Skolebidragsindikatorer i grunnskolen 2017-18 – analyse

Vi har publisert skolebidragsindikatorer for grunnskolen for fire årganger i Skoleporten. Her kan du lese vår analyse av resultatene.

Hva er skolebidragsindikatorer?
Hver elev som begynner på en grunnskole har med seg mange forutsetninger som påvirker resultatene. Hva som kan tilskrives skolens innsats, er derfor uklart. Det er nettopp skolens innsats skolebidragsindikatorene forsøker å vise. Les mer om hva skolebidragsindikatorer er.

Hovedfunn

  • 4 av 5 skoler har et bidrag som er likt med, eller over landsgjennomsnittet.
  • 4 av 5 kommuner har et har bidrag på 5.-7. trinn og 8.-10. trinn som er likt med, eller over landsgjennomsnittet.
  • På 1.-4. trinn, har 2 av 3 kommuner et bidrag som er likt med, eller over landsgjennomsnittet.
  • Skolene og kommunene bidrar forskjellig på tvers av trinnene.  
  • Det er med få unntak små forskjeller i bidrag mellom storbykommuner og mellom fylker.
  • Det er kun små endringer over tid for større kommuner og fylker, mens det for mindre kommuner og skoler kan variere mye mellom år.

Fakta om skolebidragsindikatorer

Et snittresultat for en skole påvirkes i stor grad av de forutsetningene elevene har med seg i form av tidligere resultater og foreldrebakgrunn. Gjennom en statistisk modell, som tar hensyn til elevenes forutsetninger, beregnes et forventet resultat for elevene. Ved å sammenligne det forventede resultatet med det faktiske resultatet som skolens elever oppnådde (for eksempel snittkarakter på skriftlig eksamen 10. trinn), får vi en indikasjon på om skolen har bidratt mer, mindre eller likt med landsgjennomsnittet.

  • For 1.-4. trinn kontrolleres det kun for familiebakgrunn (foreldres utdanning, husholdningsinntekt og innvandringsbakgrunn), fordi det ikke finnes tidligere resultater.
  • For 5.-7. og 8.-10. trinn kontrolleres det for elevenes tidligere resultater (resultater på nasjonale prøver 5. trinn for 5.-7. trinn og 8. trinn for 8.-10. trinn) i tillegg til familiebakgrunn.

Dersom en skole har et faktisk resultat som er i tråd med forventet resultat, vil skolebidraget være lik landsgjennomsnittet – som er null. Indikatorer med negativt fortegn indikerer at skolen har et skolebidrag som ligger under landsgjennomsnittet, mens indikatorer over null har skolebidrag over landsgjennomsnittet.

Les mer om hva skolebidragsindikatorer er. 

Hvordan er spredningen i bidrag for skoler og kommuner?

I tillegg til å sammenligne en skoles bidrag med gjennomsnittet for hele landet, gir det ytterligere informasjon å sammenligne med fordelingen av skolene. En skole med et estimert bidrag på 2 for 5.-7. trinn, kan for eksempel lese ut av tabell 1 at deres bidrag var blant de ti prosent av skolene med høyest bidrag.

Avstanden mellom grenseverdiene for 10. og 90. persentil er et uttrykk for spredningen mellom skolene når vi ser bort fra de mer ekstreme verdiene i ytterenden av fordelingen (10 prosent av skolene med de laveste/høyeste estimerte skolebidragene).

En persentil viser hvor stor del av skolene som har et resultat som er mindre enn en verdi. For eksempel i tabell 1, ser vi at 10 prosent av skolene har et bidrag som er mindre  -2,0 for 5.-7. trinn.

På de resterende 80 prosent av skolene fordeler spredningen i bidragene seg slik:

  • 1.-4. trinn på 5,7 skalapoeng. Til sammenligning er tilsvarende spredning i skolenes faktiske resultater på nasjonale prøver på 5. trinn 6,5 skalapoeng.
  • 5.-7. trinn på 3,7 skalapoeng. Tilsvarende spredning i de faktiske resultatene på nasjonale prøver på 8. trinn er 6,2 skalapoeng.   
  • 8.-10. trinn på 4,3 karakterpoeng. Tilsvarende spredning på skolens faktiske resultater på skriftlig eksamen på 10. trinn er 7,3 karakterpoeng.

Spredningen i skolenes bidrag er altså vesentlig mindre enn spredningen i de faktiske elevresultatene (ujusterte skolesnitt). Dette betyr at en stor del av resultatforskjellene mellom skolene kan forklares med forskjeller i elevgrunnlaget.

