Fakta om grunnskolen 2022–2023

Det er flere elever i grunnskolen, færre skoler og flere lærere enn forrige skoleår. De aller fleste elever i grunnskolen har tilgang til egen digital enhet. Dette viser nye tall fra skolene gjennom Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

Noen hovedfunn

• Det er 636 934 elever i grunnskolen og 2 748 skoler.
• Det er 20 færre skoler i år enn forrige skoleår.
• 5,6 prosent av lærerne oppfyller ikke kompetansekravene for tilsetting.
• Andelen elever med spesialundervisning er over tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn.
• 6,8 prosent av elevene får særskilt norskopplæring.
• Ni av ti elever i grunnskolen har tilgang til egen digital enhet.

Høsten 2022 er det 636 900 elever i grunnskolen. Det er 2 260 flere elever enn i 2021. Økningen av elever, kommer altså etter flere år med nedgang i elevtallet. Denne økningen kan ses i sammenheng med den økende flyktningstrømmen fra Ukraina det siste året.

Det er 2 741 grunnskoler i Norge. Dette er 20 færre enn i 2021–2022. Det er særlig skoler med under 100 elever det blir færre av. 20 færre skoler betyr ikke at det er lagt ned 20 skoler, da tallet ikke sier noe om hvor mange nye skoler som er opprettet eller hvor mange skoler som faktisk er lagt ned. Vi publiserer et eget notat om skolenedleggelser i løpet av våren 2023 hvor vi vil gå i dybden på disse tallene.

Skolene blir større

Det har i snitt blitt 25 flere elever per skole i løpet av de siste 10 årene, og skoleåret 2022–2023 er det 232 elever per skole. 

Det er 470 flere årsverk til undervisning i grunnskolen sammenliknet med forrige skoleår.

Siden 2014 har det blitt 5 700 flere årsverk til undervisning. Økningen kommer som følge av midlene som er bevilget til flere lærere de siste syv skoleårene, og er størst på 1.-4. trinn.

89 prosent av offentlige grunnskoler oppfyller lærernormen på 1.–4. trinn skoleåret 2022–2023. På 5.–7. trinn oppfyller 96 prosent av skolene kravet, mens 92 prosent oppfyller på 8.–10. trinn. Dette er omtrent på nivå med i fjor.

Nesten 6 prosent av lærerne oppfyller ikke kompetansekravene

Andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting har vært stabil de siste fem årene og ligger på 5,6 prosent. Også andelen undervisningstimer gitt av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting har holdt seg stabil de siste fem årene. 4,4 prosent av undervisningstimene blir i dette skoleåret gitt av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting.

Færre lærere enn før mangler fordypning

For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav om 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.

14 prosent av norsklærerne, 18 prosent av matematikklærerne og 29 prosent av engelsklærerne oppfyller ikke kompetansekravet for fagene de underviser i.

Engelsk på 1.–7. trinn skiller seg ut med en særlig høy andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i faget med 33 prosent.

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning i norsk, matematikk og engelsk skulle ta videreutdanning, vil det være behov for 18 105 plasser til videreutdanning for lærere. 

Andelen elever som får spesialundervisning har vært stabil på litt under 8 prosent de siste årene. I skoleåret 2022-2023 får 7,8 prosent spesialundervisning, 67 prosent av disse er gutter. Kjønnsfordelingen på rundt 67 prosent gutter med spesialundervisning, og 33 prosent jenter, har vært lik de siste ti årene.

Andelen elever som får spesialundervisning, er høyere på privatskoler enn på offentlige skoler. På private skoler er andelen 10 prosent. Total andel elever med spesialundervisning er over tre ganger så høy på 10. trinn som på 1.trinn. Fra 7. trinn til 8. trinn er det en nedgang, før andelen igjen stiger.

Halvparten av elevene får spesialundervisningen hovedsakelig i klassen. Det har vært en jevn økning i andelen elever som får spesialundervisning i den ordinære klassen de siste årene. I 2013–2014 var andelen 28 prosent.

6,8 prosent av elevene får særskilt norskopplæring, som er høyere enn forrige skoleår. Andelen har gått gradvis nedover de siste 5 skoleårene, men har i år gått opp.

