Skolens grunnlag
Skolen må dokumentere at den har et særskilt grunnlag.
For skoler som skal drives på religiøst grunnlag skal verdigrunnlaget synliggjøres i stiftelsesdokumentene og i læreplanene skolen skal følge.
For skoler som skal drive på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning, skal det være en helhetlig sammenheng i skolens pedagogiske virksomhet. Opplæringen må bygge på et sammenhengende idé- og verdigrunnlag synliggjort i skolens læreplaner. Det stilles også krav til at skolens undervisningspersonale skal ha spesialkompetanse i den alternative pedagogiske retningen.
Skoler som driver på internasjonalt grunnlag må følge en internasjonal læreplan.
Skoler som driver særskilt tilrettelagt videregående opplæring med toppidrett må følge læreplan for toppidrett i trad med friskolelovens alternativer. I tillegg stilles det krav til at skolens personale må ha spisskompetanse i idrettene skolen tilbyr, samt krav til skolens anlegg.
Skoler som skal drive etter en særskilt profil kan deles i to hovedkategorier, der den ene kategorien omfatter skoler som ønsker å rette spesiell faglig oppmerksomhet mot et emne, og den andre kategorien omfatter skoler som ønsker å bygge på en annen pedagogikk enn det som er i bruk i offentlige skoler og skoler godkjent på andre grunnlag i loven. Skolen må i en redegjørelse vise at skolens tilbud er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige og skoler godkjent på andre grunnlag i loven. Vi viser til Prop.84L (2014–2015) for nærmere beskrivelse av dette kravet.
Andre skoler enn de som er nevnt over må følge Kunnskapsløftets læreplaner fullt ut.
Skoler som driver særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede må redegjøre for hvilken sats skolen søker om, og på hvilket grunnlag.
Krav om registerutskrift fra Enhetsregisteret (Brønnøysund)
Skoler som søker om godkjenning etter friskoleloven må være et eget rettssubjekt, for eksempel en forening, en stiftelse eller et aksjeselskap.
Skolen må være registrert i Enhetsregisteret eller tilsvarende register på søknadstidspunktet. Søknader fra skoler der registreringen ikke er på plass vil bli avslått. I og med at saksbehandlingstiden hos Brønnøysundregistrene kan variere, anbefaler vi søkere å være ute i god tid med å igangsette registreringsprosessen.
Rettssubjektet kan som hovedregel bare drive med opplæring etter friskoleloven. Det betyr at rettssubjektet ikke samtidig kan drive barnehage, kursvirksomhet eller andre aktiviteter utover det som er en nødvendig for å oppfylle målene i skolens læreplan.
Rettssubjektets styre må være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er drevet etter, og i henhold til friskolelovens regler. Det betyr at dersom skolen er opprettet som en stiftelse, er det stiftelseslovens regler om styre som gjelder i tillegg til friskolelovens regler. Registreringen skal sikre at det er klart hvem som er økonomisk og juridisk ansvarlig for skolen.
Skolen må legge ved fullstendig registerutskrift. Nøkkelopplysninger fra Brønnøysundregistrene er ikke tilstrekkelig. Registreringen må vise hvem som utgjør styret ved skolen, daglig leder, revisor mv.
Utdanningsdirektoratet kan godkjenne annen registrering enn registrering i Enhetsregisteret forutsatt at denne gir tilsvarende notoritet.
Krav om innskuddskapital
Du må laste opp en bekreftelse fra skolens bank på innbetalt innskuddskapital på minimum 100 000 kr. der både organisasjonsnummer, kontonummer og beløp må fremgå. Bankgaranti eller kontoutskrift er ikke tilstrekkelig.
Innskuddskapitalen må være inne på søknadstidspunktet, og kan ikke brukes i perioden fra søknaden er levert til den er ferdig behandlet. Skolen som søker må sørge for å ha nødvendig kapital til å dekke eventuelle oppstartskostnader. Statstilskuddet som utbetales etter at skolen har startet opp, kan ikke benyttes til å nedbetale lån som er tatt opp for å dekke ekstrakostnader i forbindelse med oppstarten.
Ordensreglement
Ordensreglementet skal være fastsatt av skolens styre, og skal minst inneholde regler om
- elevenes rettigheter og plikter
- aktuelle tiltak mot regelbrudd
- hvilken fremgangsmåte skolen vil bruke når refsingstiltak skal settes i verk
- hvilke rettigheter eleven har dersom det fattes enkeltvedtak
Skolen har ikke anledning til å benytte andre refsingstiltak enn de som uttrykkelig er nevnt i reglementet. Ut fra hensynet til forutberegnelighet og rettssikkerhet skal reglementet beskrive de tiltakene som skolen kan bruke dersom elevene bryter reglementet.
Et eksempel på en type refsingstiltak er bortvisning. Bortvisning er enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2, og det må framgå av reglementet at vedtaket kan påklages til fylkesmannen i skolens fylke.
Reglementet må omtale elevens rett til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen.
