Nasjonale og kommunale føringer

Intensjonene og målene med skolefritidsordningen er relativt omfattende. Samtidig er de konkrete kravene til skolefritidsordningen få. Det er ikke fastsatt nasjonale kvalitetskrav til skolefritidsordningen, verken med tanke på bemanning, kompetanse, innhold eller arealer. Føringene for SFO slik de kommer til uttrykk i stortingsmeldinger og andre styringsdokumenter, er av generell karakter og gir kommunene stor lokal frihet til å utforme virksomheten og innholdet i SFO.

En rekke kommuner har fastsatt føringer for organisering av og innhold i SFO som kan ha betydning for kvaliteten. Evalueringen av SFO fra 2002 viser at det er relativt store kvalitetsforskjeller i ordningen, og at kommunale skolefritidsordninger i varierende grad imøtekommer føringene som er uttalt i de politiske dokumentene. Samtidig oppfatter mange den lokale friheten i utforming av innholdet som positiv, fordi den gir rom for å tilpasse virksomheten til lokale forhold og særpreg. [1]

I sentrale styringsdokumenter understrekes det at skolefritidsordningen skal bidra til helhet og sammenheng for barna ved å samarbeide med skole og foreldre, og å utnytte lokale kultur- og fritidstiltak. Ved siden av føringene i opplæringsloven om at SFO skal gi omsorg og tilsyn og legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter, bør ordningen bidra til sosial og uformell læring, fysisk utfoldelse, lære barna gode matvaner, samt bidra til inkludering av barn med annen kulturbakgrunn og barn med særlige behov. [2]

 


[1] Kvello, Ø. og C. Wendelborg (2002), Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen – Belyst i et helhetlig perspektiv på barns oppvekstmiljø, Nord-Trøndelagsforskning, NTF-rapport 2002:4.

[2] Opplæringslova (1998); St.meld. nr. 40 (1992-93) …vi smaa, en Alen lange; NOU 2003: 16 I første rekke

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!