Skolenedleggelser: Færre og større skoler i dag enn for ti år siden

For ti år siden var det 238 flere grunnskoler enn i dag. I denne analysen ser vi på skolenedleggelser og opprettelsen av nye grunnskoler de siste ti årene.

Hovedfunn:

  • For ti år siden var det 238 flere grunnskoler enn i dag. 
  • I gjennomsnitt er det lagt ned 55 skoler i året, mens det er opprettet 25 skoler i året.
  • Størst reduksjon i de små kommunene. Det er lagt ned 184 skoler og opprettet 34 skoler i småkommunene.
  • Skoleåret 2018-19 ble det lagt ned 39 skoler og opprettet 21 nye. 

Stadig færre skoler

Skoleåret 2009-10 var det 3068 grunnskoler i Norge. Ti år senere er tallet 2830. Det er altså 238 færre skoler i dag enn for ti år siden, noe som tilsvarer en nedgang på 8 prosent. 435 av skolene som eksisterte skoleåret 2009-10 er idag lagt ned. I samme periode har det kommet til 197 nye skoler.

I samme tiårsperiode har det blitt 20 400 flere grunnskoleelever, noe som betyr at skolene har blitt større. En grunnskole har i 2018-19 i gjennomsnitt 225 elever, som er 24 flere enn for 10 år siden.

Det er særlig de små skolene som forsvinner

De fleste skolene som legges ned, er små. I løpet av de siste ti årene har 4 av 10 av skoler med bare 1.–4. trinn blitt lagt ned. I gjennomsnitt hadde de nedlagte skolene 65 elever det siste året de var i drift. Halvparten av skolene hadde under 35 elever.

27 prosent av grunnskolene hadde færre enn 100 elever i 2018-19, en nedgang fra 34 prosent i 2009-10. 

Nærmere 28 000 elever har opplevd at skolen de går på har blitt lagt ned.

Størst reduksjon i de små kommunene

I småkommunene var det for 10 år siden 700 grunnskoler, mens det i dag er 550 grunnskoler. 184 av skolene som ekeisterte for ti år siden er lagt ned og det har kommet 34 nye skoler. Dette betyr at det er 21 prosent færre skoler i disse kommunene enn for 10 år siden.

I denne analysen har vi definert småkommuner som kommuner med mindre enn 5000 innbyggere per 1.1.2018. Kommuner under 5000 innbyggere utgjør omtrent halvparten av landets kommuner.

Til sammenlikning hadde kommuner med over 5000 innbyggere 2363 skoler for 10 år siden, mens de i dag har 2278. Nedgangen i antall skoler i disse kommunene er på omtrent 4 prosent. I disse kommunene så finnes det idag 163 skoler som ikke eksisterte for 10 år siden samtidig som at 251 av skolene som eksisterte for 10 år siden har blitt lagt ned.

Andelen skolenedleggelser er størst i Telemark og Oppland, mens Oslo, Akershus og Aust-Agder har fått flere skoler de siste 10 årene. 

Det legges i gjennomsnitt ned 55 skoler i året

Hvor mange skoler som opprettes og legges ned varierer fra år til år. Fra 2009-10 er det i gjennomsnitt lagt ned 55 skoler i året, mens det er opprettet 25 skoler i året. Det er flere skoler som er lagt ned i første halvdel av denne perioden enn i den siste, og utviklingen har flatet ut siden toppunktet i 2013-14. Ser vi på nye skoler har det vært en jevn økning i perioden, med en topp i 2015-16. Det ble lagt ned litt flere skoler i 2018-19 enn det ble i 2017-18.

Skoleår      Små kommuner
(0-4999
innbyggere)
Mellomstore 
kommuner 
(5000-19999
innbyggere)
Store kommuner
(Over 20000
innbyggere)
Alle

2009-10     

34 31 15 80
2010-11      20 23 18 61
2011-12      23 15 16 54
2012-13      30 19 14 63
2013-14      35 31 14 80
2014-15      23 15 11 49
2015-16      21 17 12 50
2016-17      17 20 5 42
2017-18      13 8 10 31
2018-19      13 10 16 39
Totalt 229 189 131 549


Over halvparten av nye skoler er private

De siste ti årene har det kommet 80 nye offentlige og 117 nye private grunnskoler. Det betyr at 59 prosent av alle nye grunnskoler er private. Fra 2009-10 til 2011-12 ble det opprettet flere offentlige skoler enn private, men etter det har det vært en overvekt av privatskoler blant de nye skolene. 408 av de 435 skolene som har blitt nedlagt siste 10 år er offentlige.