På 1.-4. trinn har vi ikke faktiske elevresultater å kontrollere mot, da elevene ikke får karakterer eller har gjennomført nasjonale prøver. For denne gruppen kan vi kun kontrollere mot familiebakgrunn. Denne indikatoren er et mindre rendyrket mål på skolenes bidrag til elevenes læring enn indikatorene for 5.-7. trinn og 8.-10. trinn, og bør tolkes med forsiktighet. Vi ser at spredningen i skolebidragene reduseres mer sammenlignet med de faktiske elevresultatene på 5.-7. og 8.-10. trinn, enn for 1.-4. trinn, da vi i tillegg til familiebakgrunn kan kontrollere for tidligere resultater.  

Tabell 1. Spredning i bidrag mellom skoler, 2017+2018.

Antall 10. persentil 25. persentil 75. persentil 90. persentil
Skolebidrag 1.-4. trinn - skalapoeng
1584 -3,1 -1,7 1,1 2,6
Skolebidrag 5.-7. trinn - skalapoeng
1597 -2,0 -1,0 0,9 1,7
Skolebidrag 8.-10. trinn - karakterpoeng
852 -2,4 -1,2 1,0 1,9

Som forventet er spredningen mellom kommunene mindre enn mellom skolene, da det er flere elever bak de beregnede kommunebidragene. Spredningen mellom 10. og 90. persentil for kommunene er henholdsvis 4,3 og 3,1 skalapoeng for 1.-4. trinn og 5.-7. trinn, og 4,1 karakterpoeng for 8.-10. trinn. At spredningen mellom kommunene på ungdomstrinnet ikke er nevneverdig mindre enn mellom skolene, skyldes trolig at ungdomsskoler normalt er større enn skoler for de lavere trinnene.

Tabell 2. Spredning i bidrag mellom kommuner, 2017+2018.

Antall 10. persentil 25. persentil 75. persentil 90. persentil
Kommunebidrag 1.-4. trinn - skalapoeng
383 -3,1 -0,6 0, 1,2
Kommunebidrag 5.-7. trinn - skalapoeng
387 -1,3 -0,6 0,8 1,8
Kommunebidrag 8.-10. trinn - karakterpoeng
385 -2,4 -1,4 0,7 1,7

 

4 av 5 skolebidrag er likt med eller over landsgjennomsnittet

Skolebidrag for 1.-4. trinn

På 3 av 5 skoler presterer elevene i snitt som forventet på nasjonale prøver på 5. trinn gitt deres foreldrebakgrunn. 1 av 5 skoler har elever som presterer signifikant høyere enn forventet, mens på en tilsvarende andel av skolene presterer elevene signifikant lavere enn forventet. Under ti prosent av skolene i Aust-Agder, Finnmark, Nordland, Trøndelag og Østfold har elever som presterer signifikant bedre på nasjonale prøver på 5. trinn enn forventet. I Oslo har kun fire prosent av skolene et bidrag som er signifikant lavere enn landsgjennomsnittet.

Tabell 3. Skoler som har et bidrag på 1.-4. trinn som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. 2017+2018. Antall og andel.

 

 

 

Antall 

 

Andel 

 Fylke

Alle skoler

Over snittet

På snittet

Under snittet

Over snittet

På snittet

Under snittet

Akershus

169

40

103

26

24

61

15

Aust-Agder

41

3

24

14

7

59

34

Buskerud

87

18

53

16

21

61

18

Finnmark

24

0

13

11

0

54

46

Hedmark

67

21

32

14

31

48

21

Hordaland

173

20

111

42

12

64

24

Møre og Romsdal

103

10

73

20

10

71

19

Nordland

81

6

59

16

7

73

20

Oppland

69

10

47

12

14

68

17

Oslo

104

69

31

4

66

30

4

Rogaland

149

22

99

28

15

66

19

Sogn og Fjordane

43

6

31

6

14

72

14

Telemark

56

8

37

11

14

66

20

Troms

51

6

27

18

12

53

35

Trøndelag

139

10

86

43

7

62

31

Vest-Agder

63

7

44

12

11

70

19

Vestfold

77

15

45

17

19

58

22

Østfold

88

8

59

21

9

67

24

Hele landet

1584

279

974

331

18

61

21


Skolebidrag for 5.-7. trinn

På 3 av 5 skoler presterer elevene i snitt som forventet på nasjonale prøver på 8. trinn gitt deres foreldrebakgrunn og prestasjoner på nasjonale prøver på 5. trinn. 1 av 5 skoler har elever som presterer signifikant høyere enn forventet, mens på en tilsvarende andel av skolene presterer elevene signifikant lavere enn forventet. Kun én av skolene i Finnmark har elever som presterer signifikant bedre på nasjonale prøver på 8. trinn enn forventet. I Oslo har 44 prosent av skolene et bidrag som er signifikant høyere enn landsgjennomsnittet.

Tabell 3. Skoler som har et bidrag på 5.-7. trinn som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. 2017+2018. Antall og andel.

