Kilde, Fossen og Skarpsno skoler

"Felles forståelse av læring og utvikling i skole og skolefritidsordning"

Kilde, Fossen og Skarpsno skoler

Kilde, Fossen og Skarpsno er tre skoler som har felles rektor/skoleleder, og som jobber etter de samme planene. Det er assisterende skoleledere og AKS-ledere på hver skole.

Samlet har de tre skolene i underkant av 400 elever, hvorav 213 går på småtrinnet.

Kilde skole har cirka 230 elever og ligger sentralt plassert rett nord for Moelv sentrum. Fossen skole ligger i Fossmarka og har 54 elever fra 1.-4. trinn. Fossens elever begynner på Kilde skole i 5. trinn. Kilde skole er også mottaksskole for flyktningmottaket i Moelv, og de andre skolene tar imot elever ved behov. Skarpsno skole er en fulldelt barneskole like sør for byen Moelv. Skolen har cirka 110 elever. Det skal bygges ny barneskole i Moelv som skal erstatte Kilde og Skarpsno skoler.

Aktivitetsskolene (AKS)

Kilde, Fossen og Skarpsno skoler er ulike i størrelse og fysisk utforming, men det er et nært samarbeid mellom aktivitetsskolene. De har felles turer/arrangement i skoleferier, er sammen før og etter felles arrangementer i skolen, felles avslutningstur på våren, felles kompetanseheving etc. Ved behov samarbeider de på tvers av aktivitetsskolene om bemanning hvis det blir akutt vikarmangel/sykdom.

Samlet går det ca. 155 barn i aktivitetsskolen ved de tre skolene, hvorav om lag halvparten har hel plass. Det jobber til sammen 19 ansatte i de tre aktivitetsskolene.

De tre AKS-lederne har ulike former for pedagogisk utdanning. Det er åtte AKS-ansatte med fagbrev i barn- og ungdomsarbeid.

Casebeskrivelse

I caset fra Kilde, Fossen og Skarpsno skoler beskriver vi kvalitetsfaktoren:

  • sammenheng og samarbeid mellom skole og SFO

Casebeskrivelsen er basert på sluttrapporter og sluttpresentasjon Helhetlig skoledag og kort telefonsamtale med AKS-leder ved Kilde.

Kvalitetsfaktor: Sammenheng og samarbeid mellom skole og SFO

Rammeplanen legger føringer for samarbeid mellom skole og AKS

De tre aktivitetsskolene Kilde, Fossen og Skarpsno har felles rammeplan, som bygger på rammeplanen for aktivitetsskolen i Oslo. Planen tar utgangspunkt i de fem målområdene i Aktivitetsskolen: Lek og fysisk aktivitet, mat og helse, natur, teknikk og miljø, lekser og fordypning og kunst, kultur og kreativitet. Det er nedfelt i rammeplanen at aktivitetsskolen må være forankret i skolens ledelse, og at skolen har ansvar for å legge til rette for et planmessig og strukturert samarbeid mellom ansatte i skolen og aktivitetsskolen. Det skal være god informasjonsflyt mellom skolen og aktivitetsskolen, og regler som gjelder for skolen, gjelder også for aktivitetsskolen. Alle skolene har utarbeidet lokale planer med utgangspunkt i rammeplanen. Ut fra den lokale planen har aktivitetsskolen laget ukes- og månedsplaner. Det er også utarbeidet en felles standard for aktivitetsskolen, som beskriver gjensidige forventninger mellom foreldrene og aktivitetsskolen.

Suksesskriterier i arbeidet med å utvikle en helhetlig skoledag

Kilde, Fossen og Skarpsno skoler har deltatt i prosjekt Helhetlig skoledag. Skolene har gjort seg mange erfaringer i arbeidet med å utvikle en mer helhetlig skoledag. Skolene definerer de viktigste suksesskriteriene som følger:

  • Både skoleeier og skolens ledelse har vært pådrivere og fulgt opp prosjektet
  • Gjennom gode prosesser i organisasjonen har skolene klart å skape eierskap til prosjektet i hele organisasjonen
  • Det har vært avsatt tid til planlegging, veiledning og samarbeid mellom lærere og barneveiledere
  • Barneveilederne jobber både i skole og aktivitetsskole
  • Økt fokus på kompetanseheving av barneveilederne har gitt økt status og selvtillit
  • Foreldreinvolvering gjennom å diskutere temaet helhetlig skoledag i ulike sammenhenger og trekke med foreldrerepresentanter på samlinger
  • God utnyttelse av prosjektmidler slik at det er mulig å få til varige endringer i organisasjonen
  • Obligatorisk leksehjelp

Aktive ledere har vært pådrivere i prosessen

Skolene trekker frem viktigheten av å ha en aktiv skoleeier som har fokus på læringsutbytte og følger opp endringsprosessen. Skolens ledelse har vært pådriver for å nå målene i prosjektet. Det har aktivitetsskolen opplevd som veldig positivt. Skoleleder og assisterende skoleledere har vært med på møter og vært på besøk og sett hva aktivitetsskolene har gjort. Også skoleeier har bidratt i planleggingen og vært på besøk. Aktivitetsskolene mener at det er «alfa og omega» at ledelsen er med, ser hva de får til og er positive.

Eierskap i hele organisasjonen

Prosjektskolene vektlegger at gode prosesser i organisasjonen har bidratt til å etablere forpliktende samarbeid mellom barneveiledere og pedagoger. Dette har skapt eierskap i hele organisasjonen, og en bevissthet om å tenke helhetlig. Rammeplanen for aktivitetsskolene ble utarbeidet av AKS-lederne sammen med barneveilederne. Skolen og AKS har utarbeidet felles temaplaner, som viser hva som skal jobbes med i de ulike periodene. Barneveilederne har valgt sine egne temaer og har et eierskap til temaene sine og setter egne mål for sine planer.