6 600 elever får særskilt norsk i egne innføringsgrupper. Det er nesten dobbelt så mange som i forrige skoleår, noe som må sees i sammenheng med de mange flyktningene som har kommet fra Ukraina. Per oktober 2022 er det registrert ca. 6 000 flyktninger fra Ukraina i grunnskolealder (IMDI, 2022).

De siste årene har det vært en nedgang i andelen elver som får særskilt norskopplæring i egne undervisningsgrupper. Denne andelen har gått kraftig opp i år, noe som også må ses i sammenheng med flyktningstrømmen fra Ukraina.

Elever som har rett til særskilt norskopplæring, har også, etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring. Av elevene som får særskilt norskopplæring, får 26 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg. Det utgjør 11 400 elever.

Økning i antall barn med særskilt språkopplæring i/på ukrainsk

Det er registrert 1 280 elever med ukrainsk som morsmål som får tospråklig opplæring og/eller morsmålsopplæring.  Det utgjør 11 prosent av alle elevene som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring. Skoleåret 2021–2022 var det bare 14 elever med ukrainsk som morsmål i denne gruppen.

Andelen elever som får opplæring på nynorsk har gått ned fra 12,5 prosent i 2013–2014 til 11,5 prosent i 2022–2023. Møre og Romsdal har flest elever med nynorsk som opplæringsform med 48,3 prosent. I Vestland har 48,0 prosent av elevene nynorsk som opplæringsform og i Rogaland er det 22,0 prosent.

1,2 prosent har ikke opplæring verken på bokmål eller nynorsk. Disse får opplæring på enten samisk eller et annet språk.

Elever på 8.–10. trinn kan velge mellom 16 ulike valgfag. Over halvparten av elevene velger ett av de tre mest populære valgfagene: fysisk aktivitet og helse, friluftsliv og design og redesign. I Vestfold og Telemark tar hele 35 prosent av ungdomsskoleelevene fysisk aktivitet og helse.

Ikke alle ungdomsskoler tilbyr alle valgfagene. Gjennomsnittlig gir skolene opplæring i fem ulike valgfag, men 8 prosent av skolene gir opplæring i kun ett valgfag. 39 prosent gir opplæring i syv eller flere valgfag. Det er spesielt de store skolene som tilbyr opplæring i flere valgfag. Skolene med 300 ungdomsskoleelever eller flere, tilbyr i snitt 9 valgfag. Skolene med 100 ungdomsskoleelever eller færre, tilbyr i snitt 3 valgfag.

Ni av ti elever i offentlige grunnskoler har tilgang til egen digital enhet, mens syv av ti elever i på private skoler har samme tilgang.

Høyest andel elever med egen digital enhet finner vi i Viken fylke. Her har 95 prosent av elevene egen digital enhet. Andelen elever som ikke har tilgang på egen digital enhet er høyest i Vestland. Av de fem største kommunene i Norge er det Bærum som har flest elever med egen digital enhet med 95 prosent, mens Trondheim har færrest med 53 prosent. I Oslo har 91 prosent av elevene tilgang til egen digital enhet, mens i Stavanger ligger tallet på 90 prosent og i Bergen på 69.

Jo eldre elevene blir, jo mer vanlig er det at de har tilgang på egen digital enhet. 12 prosent av alle førsteklassingene har ikke tilgang på en digital enhet, mens for 10. trinn er andelen kun 1 prosent.

Nettbrett er den mest utbredte digitale enheten for elever i grunnskolen. Det er spesielt elevene på småtrinnene som har en-til-en tilgang på nettbrett. På mellomtrinnet er Chromebook mest vanlig, mens de eldste elevene bruker mest bærbar PC eller MAC.

92 prosent av skolene har en beredskapsplan for å dekke alvorlige skolehendelser, og 59 prosent av skolene har holdt, eller planlegger å holde beredskapsøvelse i løpet av skoleåret.
I Oslo har 96 prosent av skolene en beredskapsplan, mens tallet er lavest i Møre og Romsdal med 82 prosent.

De store skolene har oftere beredskapsplan enn de små skolene. Dette kan være en av årsakene til at Oslo har flere skoler med en beredskapsplan enn Møre og Romsdal. Gjennomsnitt skolestørrelse på en skole i Oslo er 428 elever, mens den er 175 i Nordland.