 

 

 

Antall 

 

Andel 

 Fylke

Alle skoler

Over snittet

På snittet

Under snittet

Over snittet

På snittet

Under snittet

Akershus

167

36

99

32

22

59

19

Aust-Agder

43

5

30

8

12

70

19

Buskerud

90

19

51

20

21

57

22

Finnmark

25

1

19

5

4

76

20

Hedmark

68

9

38

21

13

56

31

Hordaland

176

22

121

33

13

69

19

Møre og Romsdal

102

13

67

22

13

66

22

Nordland

85

13

55

17

15

65

20

Oppland

71

11

46

14

15

65

20

Oslo

102

45

47

10

44

46

10

Rogaland

146

34

91

21

23

62

14

Sogn og Fjordane

46

15

24

7

33

52

15

Telemark

55

6

28

21

11

51

38

Troms

55

17

31

7

31

56

13

Trøndelag

138

25

81

32

18

59

23

Vest-Agder

62

10

32

20

16

52

32

Vestfold

75

9

52

14

12

69

19

Østfold

91

16

56

19

18

62

21

Hele landet

1597

306

968

323

19

61

20

 

Skolebidrag for 8.-10. trinn

Mer enn 3 av 5 skoler har elever som i snitt presterer som forventet på skriftlig eksamen på 10. trinn gitt elevenes foreldrebakgrunn og prestasjoner på nasjonale prøver på 8. trinn. 13 prosent av skolene i landet har elever som presterer signifikant høyere enn forventet. Ingen av skolene i Finnmark, og kun én av skolene i Telemark har elever som presterer signifikant bedre enn forventet. I Østfold har 37 prosent av skolene et bidrag som er signifikant høyere enn landsgjennomsnittet. 

Tabell 4. Skoler som har et bidrag på 8.-10. trinn som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. 2017+2018. Antall og andel.

 

 

 

Antall

 

Andel

 Fylke

Alle skoler

Over snittet

På snittet

Under snittet

Over snittet

På snittet

Under snittet

Akershus

76

7

56

13

9

74

17

Aust-Agder

26

3

20

3

12

77

12

Buskerud

46

4

38

4

9

83

9

Finnmark

19

0

13

6

0

68

32

Hedmark

35

4

25

6

11

71

17

Hordaland

78

17

54

7

22

69

9

Møre og Romsdal

59

6

44

9

10

75

15

Nordland

65

6

43

16

9

66

25

Oppland

38

8

23

7

21

61

18

Oslo

53

4

36

13

8

68

25

Rogaland

75

8

55

12

11

73

16

Sogn og Fjordane

33

4

26

3

12

79

9

Telemark

37

1

33

3

3

89

8

Troms

36

2

24

10

6

67

28

Trøndelag

78

16

51

11

21

65

14

Vest-Agder

30

3

24

3

10

80

10

Vestfold

33

5

23

5

15

70

15

Østfold

35

13

19

3

37

54

9

Hele landet

852

111

607

134

13

71

16

4 av 5 kommuner har et har bidrag til 5.-7. trinn og 8.-10. trinn som er likt med eller over landsgjennomsnittet

For 1.-4. trinn har 1 av 3 kommuner et bidrag som er signifikant under landsgjennomsnittet, mens kun 1 av 10 har et bidrag som er signifikant høyere enn landsgjennomsnittet. Dette henger sammen med at flere av største kommunene her i landet, inkludert Oslo, har et kommunebidrag på småskoletrinnet som ligger over snittet.

For 8.-10. trinn har 3 av 5 kommuner et bidrag som ikke skiller seg signifikant fra landsgjennomsnittet, og 1 av 5 kommuner har et bidrag som er signifikant over landsgjennomsnittet.

For 8.-10. trinn har hele 7 av 10 kommuner et bidrag som ikke skiller seg signifikant fra landsgjennomsnittet, og 1 av 10 kommuner har et bidrag som er signifikant over landsgjennomsnittet. Også her er det er høyere andel kommuner som har et bidrag under enn over landsgjennomsnittet.

Tabell 5. Kommuner som har et bidrag som er signifikant over, under eller som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet for de ulike indikatorene. 2017+2018. Antall og andel.

 

 

 

Antall

 

Andel

 

Alle kommuner

Over snittet

På snittet

Under snittet

Over snittet

På snittet

Under snittet

1.-4. trinn

383

36

215

132

9

56

34

5.-7. trinn

387

89

219

79

23

57

20

8.-10. trinn

385

41

270

74

11

70

19

Små forskjeller mellom storbykommuner

Overordnet sett er det små forskjeller i bidragene mellom storbykommunene. Med unntak av Oslos bidrag på 1.-4. trinn ligger de fleste storbykommunene nær landsgjennomsnittet med pluss/minus ett skalapoeng/karakterpoeng.

