Grunnskolepoeng og karakterer i grunnskolen 2019-20

Skoleåret 2019-20 hadde avgangselevene i grunnskolen i gjennomsnitt 43,2 grunnskolepoeng. Antall grunnskolepoeng har aldri vært høyere.

Flere tall i statistikkportalen

 Hovedfunn

  • Standpunktkarakterene har økt i de fleste fellesfagene sammenlignet med i fjor
  • Gjennomsnittlige grunnskolepoeng per elev er 43,2 som er en økning på 1,2 poeng sammenlignet med i fjor. Antall grunnskolepoeng har aldri vært høyere.
  • Grunnskolepoengsnittet ligger på 41,0 blant guttene og 45,4 blant jentene
  • Grunnskolepoengene er høyest i Oslo og lavest i Agder

Snittkarakterene har økt

I de aller fleste fellesfagene har snittet av standpunktkarakterene økt med 0,1 karakterpoeng sammenlignet med i fjor. Det er kun fagene kunst og håndverk og musikk som ligger på samme snitt som i fjor blant de 13 fellesfagene, med et snitt på 4,5. Totalt har snittkarakteren for standpunkt økt sammenlignet med i fjor for over halvparten av fagene. 

Gjennomsnittlig standpunktkarakterer i fellesfag på 10. trinn.

Fag 

2017-18 

2018-19 

2019-20 

Engelsk muntlig 

4,3 

4,3 

4,4 

Engelsk skriftlig 

4,0 

4,0 

4,1 

Kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) 

4,3 

4,3 

4,4 

Kroppsøving  

4,6 

4,6 

4,7 

Kunst og håndverk 

4,4 

4,5 

4,5 

Mat og helse 

4,5 

4,5 

4,6 

Matematikk 

3,7 

3,7 

3,8 

Musikk 

4,5 

4,5 

4,5 

Naturfag

4,2 

4,2 

4,3 

Norsk muntlig 

4,3 

4,3 

4,4 

Norsk hovedmål skriftlig 

3,9 

3,9 

4,0 

Norsk sidemål skriftlig 

3,7 

3,8 

3,9 

Samfunnsfag

4,3 

4,3 

4,4 

 

Eksamen avlyst våren 2020

Normalt skal avgangselever i grunnskolen opp til én skriftlig og én muntlig eksamen. På grunn av koronasituasjonen våren 2020, ble skolene stengt og alle eksamener for elever i grunnskolen avlyst. Dermed inneholder årets karakterstatistikk kun standpunktkarakterer, og grunnskolepoengene er beregnet basert på disse.

Da eksamenen ble avlyst, ble også fristen for fastsetting av standpunktkarakterer utsatt. Alle disse faktorene kan derfor gjøre at årets tall skiller seg fra tidligere års tall.

Jentene har høyere snittkarakterer

I 12 av de 13 fellesfagene ligger snittet av jentenes standpunktkarakterer høyere enn guttenes. Størst forskjell er det i mat og helse og kunst og håndverk hvor det er 0,7 karakterpoeng i forskjell, mens det i matematikk kun skiller 0,2 karakterpoeng mellom guttene og jentene. Kun i kroppsøvingsfaget ligger snittet for gutter og jenter likt.

Økning i grunnskolepoeng for begge kjønn

Årets avgangselever fikk i gjennomsnitt 43,2 grunnskolepoeng. Dette utgjør en økning på over ett poeng sammenlignet med året før. Til sammenligning økte gjennomsnittlige grunnskolepoeng med 0,2 fra 2017-18 til i fjor. Antall grunnskolepoeng har aldri vært høyere enn i år. 

Hva er grunnskolepoeng?

Grunnskolepoeng er et samlet mål for elevenes karakterer ved avslutningen av 10. trinn og beregnes ved å summere tallkarakterene i alle fag, både eksamen og standpunkt, og dele på antall karakterer. Merk at fordi eksamen for alle grunnskoleelever ble avlyst skoleåret 2019-20, er grunnskolepoengene for dette skoleåret kun basert på standpunktkarakterer.

Jentene fikk i snitt 45,4 grunnskolepoeng, en økning på 1,1 poeng sammenlignet med 2018-19. Guttene fikk på sin side 41,0 grunnskolepoeng i snitt, en økning fra 39,7 og dermed en økning på 1,3 poeng, fra året før.

