Fortsatt økt fravær i videregående skole

Elevene har typisk 5 dager og 20 enkelttimer fravær på vitnemålet (medianfravær). Fraværet har økt med én dag og én time sammenlignet med skoleåret 2023–24. Timefraværet har økt mindre enn det gjorde i fjor, men dagsfraværet har gått opp for første gang på to år. Det er nå to dager høyere enn før pandemien.

Årets tall er det høyeste dagsfraværet siden innføringen av fraværsgrensen. Sammenlignet med skoleåret før fraværsgrensen ble innført, 2015–16, er dagsfraværet likt og timefraværet hele 8 timer høyere.

*Fra mars 2020 til og med skoleåret 2021–22 var det unntaksregler for fravær på grunn av koronapandemien. Disse skoleårene kan derfor ikke sammenlignes med de andre. 

Skoleåret 2024–25 har 18 200 elever, det vil si 11 prosent av alle elever, 20 fraværsdager eller mer. Andelen har økt med 1,6 prosentpoeng fra fjoråret. På motsatt side av skalaen har stadig færre elever under fem dager fravær.

I år er det første året hvor andelen elever med 20 dager eller mer i fravær er større enn den var i 2015–16, skoleåret før fraværsgrensen ble innført. Da var det 10 prosent som hadde såpass høyt dagsfravær; i år er det 11 prosent. Andelen med mer enn 20 dager fravær gikk bratt ned da fraværsgrensen ble innført, men etter pandemien har denne andelen økt med omtrent 1,5 prosentpoeng hvert år.

*Tidsserien utelater årene under koronapandemien, da andre fraværsregler var gjeldende.

De siste årene er det både færre elever med lavt timefravær, og flere elever med høyt timefravær. Skoleåret 2024–25 hadde 18 prosent av elevene minst 50 timer fravær. Denne andelen er opp 1 prosentpoeng fra fjoråret, og har økt mye etter pandemien. Samtidig blir det stadig færre elever med mindre enn 10 timer fravær. I 2015–16, skoleåret før innføringen av fraværsgrensen, hadde over 40 prosent færre enn 10 timer fravær, mens andelen i år er nede i 27 prosent.

*Tidsserien utelater årene under koronapandemien, da andre fraværsregler var gjeldende.

Generelt har elever med lavt dagsfravær også lavt timefravær, og motsatt. Av elevene som har under 5 dager fravær har 39 prosent også under 10 timer fravær, mens i gruppen elever som har minst 20 dager fravær har over halvparten minst 50 timer fravær.

6 prosent av alle elevene har både minst 20 dager og minst 50 timer fravær på vitnemålet. Skoleåret 2015–16 utgjorde denne gruppa 5 prosent av elevmassen. Andelen gikk ned ved innføring av fraværsgrensen skoleåret etter, men har siden økt jevnt og er i dag altså litt høyere enn i 2015–16.

Det er en tydelig sammenheng mellom karakterer og fravær. Medianfraværet til elever med over 51 karakterpoeng er på 3 dager og 10 timer, godt under medianen til hele elevmassen på 5 dager og 20 timer. Elever med mellom 31-40 karakterpoeng har et medianfravær litt over det samlede, og gruppene med færre karakterpoeng enn dette har et mye høyere fravær.

Sammenlignet med før pandemien har alle karaktergrupper økt fraværet sitt. Elevene med færrest karakterpoeng har økt fraværet aller mest, men dette er en relativt liten gruppe på 4 000 elever. Til sammenligning er det over 90 000 elever med over 40 karakterpoeng, og disse elevene har dobbelt så høyt timefravær som elever med lignende karakterer i 2018–19. Økningen blant elever med over 40 karakterpoeng vil ha påvirket medianfraværet mer enn den store økningen blant elevene med under 20 karakterpoeng.

Om man ser på alle trinn samlet har elevene på studieforberedende utdanningsprogram typisk syv fraværstimer mer enn elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram. På vg1 er det ingen forskjell på timefraværet mellom yrkesfag og studieforberedende, mens på vg2 har studieforberedende hele 10 timer mer fravær enn yrkesfag. En mulig forklaring på hvorfor timefraværet er lavere for elever på yrkesfag er at fraværet på vitnemålet har betydning for om en elev får læreplass (SSB, 2025).

Elevene på vg3 studieforberedende har økt timefraværet mest fra fjoråret, med 3 timer. Sammenlignet med før pandemien er den aller største økningen for studieforberedende vg2, der timefraværet er 12 timer mer i skoleåret 2024–25 enn det var i 2018–19.

