yrkesopplæringen. SRY skal ha et overordnet ansvar og strategisk perspektiv, som bygger på relevant arbeidslivskompetanse. SRY skal være et forum for dialog mellom departementet, partene i arbeidslivet, elev- og lærerorganisasjonene og skoleeier.

Det er departementet som fastsetter mandat for SRY. Mandatet inneholder en nærmere beskrivelse av SRY sine oppgaver. Det tas forbehold om at det kan komme endringer i oppnevningsperioden, blant annet som følge av ny tilbudsstruktur. Endringene kan få konsekvenser for mandat og sammensettingen av SRY.

Norge ratifiserte ILO-konvensjonen av 23.06.1975 nr. 142 om yrkesrettledning og yrkesopplæring i 1976. Konvensjonen forplikter statene til å utforme og gjennomføre politikk, retningslinjer og tiltak på yrkesveiledning og yrkesopplæring i samarbeid med arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner, og med andre interesserte organisasjoner der dette høver seg. Norge har også særlig forpliktelser knyttet til urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur. Dette er nedfelt i ILO-konvensjonen 169 om myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. I fagopplæringen er denne konvensjonen relevant for doudjifagene og reindriftsfaget.

SRY skal

  • Arbeide for å fremme yrkesfagenes status i arbeidslivet, og bedre tilgangen på læreplasser
  • Bidra til å utvikle fag- og yrkesopplæringen, inkludert karriereveiledning, slik at den ivaretar den enkeltes, virksomhetenes og samfunnets behov for kompetanse
  • Bidra til samarbeid mellom aktuelle aktører for fag- og yrkesopplæringen nasjonalt, regionalt og lokalt, samt mellom bransjer og sektorer
  • Gi råd om fag- og yrkesopplæringens rolle i den samlede utdannings- og kompetansepolitikken
  • Ta initiativ til forskning og innovasjon i fag- og yrkesopplæringen
  • Gi råd om antall faglige råd og rådenes arbeidsområde og sammensetning
  • Ha en aktiv rolle i det internasjonale samarbeidet for å utvikle fag- og yrkesopplæringen

Sammensetting

SRY skal ha 14 medlemmer og være sammensatt av personlig oppnevnte representanter fra arbeidstakerorganisasjonene (herunder lærerorganisasjoner), arbeidsgiverorganisasjonene, nasjonale og regionale utdanningsmyndigheter og elever/lærlinger. Hvert medlem er oppnevnt for fire år av gangen og skal ha en personlig vararepresentant. Arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentantene skal til sammen utgjøre flertallet i organet. Samarbeidsrådet konstituerer seg selv.

Forholdet mellom SRY og de faglige rådene

Det avholdes fellesmøter mellom SRY og tre representanter fra hvert av de faglige rådene etter behov. Hensikten er å ivareta dialog mellom de faglige rådene og SRY om overordnede utfordringer. De faglige rådene skal samarbeide med SRY i saker som er overordnede.

Delegering av oppgaver og etablering av arbeidsgrupper

SRY kan etablere egne arbeidsgrupper, og foreslå for Kunnskapsdepartementet og/eller Utdanningsdirektoratet at det opprettes arbeidsgrupper eller utvalg. Organisasjonene betjener disse arbeidsgruppene selv, men kan søke sekretariatet om bistand.

Sekretariat

Utdanningsdirektoratet skal i samarbeid med ledelsen i SRY forberede saker til rådet, og ha ansvar for de praktiske oppgavene i forbindelse med SRYs arbeid. Kunnskapsdepartementet deltar sammen med ledelsen i SRY og Utdanningsdirektoratet i forberedelser til møtene.

3.2 Mandat for faglige råd

Formål

De faglige rådene er rådgivende organ for statlige utdanningsmyndigheter. De skal fremme behov og synspunkter fra arbeidslivet ovenfor myndighetene. De faglige rådene skal ha innflytelse på hele opplæringsløpet.

Arbeidslivets kontinuerlige fornyelse gir det offentlige fagopplæringssystemet en utfordring i å holde tritt med endringene. Samfunnet er avhengig av opplæringstilbud som er attraktive både for elever og bedrifter. Et sterkt partssamarbeid er avgjørende for å sikre at opplæringstilbudene endres i takt med kompetansebehov i arbeidslivet.

