Skolebidragsindikatorer for grunnskolen 2018+19

Analyser av skolebidrag for 2018 og 2019 viser at forskjellene mellom skoler og kommuner er mindre enn de faktiske resultatene på nasjonale prøver og eksamen.

Hovedpunkter 

Skolebidrag for alle skoler og kommuner i Skoleporten:

1.- 4. trinn 

5. -7. trinn

8.-10. trinn

  • 4 av 5 skoler har et bidrag som er likt med, eller over landsgjennomsnittet.
  • På 1.-4. trinn, har 2 av 3 kommuner et bidrag som er likt med, eller over landsgjennomsnittet.
  • De enkelte skolene og kommunene har varierende bidrag på de ulike trinnene.  
  • Det er med få unntak små forskjeller i bidrag mellom storbykommuner og mellom fylker.
  • Det er kun små endringer over tid for større kommuner og fylker, mens det for mindre kommuner og skoler kan variere mye mellom år.

Spredningen er mindre i skolebidragene enn i de faktiske resultatene

Spredningen i skolenes bidrag er vesentlig mindre enn spredningen i de faktiske elevresultatene. Dette betyr at en stor del av resultatforskjellene mellom skolene kan forklares med forskjeller i elevgrunnlaget. Skolenes betydning for resultater på nasjonale prøver og eksamen er altså mindre enn det kan se ut på de faktiske resultatene til skolene.

På 1.-4. trinn har vi ikke faktiske elevresultater å kontrollere mot, da elevene ikke får karakterer eller har gjennomført nasjonale prøver. Vi ser at spredningen i skolebidragene reduseres mer sammenlignet med de faktiske elevresultatene på 5.-7. og 8.-10. trinn, enn for 1.-4. trinn, da vi i tillegg til familiebakgrunn kan kontrollere for tidligere resultater.

Fordeling av skoler

I tillegg til å sammenligne en skoles bidrag med gjennomsnittet for hele landet, gir det ytterligere informasjon å sammenligne med fordelingen av skolene. En skole med et estimert bidrag på 2,0 skalapoeng for 5.-7. trinn, kan for eksempel lese ut av øverste tabell at deres bidrag var blant de ti prosent av skolene med høyest bidrag.

Vi bruker avstanden mellom 10. og 90. persentil for å måle spredningen mellom skolene. Ved å holde unna de 10 øverste og nederste prosentene begrenser vi innflytelsen av ekstremverdier på spredningen.

En persentil viser hvor stor del av skolene som har et resultat som er mindre enn en verdi. For eksempel i tabell 1, ser vi at 10 prosent av skolene har et bidrag som er mindre enn -1,9 for 5.-7. trinn.

  

Spredning i bidrag mellom skoler, 2018+2019

  1.-4. trinn 5.-7. trinn 8.-10. trinn
  Skolebidrag Faktisk resultat Skolebidrag Faktisk resultat Skolebidrag Faktisk resultat
10. persentil -2,9 46,5 -1,9 46,6 -2,2 32,0
25. persentil -1,6 47,9 -0,9 47,9 -1,1 33,7
75. persentil 1,2 51,1 0,9 50,9 1,0 37,4
90. persentil 2,6 52,8 1,6 52,6 1,9 39,3
Spredning 5,5 6,3 3,5 6,0 4,1 7,3
Antall skoler 1573 1589 846
Kilde: Utdanningsdirektoratet

Spredningen mellom kommunene er noe mindre enn mellom skolene. Det er som forventet da det er flere elever bak de beregnede kommunebidragene enn for skolebidragene. Spredningen mellom 10. og 90. persentil for kommunene er henholdsvis 3,9 og 3,3 skalapoeng for 1.-4. trinn og 5.-7. trinn, og 3,7 karakterpoeng for 8.-10. trinn.

Spredning i bidrag mellom kommuner, 2018+2019
  1.-4. trinn 5.-7. trinn 8.-10. trinn
Antall kommuner 389 389 385
10. persentil -2,9 -1,4 -2,1
25. persentil -1,7 -0,6 -1
75. persentil 0,1 0,9 0,7
90. persentil 1,0 1,9 1,6
Kilde: Utdanningsdirektoratet

 

Skolebidrag for 1.-4. trinn

På 3 av 5 skoler presterer elevene i snitt som forventet på nasjonale prøver på 5. trinn gitt deres foreldrebakgrunn. 1 av 5 skoler har elever som presterer signifikant høyere enn forventet, mens på 1 av 5 skoler presterer elevene signifikant lavere enn forventet. Under fem prosent av skolene i Nordland og Troms har elever som presterer signifikant bedre på nasjonale prøver på 5. trinn enn forventet. Tilsvarende tall for Oslo er 66 prosent. Samtidig bidrar bare fire prosent av skolene i Oslo lavere enn forventet.