Sjekkliste for skolens ordensreglement
Inntaksreglement
Skolen skal ha hele landet som inntaksområde, og være åpen for alle som fyller vilkårene for inntak i offentlige skoler. I søknaden skal du laste opp skolens inntaksreglement. I inntaksreglementet må det også framgå hvordan skolen skal prioritere dersom skolen har flere elver enn antall plasser. Les mer om kravene til inntak her:
Rundskrivet om inntak av elever ved friskoler med rett til statstilskudd.
Det foreligger ingen rett til inntak i friskoler, men skolen må ta inn elever så langt den har kapasitet. Bestemmelsen innebærer også at en friskole ikke kan stille krav utover de krav som stilles ved inntak i offentlige skoler.
Sjekkliste for skolens inntaksreglement
Vedtekter
Skolen må ha vedtekter som er fastsatt i henhold til gjeldene regler for det registrerte rettsubjektet, og samtidig være i tråd med friskoleloven. I søknaden må skolen laste opp sine vedtekter.
Skolen bør blant annet være oppmerksom på følgende:
Oppgaver som er tillagt styret etter friskoleloven §§ 5-1 og 5-2 kan ikke delegeres til andre.
Det er ikke tillat å ta utbytte, og et eventuelt overskudd ved skolen må disponeres i henhold til økonomiforskrift til friskoleloven.
Ved nedleggelse av en friskole er det klare føringer i regelverket på hvordan gjenstående midler kan benyttes. I henhold til økonomiforskriften skal resterende statstilskudd tilbakebetales til Utdanningsdirektoratet.
Budsjett
I søknaden må du laste opp et realistisk budsjett som viser hvordan driften skal finansieres, og hvilke kostnader skolen har ved fullt utbygd skole. Se veiledning til utfylling av budsjett og budsjettmal for friskoler.
I søknaden må du oppgi om skolen skal drive internat, skolefritidsordning (SFO), utleie av tjenestebosteder ved internatet og/eller tilrettelegging i forbindelse med godkjente samarbeidsprosjekt med utenlandske skoler. Slik virksomhet anses ikke som en del av skolevirksomheten, men skolen må ikke søke særskilt om unntak. Dersom du krysser av for at skolen skal drive slik virksomhet, må du laste opp fullstendige, realistiske og separate budsjett for denne driften.
I søknaden må du redegjøre for hvordan SFO skal ivaretas for skolens elever dersom skolen ikke selv skal tilby dette.
Læreplan
Skolens læreplaner må være godkjent av Utdanningsdirektoratet. Skolen kan velge mellom følgende alternativer:
- Kunnskapsløftets læreplan
Å velge dette alternativet innebærer at skolen skal følge Kunnskapsløftets læreplaner fullt ut uten endringer. Dette alternativet gjelder kun for grunnlag d (særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett – dersom skolen bruker programfaget toppidrett 1,2 og 3), e (norsk grunnskoleopplæring i utlandet), f (særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede), g (videregående opplæring i små og verneverdige håndverksfag) og h (videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram).
- Kunnskapsløftets læreplan med egne alternative tillegg og/eller alternativ fag- og timefordeling
Dette alternativet er mest aktuelt for grunnlag a (livssynsskoler), d (særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett - dersom skolen bruker egne læreplaner) og i (særskilt profil). Skoler som velger dette alternativet, må laste opp læreplanen med endringene/tilleggene tydelig markert. Dersom de alternative tilleggene/ fag- og timefordelingen tidligere er godkjent av Utdanningsdirektoratet, må skolen oppgi hvem som har fått godkjenningen og når godkjenningen ble gitt.
Dette alternativet er mest aktuelt for grunnlag b (anerkjent pedagogisk retning) og i (særskilt profil). Skoler som velger dette alternativet, må laste opp læreplanen i sin helhet. Dersom den alternative læreplanen tidligere er godkjent av Utdanningsdirektoratet, må skolen oppgi hvem som har fått godkjenningen og når godkjenningen ble gitt.
Se for øvrig rundskriv for hvilke krav Utdanningsdirektoratet stiller til skoler som utarbeider egne læreplaner
Vurderingsordning
Dersom skolen ikke skal følge kapittel 3 i forskrift til friskoleloven om vurdering og vitnemål, må det gå frem av læreplanen hva slags vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal benytte. I søknadsskjema må skolen laste opp et eget dokument som beskriver dette.
Elevtall
I søknaden må du oppgi det maksimale antallet elever, og for hvilke trinn skolen søker godkjenning for.
Grunnskoler vil ikke få godkjent elevtall per årstrinn, men for hele løpet de søker om. For videregående skoler godkjennes maksimalt elevtall på utdanningsprogram, og ikke på årstrinn eller det enkelte programområde.
Du må i eget vedlegg redegjøre for hvilket grunnlag det er for antallet elever det søkes om godkjenning for.
En friskole i Norge må ha minst 15 elever i ett av de tre første driftsårene. Norske skoler i utlandet må ha minst 10 elever i ett av de første tre driftsårene. I særskilte tilfeller kan skoler søke om unntak fra kravet.