Skolenedleggelser: Det er færre skoler i dag enn for 10 år siden

Statistikknotat 3/2018

For ti år siden var det nesten 300 flere grunnskoler enn i dag. I denne analysen ser vi på skolenedleggelser og opprettelsen av nye skoler de siste ti årene.

Ingen myte at det er færre skoler

Skoleåret 2008-09 var det 3140 grunnskoler i Norge. Ti år senere er tallet 2856. Det er altså 284 færre skoler i dag enn for ti år siden, noe som tilsvarer en nedgang på 9 prosent. 482 skoler er lagt ned siden 2008/09. I samme tidsrom er det opprettet 198 nye skoler.

I samme tiårsperiode har det blitt 16 800 flere grunnskoleelever, noe som betyr at skolene er større i dag enn for 10 år siden. En grunnskole har i 2017-18 i gjennomsnitt 222 elever, en økning fra 196 for 10 år siden. Det går altså 26 flere elever på en gjennomsnittlig skole i dag.

Nærmere 25 000 elever har de siste ti årene blitt påvirket av en skolenedleggelse. De fleste skolene som legges ned er små. I løpet av de siste ti årene er nesten halvparten av skolene med bare 1.–4. trinn lagt ned. 30 prosent av grunnskolene hadde færre enn 100 elever i 2017-18, en nedgang fra 35 prosent fra 2008-09.


I gjennomsnitt hadde de nedlagte skolene 63 elever det siste året de var i drift. Halvparten av skolene hadde under 36 elever.

Størst reduksjon i de små kommunene 

I småkommunene var det for 10 år siden 714 grunnskoler mens det i dag er 569 grunnskoler. Det er lagt ned 179 skoler og opprettet 34 skoler i småkommunene. Dette betyr at det er 20 prosent færre skoler i disse kommunene enn for 10 år siden.

I denne analysen har vi definert småkommuner som kommuner med mindre enn 5000 innbyggere per 1.1.2017. Kommuner under 5000 innbyggere utgjør omtrent halvparten av landets kommuner

Til sammenlikning hadde kommuner med over 5000 innbyggere 2426 skoler for 10 år siden, mens de i dag har 2287. Nedgangen i antall skoler i disse kommunene er på omtrent 6 prosent. Til sammen har det i blitt opprettet 164 skoler og lagt ned 303 skoler i disse kommunene.

På fylkesnivå er det høyest andel skolenedleggelser i Telemark og Finnmark. Oslo er det eneste fylket med flere nye enn nedlagte skoler i løpet av de siste ti årene.

Det legges i gjennomsnitt ned 54 skoler i året

Hvor mange skoler som opprettes og legges ned varierer fra år til år. Fra 2008-09 er det lagt ned 54 skoler i året, mens det er opprettet 20 skoler i året. Det er flere skoler som er lagt ned i første halvdel av denne perioden enn i den siste, og utviklingen har flatet ut siden toppunktet i 2013-14.  Ser vi på nye skoler har det vært en jevn økning i perioden, med en topp i 2015-16.

Over halvparten av nye skoler er private 

De siste ti årene har det kommet 84 nye offentlige og 118 nye private grunnskoler. Det betyr at 58 prosent av alle nye grunnskoler er private. I den første perioden ble det opprettet   flere offentlige skoler enn private skoler, men siden 2011-12 er det er en overvekt av privatskoler blant de nye skolene. 499 av de 538 skolene som ble nedlagt i samme periode er offentlige.

Private grunnskoler er enten friskskoler som er godkjent etter friskoleloven § 2-1 eller private skoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12.

Private skoler godkjent etter friskoleloven har rett til statstilskudd. De fleste privatskolene er friskoler.

Når vi bruker beskrivelsen privatskoler i denne analysen blir det brukt som en samlebetegnelse på begge eierformene.

Totalt er det 243 private grunnskoler skoleåret 2017-18. Siden 2008-09 har andelen privatskoler økt fra 5,1 prosent til 8,5 prosent. Likevel går bare 3,8 prosent av elevene r på privatskole, en økning fra 2,5 prosent i 2008-09. Privatskoler må derfor sies å være et beskjedent innslag i den norske skolestrukturen.