 

Skolebidrag for 5.-7. trinn

På 3 av 5 skoler presterer elevene i snitt som forventet på nasjonale prøver på 8. trinn gitt deres foreldrebakgrunn og prestasjoner på nasjonale prøver på 5. trinn. 1 av 5 skoler har elever som presterer signifikant høyere enn forventet, mens på 1 av 5 skoler presterer elevene signifikant lavere enn forventet. Kun én av skolene i Sogn og Fjordane har elever som presterer signifikant lavere på nasjonale prøver på 8. trinn enn forventet. Likevel er det Oslo som har høyest andel skoler med bidrag som er signifikant høyere enn forventet, med 38 prosent.

Skolebidrag for 8.-10. trinn

Omtrent 3 av 4 skoler har elever som i snitt presterer som forventet på skriftlig eksamen på 10. trinn gitt elevenes foreldrebakgrunn og prestasjoner på nasjonale prøver på 8. trinn. 12 prosent av skolene i landet har elever som presterer signifikant høyere enn forventet. Ingen av skolene i Finnmark og Telemark har elever som presterer signifikant bedre enn forventet. I Vest-Agder, Østfold, Oppland og Hordaland har over 20 prosent av skolene et bidrag som er signifikant høyere enn forventet.

 

Kommunebidrag

Det er kommunene som har ansvar for alle de offentlige skolene i landet. Hva kommunen som skoleeier gjør, kan også ha betydning for elevenes resultater. Når vi snakker om kommunebidrag, ser vi bort fra skolenivået og ser på alle elevene (ved offentlige skoler) i en kommune.

For 1.-4. trinn har 1 av 3 kommuner et bidrag som er signifikant under landsgjennomsnittet, mens kun 1 av 10 har et bidrag som er signifikant høyere enn landsgjennomsnittet. Dette henger sammen med at flere av de største kommunene her i landet, inkludert Oslo, har et kommunebidrag på småskoletrinnet som ligger over snittet. Disse påvirker gjennomsnittet i større grad enn små kommuner gjør.

For de to andre trinnene er det omtrent like mange skoler over og under gjennomsnittet. 8.-10. trinn har betraktelig større andel skoler som ikke er signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet. Dette skyldes at usikkerheten er større for denne indikatoren enn de andre. Der 1.-4. og 5.-7. trinn har gjennomsnittet av tre nasjonale prøver som resultatmål, har 8.-10. trinn kun én skriftlig eksamen som resultatmål. Variasjonen blir derfor større for 8.-10. trinn, og det gir større usikkerhet i beregningene.

 

Kommuner etter skolebidrag, 2018 + 2019
      Antall     Andel  
  Alle kommuner Over snittet På snittet Under snittet Over snittet På snittet Under snittet
1.-4. trinn 389 35 226 128 9 58 33
5.-7. trinn 389 93 220 76 24 57 20
8.-10. trinn 385 38 286 61 10 74 16
 Kilde: Utdanningsdirektoratet       

 

Små forskjeller mellom storbykommuner

Overordnet sett er det små forskjeller i bidragene mellom storbykommunene. Med unntak av Oslos bidrag på 1.-4. trinn og Trondheims bidrag på 8.-10. trinn, ligger storbykommunene innenfor pluss/minus ett skalapoeng/karakterpoeng av landsgjennomsnittet.

På 1.-4. trinn har Oslo et estimert bidrag til læring i de ferdigheter som måles ved nasjonale prøver som er 2,3 skalapoeng høyere enn forventet. Kun åtte kommuner har et større kommunebidrag enn Oslo. Kommunebidraget på 5.-7. trinn er også signifikant høyere enn forventet. På 8.-10. trinn er derimot kommunebidraget for Oslo ikke signifikant forskjellig fra landsgjennomsnittet.

For Stavanger endrer ikke størrelsen på kommunebidraget seg mye på tvers av trinnene, og for 1.-4. trinn og 5.-7. trinn er bidraget signifikant over forventet.

