Nasjonale og kommunale føringer

Intensjonene og målene med skolefritidsordningen er relativt omfattende. Samtidig er de konkrete kravene til skolefritidsordningen få. Det er ikke fastsatt nasjonale kvalitetskrav til skolefritidsordningen, verken i forhold til bemanning, kompetanse, innhold eller arealer. Føringene for SFO slik de kommer til uttrykk i stortingsmeldinger og andre styringsdokumenter, er av generell karakter og gir kommunene stor lokal frihet til å utforme virksomheten og innholdet i SFO.

En rekke kommuner har fastsatt føringer for organisering av og innhold i SFO som kan ha betydning for kvaliteten. Evalueringen av SFO fra 2002 viser at det er relativt store kvalitetsforskjeller i ordningen, og at kommunale skolefritidsordninger i varierende grad imøtekommer føringene som er uttalt i de politiske dokumentene. Samtidig oppfatter mange den lokale friheten i utforming av innholdet som positiv, fordi den gir rom for å tilpasse virksomheten til lokale forhold og særpreg. [1]

I sentrale styringsdokumenter understrekes det at skolefritidsordningen skal bidra til helhet og sammenheng for barna ved å samarbeide med skole og foreldre, og å utnytte lokale kultur- og fritidstiltak. Ved siden av føringene i opplæringsloven om at SFO skal gi omsorg og tilsyn og legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter, bør ordningen bidra til sosial og uformell læring, fysisk utfoldelse, lære barna gode matvaner, samt bidra til inkludering av barn med annen kulturbakgrunn og barn med særlige behov. [2]

 


[1] Kvello, Ø. og C. Wendelborg (2002), Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen – Belyst i et helhetlig perspektiv på barns oppvekstmiljø, Nord-Trøndelagsforskning, NTF-rapport 2002:4.

[2] Opplæringslova (1998); St.meld. nr. 40 (1992-93) …vi smaa, en Alen lange; NOU 2003: 16 I første rekke

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!