Felles planlegging, samarbeid og veiledning

Skolene fremhever at det er viktig at det settes av tid til planlegging av aktiviteter innen målområdene, og at det avsettes timeplanfestet tid til samarbeid mellom barneveiledere i aktivitetsskolen og pedagoger i skole. Skoleleder har faste møter med aktivitetsskolelederne for koordinering og samarbeid. AKS-leder er frigjort fast for å være med i teammøte på småskoletrinnet. Barneveiledere har fått avsatt tid til samarbeid med pedagogene, hver uke, etter en plan. Barneveilederne har timeplanfestet tid avsatt til å utvikle sitt målområde, og planfestet tid til samarbeid med pedagogene om årsplaner og ukeplaner. Det foregår også veiledning mellom spesialpedagog og barneveiledere i forhold til barn med store sammensatte hjelpebehov, hver 2. uke, ut fra deres individuelle opplæringsplan.

Barna får med seg ukes- og månedsplanen hjem, og den henger også lett synlig på aktivitetsskolen. Planene er viktig for at barna og foreldrene skal vite hva som skjer på aktivitetsskolen.

Kultur for helhetlig tenkning

Barneveilederne ved Kilde, Fossen og Skarpsno skoler jobber både i skolen og aktivitetsskolen. De mener at dette bidrar til å skape en god overgang mellom skolen og aktivitetsskolen, og at elever og foreldre opplever kontinuitet og helhet i tilbudet. Skolene har arbeidet for å sikre en felles forståelse i forhold til læring og utvikling blant pedagoger og barneveiledere.

Gjennom at aktivitetsskolene også kan benytte skolens fasiliteter og utstyr, opplever skolene at det utvikles en delingskultur og en kultur for helhetlig tenkning. AKS bruker gymsalen, kjøkkenet, biblioteket, sløydsalen – avhengig av hvilke fasiliteter den enkelte skole har. AKS samordner seg med lærerne i forhold til formingsmateriell slik at de kan bruke hverandres ressurser hvis det er noe de mangler.

Kompetanseheving for AKS-personalet

7 barneveiledere har gjennomført fagbrev i barn- og ungdomsarbeid i prosjektperioden. I tillegg har en barneveileder gjennomført 60 studiepoeng ved Høyskolen i Hedmark innen Tverrfaglig psykososialt arbeid blant barn og unge. 2 barneveiledere har gjennomført en kursrekke innen spesialpedagogikk.

Barneveiledere har deltatt i kompetanseheving generelt, og spesielt knyttet opp mot utarbeidelse av sitt målområde. Skolene opplever at dette har bidratt til en tydeligere og mer målrettet skoledag for elevene gjennom tydelige planer, med ulike temaer i et samarbeid mellom skole og aktivitetsskole. Skolene opplever at dette gir grunnlag for en god læringssløyfe for elevene gjennom hele året. Barneveilederne har fått styrket sin kompetanse gjennom interne og eksterne kurs, og veiledning innenfor sine temaområder.

Gjennom økt kompetanse opplever skolene at barneveilederne er i bedre stand til å kunne gjennomføre målrettede læringsaktiviteter. Dette gjelder også i forhold til klasseledelse/ledelse av elevgrupper. Skolene opplever at det er bedre personalutnyttelse ved at barneveilederne har fått høyere bevissthet om læring og betydningen av et godt læringsmiljø. Aktivitetsskolen handler mer om målrettet læring enn frilek. Elevene har blant annet fått fordypning i emner som mat, helse, kunst, kreativitet, fysisk aktivitet, natur og miljø. Barneveilederne har fått veiledning av pedagoger hver uke i forhold til leksehjelp og Iæringsstøttende aktiviteter. Men læringsmetoden AKS bruker, er basert på lek. AKS-ansatte har lært ulike måter å jobbe med materialet ut fra lek og praktiske eksempler, for eksempel leke butikk for å lære om penger og regning.

Involvering av foreldrene

Kilde, Fossen og Skarpsno opplever at foreldreinvolvering har vært en viktig suksessfaktor i prosjektet. Dette har skolene oppnådd ved at temaet helhetlig skoledag har vært diskutert i alle skolens råd og utvalg. I tillegg har representanter fra FAU vært med på samlinger. Helhetlig skoledag har også vært tema på foreldremøtene som AKS har hver høst og om våren ved behov. AKS er representert i SU og aktivitetsskolen er fast tema der, og i FAU følger rektor også opp aktivitetsskolen. Skolene opplever at dette har gitt gode resultater på foreldrenes tilfredshet med aktivitetsskoletilbudet.

Aktivitetsskolen har et eget Fronter-rom der alle planer legges ut, slik at foreldrene har lett tilgang på planene og annen informasjon om aktivitetsskolen.

Utnyttelse av prosjektmidlene

Skolene har lagt vekt på å utnytte midlene fra prosjekt Helhetlig skoledag på en måte som kan bidra til varig endring i organisasjonen. Etter prosjektperioden har skolene videreført alle tiltakene fra prosjektperioden innenfor eksisterende budsjett, uten tilføring av ekstra midler. «Grunnplanen er lagt, så da er det bare å bruke det budsjettet vi har!» forteller AKS-leder ved Kilde. «Nå jobber vi med at flere skolefritidsordninger skal bruke våre rammeplaner og lokalplaner. Det er det å utarbeide planene som er ressurskrevende, i tillegg til å handle inn utstyret som trengs for å gjennomføre temaområdene. Mye av utstyret holder i mange år, så da blir ikke kostnadene så høye». Skolene har utarbeidet et eget informasjonshefte som skal bidra til å spre de erfaringene skolene har gjort seg i prosjektperioden.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!