I Bergen får elevene høyere karakterer på eksamen i 10. trinn enn forventet, mens kommunebidraget for de lavere trinnene er likt med landsgjennomsnittet.

Drammen har kommunebidrag hvor usikkerhetsintervallene overlapper med landsgjennomsnittet (lik null). Kommunebidraget for Drammen skiller seg dermed ikke signifikant fra landsgjennomsnittet for noen av trinn-indikatorene.

Kristiansand, Tromsø og Trondheim har alle ett positivt bidrag, ett negativt bidrag og ett ikke signifikant kommunebidrag på de ulike trinnene.

At det er lite samsvar i bidraget på tvers av trinn er noe vi ser generelt både for skoler og kommuner.  Det vil si at selv om en skole eller kommune har lykkes med å løfte sine elever mer enn forventet på de ferdigheter som testes gjennom de nasjonale prøver på 8. trinn, er det ingen tendens til at de samme skolene/kommunene lykkes å løfte elevene tilsvarende mer enn forventet på eksamen på 10. trinn.

 

 

 

Positiv sammenheng i skolenes og kommunenes bidrag over tid

Både for skoler og for kommuner ser vi en positiv sammenheng i bidragene over tid, for eksempel mellom 2016+2017 og 2018+2019. Det er altså en tendens til at skoler og kommuner som har et positivt bidrag én årgang også har det i neste ikke-overlappende årgang. Antall elever bak det beregnede bidraget har imidlertid betydning for hvor stor sammenhengen mellom år er.

Kommunenes bidrag varierer mest mellom 2016+2017 og 2018+2019 i kommuner med under 100 elever. I kommuner med mer enn 500 elever er den positive sammenhengen mellom årganger mye tydeligere, samtidig som forskjellen mellom kommunene er mindre.

 Kommunebidrag for 5.-7. trinn for 2016+2017 og 2018+2019 fordelt på antall elever. Skalapoeng.

Kommunebidrag for 5.-7. trinn for 2016+2017 og 2018+2019 fordelt på antall elever. Skalapoeng.

Stabile bidrag i fylkene over tid

Det er i utgangspunktet små forskjeller i fylkenes bidrag. Med noen unntak ligger de fleste fylkene nær landsgjennomsnittet med pluss/minus ett skalapoeng/karakterpoeng.

Det er også stor grad av stabilitet i fylkenes bidrag over tid. Ettersom det er overlapp for en av årgangene i de sammenslåtte årgangene, vil også endringene fremstå som mer jevne enn ved ikke-overlappende årganger.

  • For 1.-4. trinn er det størst endring i bidraget i Finnmark, fra -1,7 til -1,0.
  • For 5.-7. trinn er det størst endring i bidraget i Oppland, fra 0,0 til -0,3.
  • For 8.-10. trinn er det størst endring i bidraget i Nordland, fra -0,6 til 0,0.

 

Forskjellene mellom fylkene har blitt mindre på samtlige trinn ettersom både fylkene med høyest bidrag og fylkene med lavest bidrag har nærmet seg landsgjennomsnittet.

 

 

 

 

 

Beregning av skolebidragsindikatorer

Et snittresultat for en skole påvirkes i stor grad av de forutsetningene elevene har med seg i form av tidligere resultater og foreldrebakgrunn. Gjennom en statistisk modell, som tar hensyn til elevenes forutsetninger, beregnes et forventet resultat for elevene. Ved å sammenligne det forventede resultatet med det faktiske resultatet som skolens elever oppnådde (for eksempel snittkarakter på skriftlig eksamen 10. trinn), får vi en indikasjon på om skolen har bidratt mer, mindre eller likt med landsgjennomsnittet.

  • For 1.-4. trinn kontrolleres det kun for familiebakgrunn (foreldres utdanning, husholdningsinntekt og innvandringsbakgrunn), fordi det ikke finnes tidligere resultater.
  • For 5.-7. og 8.-10. trinn kontrolleres det for elevenes tidligere resultater (resultater på nasjonale prøver 5. trinn for 5.-7. trinn og 8. trinn for 8.-10. trinn) i tillegg til familiebakgrunn.

Dersom en skole har et faktisk resultat som er i tråd med forventet resultat, vil skolebidraget være lik landsgjennomsnittet – som er null. Indikatorer med negativt fortegn indikerer at skolen har et skolebidrag som ligger under landsgjennomsnittet, mens indikatorer over null har skolebidrag over landsgjennomsnittet.

 

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!