En nedlagt offentlig skole blir som regel ikke erstattet av en privatskole

Når en offentlig skole legges ned, opprettes det som regel ikke en ny privat skole for å erstatte den nedlagte skolen. Kun i 6 prosent av tilfellene blir det opprettet en ny privatskole med samme beliggenhet samme år en offentlig skole har blitt lagt ned.

Det legges ned langt flere offentlige skoler enn det opprettes nye private. Likevel er det slik at 3 av 10 nye private skoler etableres med samme beliggenhet som en nedlagt offentlig skole. Av disse er et flertall Montessori- skoler. 4 prosent av de offentlige skolene som legges ned erstattes av en Montessori-skole samme år. De private skolene som erstatter en offentlig skole hadde i gjennomsnitt 36 elever mens den nedlagte offentlige hadde 51 elever.

De siste årene ser vi at nye private skoler i litt mindre grad erstatter nedlagte gamle skoler, samtidig som vi ser en liten økning i privatskoler med et annet opplæringstilbud, for eksempel idrettskoler.

Fordeler og ulemper med et mer sentralisert skoletilbud

Det er både fordeler og ulemper ved å sentralisere skoletilbudet. Det kan være enklere å rekruttere lærere ved en mer sentralisert skole, samtidig er det ulemper for elevene som får lang reisevei. Elever med lang reisevei har blant annet mindre tid til fritidsaktiviteter. Å legge ned den lokale skolen kan også påvirke lokalsamfunnet negativt (Solstad, Andrews, Løvland 2016, Amundsveen og Øines 2003).

I en nyere studie finner man ingen langsiktige effekter hos elever som er påvirket av skolenedleggelser, hverken på sjansen for å fullføre videregående opplæring eller på høyest fullførte utdanning. Samtidig finner studiet at elever som blir flyttet når det er kort tid igjen av grunnskolen får dårligere eksamenskarakterer. Videre viser studiet at karaktersnittet ser ut til å gå litt ned for elever som blir flyttet til ny skole (Thorsen 2017), men dette kan forklares med ulik karakterpraksis (Galloway, Kirkebøen og Rønning 2011).

Spredt bosetning gir høyere utgifter per elev i grunnskolen. Lavt elevtall per trinn og små skoler fører til høyere utgifter per elev. Også når utgifter til skyss holdes utenfor, har kommuner med små skoler høyere utgifter per elev enn kommuner med større skoler (Utdanningsdirektoratet 2017). 

Opprettelser og nedleggelser av skoler styres av befolkningsutvikling, lovverk og kommunenes prioriteringer og økonomi. Antall nye og nedlagte skoler varierer fra år til år, men den mangeårige utviklingen med at skoler legges ned fortsetter, samtidig ser vi at antall nedleggelser har flatet litt ut.

Amundsveen, R. og Øines, T. 2003. Lisa gikk til skolen... Hvilke konsekvenser har skolenedleggelser for skoleskyssen? (NF rapport nr. 14). Bodø: Nordlandsforskning.

Galloway, T. A., Kirkebøen, L. J. og Rønning, M. 2011. Karakterpraksis i grunnskoler. Sammenheng mellom standpunkt- og eksamenskarakter (SSB rapport nr. 4). Oslo: Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: 
https://www.udir.no/Upload/Rapporter/2011/5/ssb_karakterer.pdf

Solstad, K. J., Andrews, T. og Løvland, J. 2016. Spredt eller samla. Utredning av ungdomsskolestruktur i Vågan kommune (NF rapport nr. 3). Bodø: Nordlandsforskning. Hentet fra:
http://www.nordlandsforskning.no/getfile.php/1311215/Dokumenter/ Rapporter/2016/NF%203_2016_84s%20%283%29.pdf

Thorsen, H. S. 2017. The effect of school consolidation on student achievement. Bergen: Norges Handelshøyskole Institutt for samfunnsøkonomi. Hentet fra:
https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2451927/DP%2014.pdf?sequence=1

Utdanningsdirektoratet. 2017. Utdanningspeilet 2017. Hentet fra: 
http://utdanningsspeilet.udir.no/2017/innhold/del-4/4-3-kostnader-til-grunnskole/#112-200-kroner-per-elev-i-grunnskolen

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!