Totalt er det 251 private grunnskoler skoleåret 2018-19. Siden 2009-10 har andelen privatskoler økt fra 5 prosent til 9 prosent. Likevel går bare 4 prosent av elevene på privatskole, en økning fra 3 prosent i 2009-10. Privatskoler må derfor sies å være et beskjedent innslag i den norske skolestrukturen.

Privatskoler

Private grunnskoler er enten friskoler som er godkjent etter friskoleloven § 2-1 eller private skoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12.

Private skoler godkjent etter friskoleloven har rett til statstilskudd. De fleste privatskolene er friskoler.

Når vi bruker beskrivelsen privatskoler i denne analysen blir det brukt som en samlebetegnelse på begge eierformene.

En nedlagt offentlig skole blir som regel ikke erstattet av en privatskole

Når en offentlig skole legges ned, opprettes det som regel ikke en ny privat skole for å erstatte den nedlagte skolen. Kun i 12 prosent av tilfellene blir det opprettet en ny privatskole med samme beliggenhet samme år en offentlig skole har blitt lagt ned. 

Det legges ned langt flere offentlige skoler enn det opprettes nye private. Likevel er det slik at 2 av 10 nye private skoler etableres med samme beliggenhet som en nedlagt offentlig skole. Av disse er et flertall Montessori-skoler. 5 prosent av de offentlige skolene som legges ned, erstattes av en Montessori-skole samme år. De private skolene som erstatter en offentlig skole, hadde i gjennomsnitt 38 elever, mens den nedlagte offentlige hadde 41 elever.

De siste årene ser vi at nye private skoler i litt mindre grad erstatter nedlagte gamle skoler, samtidig som vi ser en liten økning i privatskoler med et annet opplæringstilbud, for eksempel idrettskoler.

Fordeler og ulemper med et mer sentralisert skoletilbud

Det er både fordeler og ulemper ved å sentralisere skoletilbudet. Det kan være enklere å rekruttere lærere ved en mer sentralisert skole, samtidig er det ulemper for elevene som får lang reisevei. Elever med lang reisevei har blant annet mindre tid til fritidsaktiviteter. Å legge ned den lokale skolen kan også påvirke lokalsamfunnet negativt (Solstad, Andrews, Løvland 2016, Amundsveen og Øines 2003).

I en nyere studie finner man ingen langsiktige effekter hos elever som er påvirket av skolenedleggelser, hverken på sjansen for å fullføre videregående opplæring eller på høyest fullførte utdanning. Samtidig finner studiet at elever som blir flyttet når det er kort tid igjen av grunnskolen, får dårligere eksamenskarakterer. Videre viser studiet at karaktersnittet ser ut til å gå litt ned for elever som blir flyttet til ny skole (Thorsen 2017), men dette kan forklares med ulik karakterpraksis (Galloway, Kirkebøen og Rønning 2011).

Spredt bosetning gir høyere utgifter per elev i grunnskolen. Lavt elevtall per trinn og små skoler fører til høyere utgifter per elev. Også når utgifter til skyss holdes utenfor, har kommuner med små skoler høyere utgifter per elev enn kommuner med større skoler (Utdanningsdirektoratet 2017). 

Opprettelser og nedleggelser av skoler styres av befolkningsutvikling, lovverk og kommunenes prioriteringer og økonomi. Antall nye og nedlagte skoler varierer fra år til år, men den mangeårige utviklingen med at skoler legges ned, fortsetter, samtidig som vi ser at antall nedleggelser har flatet litt ut.

Referanser:

Amundsveen, R. og Øines, T. 2003. Lisa gikk til skolen... Hvilke konsekvenser har skolenedleggelser for skoleskyssen? (NF rapport nr. 14). Bodø: Nordlandsforskning.

Galloway, T. A., Kirkebøen, L. J. og Rønning, M. 2011. Karakterpraksis i grunnskoler. Sammenheng mellom standpunkt- og eksamenskarakter (SSB rapport nr. 4). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Solstad, K. J., Andrews, T. og Løvland, J. 2016. Spredt eller samla. Utredning av ungdomsskolestruktur i Vågan kommune (NF rapport nr. 3). Bodø: Nordlandsforskning.

Thorsen, H. S. 2017. The effect of school consolidation on student achievement. Bergen: Norges Handelshøyskole Institutt for samfunnsøkonomi.

Utdanningsdirektoratet. 2017. Utdanningspeilet 2017.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!