Om man ser alle utdanningsprogram samlet er det ingen forskjell i timefraværet mellom gutter og jenter. Når det gjelder dagsfravær har jentene to dager mer. Brutt ned på studieretning ser man derimot at det ikke er forskjell i dagsfraværet mellom gutter og jenter på studieforberedende, men at jenter på yrkesfag har hele tre dager mer i fravær enn gutter på yrkesfag. Det høye dagsfraværet fører til at jentene på yrkesfag totalt sett er de som har høyest fravær.

Det er også større forskjeller i timefraværet, men den aller største forskjellen i timefravær er faktisk mellom gutter på studieforberedende og gutter på yrkesfag. Det skiller hele elleve timer mellom dem.

Kjønnsforskjellen på yrkesfag kan ha sammenheng med at det er stor forskjell på både fravær og kjønnssammensetning mellom yrkesfaglige utdanningsprogram. Helse- og oppvekstfag har relativt høyt fravær både for gutter og jenter, og halvparten av alle jentene på yrkesfag går på dette programmet. Derimot går halvparten av guttene på yrkesfag på elektro og datateknologi eller teknologi- og industrifag, som har lavest timefravær av alle utdanningsprogram. Det er stort sett mindre kjønnsforskjeller innad i utdanningsprogrammene.

På tvers av utdanningsprogram er det en større andel av jentene enn av guttene med minst 20 dager fravær – det gjelder 13 prosent av jentene mot 9 prosent av guttene. Også her skiller jentene på yrkesfag seg ut med mange med høyt dagsfravær: Hele 18 prosent av jentene på yrkesfag har minst 20 dager fravær. Det tilsvarende tallet er 11 prosent for jentene på studieforberedende. Gutter på studieforberedende og yrkesfag har rundt 9 prosent. Andelen med minst 20 dager fravær har økt siden 2018–19 for alle gruppene, men jenter på yrkesfag har økt mest; opp 7 prosentpoeng fra 2018–19, mens de andre gruppene har økt med 3-5 prosentpoeng.

Sett på tvers av utdanningsprogram er det ingen kjønnsforskjell i andel som har minst 50 timer fravær, men brutt ned på studieretning er mønsteret lignende figuren over; andelen er størst blant gutter på studieforberedende, og lavest blant gutter på yrkesfag. Blant guttene på studieforberedende har 22 prosent minst 50 timer fravær, mens det gjelder 18 prosent av jentene. På yrkesfag er det 12 prosent av guttene og 16 prosent av jentene som har minst 50 timer fravær. I 2018–19 hadde én av ti gutter på studieforberedende minst 50 timer fravær; i 2024–25 gjelder det én av fem.

Ettersom elevenes fravær er oppgitt i dager og timer separat kan det være utfordrende å få et bilde av det helhetlige fraværet per elev. For å gjøre dette enklere har vi regnet ut det samlede fraværet per elev ved å omgjøre dager til timer, og deretter regne ut andelen timer eleven har fravær av det totale årstimetallet for utdanningsprogrammet.

I skoleåret 2024–25 var den typiske elev fraværende 5,3 prosent av året. Til sammenligning var det 4,5 før fraværsgrensen ble innført, og 3,2 prosent før pandemien. Det samlede fraværet har altså økt jevnt etter pandemien, og elever mister nå mer av undervisningen enn de gjorde før innføringen av fraværsgrensen.

Vi bruker stort sett median for å vise fraværstallene, fordi noen elever med veldig høyt fravær trekker gjennomsnittet i overkant opp. Men ved å se på gjennomsnittet kan vi lettere sammenligne fraværstallene med andre land, som stort sett oppgir samlet fravær i gjennomsnitt. Både Danmark og England publiserer fraværstall årlig, og begge har litt høyere gjennomsnittlig fravær enn Norge de siste årene. Dette skal man være forsiktig med å tolke for mye inn i, ettersom det kan ligge ulike beregner bak tallene. Det man derimot kan se er at deres tall flater ut eller til og med går litt ned etter toppunktet under pandemien, mens Norge har en jevn økning også de to siste årene.

Median totalfravær er én dag og to timer høyere for elever på studieforberedende, og én dag og én time høyere for elever på yrkesfag. Elever kan søke om å få fjernet inntil 10 dager av det dokumenterte fraværet, i tillegg til at det er noen typer fravær som ikke vises på vitnemålet. Derfor er det totale fraværet noe høyere enn vitnemålsfraværet, men det er likevel ikke så store forskjeller.

Halvparten av elevene har helt likt fravær på vitnemålet og totalt. 7 av 10 har likt dagsfravær, og 6 av 10 har likt timefravær. Elever som går på idrettsfag eller et annet utdanningsprogram med toppidrett er overrepresentert i gruppen som har mer fravær totalt enn som føres på vitnemålet. Dette er trolig fordi disse elevene deltar på mange idrettsarrangementer, og man kan få fjernet fravær fra vitnemålet om det er på grunn av deltakelse i arrangementer på nasjonalt eller internasjonalt nivå.