Drammen har kommunebidrag hvor usikkerhetsintervallene overlapper med landsgjennomsnittet (lik null) (figur 1-3). Kommunebidraget for Drammen skiller seg dermed ikke signifikant fra landsgjennomsnittet for noen av trinn-indikatorene. For Stavanger endrer ikke størrelsen på kommunebidraget seg mye på tvers av trinnene, men det er kun på for 1.-4. trinn og 5.-7. trinn at bidraget er signifikant over landsgjennomsnittet. I de andre storbykommunene varierer bidraget en del på tvers av trinnene, og særlig tydelig er dette for Oslo kommune.

På 1.-4. trinn har Oslo et estimert bidrag til læring i de ferdigheter som måles ved nasjonale prøver som er 2,5 skalapoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Kun fem kommuner har et større kommunebidrag enn Oslo. Kommunebidraget på 5.-7. trinn er også signifikant høyere enn landsgjennomsnittet. På 8.-10. trinn er derimot kommunebidraget for Oslo lavere enn landsgjennomsnittet. Det vil si at elevene i Oslo i snitt får 0,4 karakterpoeng mindre på eksamen på 10. trinn enn det elever med tilsvarende resultater på nasjonale prøver på 8. trinn og tilsvarende elevbakgrunn samlet sett oppnår.

I Bergen og Trondheim er bildet omvendt. Elevene får høyere karakterer på eksamen i 10. trinn enn forventet, mens kommunebidraget for de lavere trinnene i disse kommunene er likt med landsgjennomsnittet eller lavere.

At det er lite samsvar i bidraget på tvers av trinn er noe vi ser generelt både for skoler og kommuner.  Det vil si at selv om en skole eller kommune har lykkes med å løfte sine elever mer enn forventet på de ferdigheter som testes gjennom de nasjonale prøver på 8. trinn, er det ingen tendens til at de samme skolene/kommunene lykkes å løfte elevene tilsvarende mer enn forventet på eksamen på 10. trinn. 

Små forskjeller mellom fylker

Det er i utgangspunktet små forskjeller i fylkenes bidrag. Med noen unntak ligger de fleste fylkene nær landsgjennomsnittet med pluss/minus ett skalapoeng/karakterpoeng.

For 1.-4. trinn har Akershus, Hedmark og Oslo et fylkesbidrag som ligger signifikant over landsgjennomsnittet. Fordi Oslo drar opp landsgjennomsnittet, har syv av fylkene et bidrag som ligger signifikant under landsgjennomsnittet.

For 5.-7. trinn har Oslo, Rogaland, Sogn og Fjordane og Troms et fylkesbidrag som ligger signifikant over landsgjennomsnittet. Hedmark, Telemark, Trøndelag og Vest-Agder har et bidrag som ligger signifikant under landsgjennomsnittet.

For 8.-10. trinn har Hordaland, Trøndelag og Østfold et fylkesbidrag som ligger signifikant over landsgjennomsnittet, mens Finnmark, Nordland og Oslo har et bidrag som ligger signifikant under landsgjennomsnittet.

Endringer over tid

Positiv sammenheng i skolenes og kommunenes bidrag over tid

Både for skoler og for kommuner ser vi en positiv sammenheng i bidragene mellom ikke-overlappende årganger, for eksempel mellom 2015+2016 og 2017+2018. Det er altså en tendens til at skoler og kommuner som har et positivt bidrag én årgang også har det i neste ikke-overlappende årgang. Antall elever bak det beregnede bidraget har betydning for hvor stor sammenhengen mellom år er.

Figur 7 viser for eksempel at kommunenes bidrag for 5.-7. trinn varierer mest mellom 2015+2016 og 2017+2018 i kommuner med under 100 elever. I kommuner med mer enn 500 elever er den positive sammenhengen mellom årganger mye tydeligere, samtidig som forskjellen mellom kommunene er mindre. 

Figur 7. Kommunebidrag for 5.-7. trinn for 2015+2016 og 2017+2018 fordelt på antall elever.

visuell fremstilling for fordelingen av kommunebidrag for 5.-7. trinn.

Stabile bidrag i fylkene over tid

Det er stor grad av stabilitet i fylkenes bidrag over tid. Ettersom det her er overlapp for en av årgangene i de sammenslåtte årgangene, vil også endringene fremstå som mer jevne enn ved ikke-overlappende årganger.

  • For 1.-4. trinn er det størst endring i bidraget i Nordland, fra -1,7 til -0,8.
  • For 5.-7. trinn er det størst endring i bidraget i Oslo, fra 1,4 til 0,8.
  • For 8.-10. trinn er det størst endring i bidraget i Rogaland, fra 0,4 til -0,1.

 

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!