I den ekstraordinære situasjonen vi hadde denne våren med mange uker opplæring hjemme, har mange lærerne og skolene arbeidet på andre måter med standpunktvurderinger enn under normale omstendigheter. Vi vet ikke nok om årsaken til økningen, og forklaringen er sannsynligvis sammensatt.  I og med at standpunktkarakterene har økt, er det naturlig at det også er en økning i grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng beregnes normalt ut fra både eksamen og standpunkt. 

Fordi eksamen for alle grunnskoleelever ble avlyst skoleåret 2019-20, er grunnskolepoengene for dette skoleåret kun basert på standpunktkarakterer.

Statistikk fra tidligere år viser at eksamenskarakterene i snitt trekker ned karaktersnittet, og derfor påvirker beregningen av grunnskolepoeng. Avlysningen av eksamen i 2019-20 på grunn av korona har derfor også påvirket elevenes grunnskolepoeng.  

Oslo-elevene fikk flest grunnskolepoeng

Årets tall for grunnskolepoeng er de første som følger den nye fylkesstrukturen. Som i fjor er det i Oslo elevene har fått flest grunnskolepoeng med 44,9 i snitt. Dette er om lag 2,5 poeng mer enn i fylkene med lavest snitt. De to fylkene med lavest snitt er Agder og Vestfold og Telemark, hvor elevene fikk henholdsvis 42,3 og 42,4 poeng i snitt.

Flest elever har fritak i norsk sidemål 

Norsk sidemål er det faget hvor flest elever er fritatt fra å få standpunktkarakter. Skoleåret 2019-20 var det i underkant av 17 prosent av elevene som hadde fritak, noe som er en økning på nesten ett prosentpoeng fra i fjor. Også i norsk hovedmål, engelsk og matematikk er det en liten økning i andelen som har fritak sammenlignet med i fjor.

Fritak og ikke vurderingsgrunnlag

Av ulike årsaker er det noen elever som ikke får standpunktkarakter i ett eller flere fag. De får isteden merknader om fritak eller manglende vurderingsgrunnlag i det aktuelle faget.

  • Elever som har særskilt språkopplæring har rett til fritak fra vurdering med karakter i norsk sidemål. Da føres det "Fritatt" på vitnemålet.
  • Elever med individuell opplæringsplan har rett til fritak fra vurdering med karakter i det aktuelle faget dersom foreldrene ber om dette. Da føres det "Fritatt" på vitnemålet.
  • Elever kan også ha manglende grunnlag for vurdering i fag. Det kan for eksempel skyldes høyt fravær. Da føres det «Ikke vurderingsgrunnlag» i det aktuelle faget på vitnemålet.

Mer informasjon om ulike grunner til fritak

Mer informasjon om føring av vitnemål for grunnskolen

Andelen som står uten vurderingsgrunnlag i norsk (begge målformer), engelsk, kroppsøving og matematikk er tilnærmet likt som i fjor, og er kun redusert med 0,1 prosentpoeng. Unntaket er matematikk hvor det ikke er noen endring. I norsk hovedmål er andelen uten vurderingsgrunnlag i underkant av to prosent, og totalt er det nesten 6 prosent av elevene som har fritak eller mangler vurderingsgrunnlag. Det samme gjelder nesten 18 prosent av elevene i norsk sidemål. Den store andelen i norsk sidemål skyldes at nesten 17 prosent av elevene har fritak.

Om statistikken

Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Elever som har færre enn halvparten gyldige karakterer er ikke med i beregningene (Forskrift til opplæringsloven § 6-22).

Fordi eksamen for alle grunnskoleelever ble avlyst skoleåret 2019-20, er grunnskolepoengene for dette skoleåret kun basert på standpunktkarakterer.

Statistikken inkluderer alle ordinære elever som får opplæring etter ordinære læreplaner i Kunnskapsløftet ved en skole. Dette betyr for eksempel at elever som følger undervisning spesielt tilpasset for voksne ikke er inkludert i tallene. Det er heller ikke elever som har individuell opplæringsplan i faget og ikke skal ha karakter.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!