Dialog med foreldre

I nasjonale styringsdokumenter vektlegges det at innholdet i SFO skal utformes i nært samarbeid med foreldrene.[1] Mange kommuner og skoler/skolefritidsordninger som arbeider med kvalitetsutvikling i SFO, understreker viktigheten av forventningsavklaring og dialog med foreldre som et ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet. Hvorvidt foreldrene opplever at SFO-tilbudet er av god kvalitet, henger sammen med hva slags informasjon de får og hvilke forventninger de har til tilbudet.

Involvering av foreldre

Brukerundersøkelser viser at foreldre jevnt over er godt fornøyd med SFO-tilbudet til deres barn. Flere tror imidlertid at det er et forbedringspotensial her gjennom bedre involvering av foreldrene, ved å formulere tydelig hvilke forventninger foreldrene har til SFO og som SFO har til foreldrene. Flere kommuner og skoler som jobber systematisk med evaluering av kvalitet i SFO, operasjonaliserer kvalitet som foreldretilfredshet, og bruker resultatene fra foreldreundersøkelser som kvalitetsindikator. Foreldre som følger opp og stiller krav til SFO kan være en viktig ressurs i kvalitetsutviklingsarbeidet ved den enkelte SFO.

Forventningsavklaring

Forventningsavklaring skjer gjennom god informasjon om hva ordningen kan tilby og hva som kreves av foreldrene, samt gjensidig dialog om utformingen av tilbudet. Som minimum skal SFO gi god og jevnlig informasjon om aktivitetstilbudet og aktivitetsplanen, men enkelte fremhever at SFO også skal gi informasjon til foreldrene om eget barn. Flere kommuner fremhever at foreldre bør ha tilgang til overordnede målsettinger, strategier og planer for ordningen som del av forventningsavklaringen. Foreldremøter trekker mange frem som viktig både for å avstemme forventninger, gi informasjon og gi foreldrene en mulighet til å påvirke innholdet i SFO. Enkelte skoler gjennomfører foreldremøter for SFO og skolen i fellesskap, og/eller sender ut samordnet informasjon til hjemmet fra skolen og SFO.

Språk ikke til hinder

SFO-hjemsamarbeidet bør utformes slik at barrierer knyttet til språk ikke er til hinder for god dialog. Erfaringene fra Helhetlig skoledag viser at egne informasjonstiltak for minioritetsspråklige foreldre oppfattes som positive. Utviklingsprosjektet «Minoritetsspråkelige foreldre- en ressurs for elevenes opplæring i skolen» har mange gode erfaringer med ulike tiltak for å sikre god dialog og at nødvendig informasjon til minioritetsspråkelige foreldre når frem.[2]

[1] Blant annet St.meld. nr. 55 (1996-97) Om skolefritidsordningen og St.meld. nr. 40 (1992-93) …vi smaa, en Alen lange

[2] Rambølls sluttevaluering av utviklingsprosjektet «Minoritetsspråklige foreldre – en ressurs for elevenes opplæring i skolen». Mars 2007.