Partssamarbeidet i fagopplæringen er forankret i nasjonal lovgivning og internasjonale forpliktelser. Samarbeidet skjer gjennom ulike konstellasjoner på ulike forvaltningsnivå. Organisasjonene kjenner behovet for kompetanse i arbeidslivet, mens myndighetene kjenner nasjonale mål og vilkår som er satt på politisk og administrativt nivå. Hensikten er at vi sammen skal komme frem til løsninger som på best mulig måte ivaretar individets, arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse.

Hvert fag eller fagområde som har læretid i bedrift, samt yrkeskompetansefag, skal være knyttet til et faglig råd. Rådene bidrar til å utvikle fag- og yrkesopplæringen innen de respektive fag og tilgrensende fagområder.

Gjennom samarbeid med myndighetene får de faglige rådene innsyn i ulike hensyn og prosesser som myndighetene er satt til å ivareta. De faglige rådene er bindeledd mellom myndighetene og organisasjonene, og skal sikre at informasjonsflyt og kompetanseoverføring går begge veier. Rådene skal samarbeide seg imellom i saker som berører flere råd, og med SRY i saker som er overordnede.

Oppgaver

De faglige rådene skal identifisere behov i arbeidslivet for kvalifiserte fagarbeidere, og foreslå løsninger som kan bidra til å heve kvaliteten på opplæringen og inntaket av lærlinger.

De faglige rådene har et særskilt ansvar for å fremme forslag8 til endringer i læreplaner og tilbudsstruktur på Vg1, Vg2, og Vg3. 

Faglig råd skal ha avgjørende innflytelse på det faglige innholdet i læreplaner på Vg3. Dette innebærer at myndighetene skal legge til rette for å iverksette forslag til endringer i læreplaner på Vg3 dersom de ikke er i strid med opplæringslov eller forskrift, de ikke har større økonomiske konsekvenser og ikke har vesentlige konsekvenser for innhold eller struktur på Vg1 og Vg2. Myndighetene skal legge særlig stor vekt på de faglige råds forslag til endringer i tilbudsstrukturen på Vg3.

Beslutningsmyndigheten ligger hos Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet.

En gang i løpet av oppnevningsperioden skal faglige råd utarbeide en redegjørelse for den faglige utviklingen og om endringer i bransjen som får betydning for utdanningstilbudet. Arbeidet skal baseres på bransjekunnskap, tilgjengelig forskning, analyser og prognoser.

I tillegg har faglige råd ansvar for å foreslå sakkyndige til NOKUTs arbeid med godkjenning av utenlandsk utdanning, samt foreslå medlemmer til læreplangrupper og nasjonale klagenemder.

Sammensetning, oppnevning og organisering

De faglige rådene oppnevnes for inntil fire år av gangen.

De faglige rådene skal være sammensatt av like mange representanter fra arbeidstaker og arbeidsgiver. Skoleeier skal være representert i rådene. Pedagogisk personell og elever skal også være representert i rådene.

I forståelse med faglige råd, kan rådene suppleres med andre organisasjoner i de tilfeller nødvendig kompetanse ikke kan hentes fra partene i arbeidslivet. Observatører fra statlige myndigheter tilknyttet det enkelte faglige råd kan oppnevnes ved behov. Statlige utdanningsmyndigheter er ikke representert.

I samarbeid med Utdanningsdirektoratet kan de faglige rådene ved behov trekke inn ytterligere spisskompetanse. Organisasjonene må selv dekke tapt arbeidsfortjeneste for eventuelle arbeidsgrupper. Utdanningsdirektoratet dekker utgifter til reise og opphold.

De faglige rådene konstituerer seg selv.

Utdanningsdirektoratet er sekretariat for de faglige rådene.


8) Forslagene skal være i tråd med retningslinjene for samarbeidet mellom SRY, faglige råd og Utdanningsdirektoratet og gjeldende retningslinjer for utvikling av læreplaner og endringer i tilbudsstruktur.


 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!