Strukturelle forhold

Vedtekter

Skolefritidsordningen skal ha vedtekter som fastsettes lokalt av kommunen. Vedtektene skal som et minimum inneholde bestemmelser om eierforhold, opptaksmyndighet, opptakskriterier, opptaksperiode, oppsigelse av plassen, foreldrebetaling, leke- og oppholdsareal, daglig oppholdstid, åpningstider samt bemanning og ledelse (jf. opplæringsloven § 13-7). Vedtektene skal gi foreldrene informasjon som gir mulighet for å vurdere innhold og kvalitet i forhold til pris. Foreldre kan påvirke hvordan vedtektene skal se ut gjennom lokaldemokratiske prosesser.

Arealer og ressursutnyttelse

De inne- og utearealer SFO har tilgang til, setter rammer for hvilket tilbud som kan gis. Kommunen skal ha vedtekter om leke- og oppholdsarealer i skolefritidsordningen. Arealene til skolefritidsordningen, både ute og inne, skal være egnet for formålet (jf. opplæringsloven § 13-7).

Skolens ledelse bør legge til rette for et samarbeid mellom skole og SFO om bruk av skolens lokaler for å sikre et godt og variert aktivitetstilbud. Felles utnyttelse av utstyr og læremidler mellom SFO og skolen kan bidra til god ressursutnyttelse og en smidig overgang mellom skole og SFO i hverdagen.

Ledelse, organisering og planlegging

Et viktig utgangspunkt for å lykkes med kvalitetsutvikling i SFO, er å ha et gjennomgående fokus på kvalitet i organiseringen, ledelsen og planleggingen av skolefritidsordningen. God ledelsesforankring og involvering er en nøkkel for å lykkes. Forankring er viktig både hos skole-/SFO-eier, skoleledelsen og SFO-ledelsen. Gjennom å sette kvalitet på dagsorden kan ledelsen bidra til å tydeliggjøre forventningene til de ansatte, foreldrene og barna. De ansatte blir mer motivert for endringsarbeid gjennom at ledelsen stiller krav til kvalitetsutvikling, gir retning og klare mål for utviklingsarbeidet og følger opp resultatene.

Når skolefritidsordningen er knyttet til skoler, skal rektor til vanlig være administrativ og faglig leder, med mindre departementet gjør unntak fra kravet (jf. opplæringsloven § 13-7).

Skolens ledelse bør legge til grunn et helhetlig perspektiv på skole og SFO som gjenspeiler seg i organisering og ledelse av begge virksomheter. Det gir mulighet for å utvikle et mer helhetlig tilbud for barna og større fleksibilitet mellom undervisnings- og fritidsdelen. Eksempler kan være at SFO-leder inngår i skolens ledergruppe, at SFO inngår som en del av skolens virksomhetsplan, og/eller at skolen og SFO har felles lokaler for barna og personalet.

Tid til særskilt planlegging for SFO er en faktor som bidrar til økt kvalitet på tilbudet. Det bør settes av regelmessig tid til planlegging av aktiviteter for SFO-personalet.

Bemanning og kompetanse

Bemanning og kompetanse er viktige faktorer som påvirker kvaliteten i SFO. Kommunen skal ha vedtekter om skolefritidsordningens bemanning og ledelse. Kommunen må vurdere personalbehovet ut fra lokale behov. Behovet for faglig kompetanse påvirkes både av innholdet i SFO, oppholdstiden, antall barn i ordningen og antall barn med særskilte behov.

Kommunen kan innføre bemanningsnormer og/eller krav til kompetanse for SFO-leder og SFO–ansatte. Kommunen bør sette ha-krav om pedagogisk høyskoleutdanning for SFO-leder, eller sette som mål at en viss andel assistenter bør ha utdannelse som barne- og ungdomsarbeider.

I tillegg bør det være et mangfold i SFO-personalet med hensyn til kjønn, alder og bakgrunn. Det kan være hensiktsmessig å ha ansatte som snakker elevenes morsmål, men det er også viktig å sikre tilstrekkelig norskspråklig kompetanse hos personalet. Variasjon i personalets hobbyer/interesser kan bidra til variasjon i aktivitetene i SFO.

Økte stillingsbrøker

Åpningstiden for SFO representerer en utfordring med hensyn til bemanning og kompetanse. Muligheten for økte stillingsbrøker og sammenhengende arbeidstid for SFO-ansatte som ønsker det, kan bidra til å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere. Der det er mulig og hensiktsmessig bør skolen tilstrebe å tilby kvalifiserte SFO-ansatte kombinerte stillinger, slik at SFO-ansatte kan benyttes som assistenter i skolen. Dette kan gi mer stabil arbeidskraft og mer motiverte og kompetente SFO-ansatte.

Kompetanseheving

Systematisk kompetanseheving av ansatte på SFO kan medvirke til å styrke kvaliteten på SFO-tilbudet. Kompetanseheving kan øke SFO-ansattes status og motivasjon, og bidra til å gjøre det enklere å se skolens og SFO’s personalressurser i sammenheng. Det kan iverksettes særskilte kompetansehevingstiltak for SFO-ansatte, for eksempel gjennom kurs rettet mot konkrete aktiviteter i SFO, eller gjennom tilbud om videreutdanning, som fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Kommunen bør vurdere om de SFO-ansatte skal inngå i kommunens eller oppvekstsektorens kompetanseplan.

Nettverk mellom kommunens skolefritidsordninger

Det kan være en fordel å opprette nettverk mellom skolefritidsordningene i kommunen. SFO-ledere i kommunen kan ha regelmessige møter, SFO kan ha heldagsåpent i skolens ferier der skolefritidsordningene samarbeider om aktivitetene, og de kan ha felles årlig planleggingsdag. På denne måten kan SFO-ledelsen og de ansatte utveksle erfaringer, dele kunnskap og utnytte ressurser på tvers.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!