Kommunene har ansvar for å tilby minst åtte timer leksehjelp hver uke, fordelt på 1.-10. trinn. Vi ser at det er størst andel elever som deltar i leksehjelpsordningen på 3.-7. trinn. Andelen elever som deltar i leksehjelp har gått ned fra 20 prosent i 2011-2012 til i underkant av 16 prosent i 2022-2023, men har vært stabil de siste tre årene.

270 elever møtte ikke opp ved skolestart i 2022, noe som er 42 flere elever enn forrige skoleår. Antallet elever som ikke møter opp til skolestart har økt de siste årene. En årsak til dette kan være at elevene har flyttet til utlandet uten at dette er fanget opp av skolen.  (Opinion 2020).

10 800 personer deltar i grunnskoleopplæring spesielt tilrettelagt for voksne skoleåret 2022–2023. Dette er en nedgang på over 1 000 personer sammenlignet med forrige skoleår.

Hovedfunn

• 10 800 personer deltar i grunnskoleopplæring spesielt tilrettelagt for voksne i 2022–2023.
• Siden 2019 har det vært en nedgang på over 3 000 personer i grunnskoleopplæring for voksne.
• 63 prosent av deltakerne er kvinner.
• 2 800 får spesialundervisning.

I 2022–2023 får 10 800 voksne grunnskoleopplæring. Dette er over 1 000 færre enn forrige skoleår. Gruppen av voksne som får grunnskoleopplæring omfatter både voksne med ordinær grunnskoleopplæring, og voksne med spesialundervisning.

Oslo har litt over 2 200 voksne deltagere som får ordinær grunnskoleopplæring eller spesialundervisning, noe som utgjør 20 prosent av alle deltagerne. Viken og Rogaland har også mange deltagere på grunnskolens område, med henholdsvis 18 og 13 prosent av deltagerne.

I årene fram til 2019–2020 økte antallet voksne deltakere, noe som har sammenheng med den store økningen i flyktninger rundt 2016 (Statistisk sentralbyrå 2020). Denne trenden har nå snudd og fra 2019 til 2022 har antall deltakere i voksenopplæringen gått ned med over 3 000. Vi ser foreløpig ikke tegn til at det økte antallet flyktninger fra Ukraina har ført til flere deltakere i voksenopplæringen. Vi forventer ikke en stor økning i antall voksne i grunnskoleopplæring med ukrainsk bakgrunn til neste år. En foreløpig kartlegging viser at over 80 prosent av de ukrainske flyktningene som har kommet til Norge har påbegynt eller fullført høyere utdanning. Ukrainske flyktninger har høyere utdanningsnivå enn tidligere grupper av flyktninger (Hernes mfl. 2022)

*Inkluderer både deltakere som kun har spesialundervisning og deltakere med både ordinær grunnskoleopplæring og spesialundervisning.

Flertallet av deltakerne i grunnskoleopplæringen for voksne er kvinner. Kvinnene utgjør 63 prosent av deltakerne, en nedgang på 1 prosentpoeng sammenlignet med forrige skoleår. 2017–2018 var forrige gang menn utgjorde flertallet, med 54 prosent av deltakerne.

Den største gruppen deltakere er mellom 25 og 40 år. Denne aldersgruppen utgjør i underkant av halvparten av deltakerne. Blant de med kun spesialundervisning utgjør imidlertid de som er 41 år og eldre den største gruppen, med 48 prosent.

78 prosent av deltagerne som får grunnskoleopplæring for voksne er minoritetsspråklige. Blant deltakerne som kun får ordinær grunnskoleopplæring utgjør minoritetsspråklige hele 98 prosent, mens de utgjør litt over 20 prosent av deltakerne som kun får spesialundervisning.

At minoritetsspråklige utgjør en så stor andel av deltakerne kan tyde på at mange som mottar slik grunnskoleopplæring har innvandret til Norge som ungdom eller voksne og ikke har fått opplæring tilsvarende norsk grunnskole.

Voksne som ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. I 2022–2023 gjelder dette om lag 2 800 av de voksne i grunnskoleopplæring. De aller fleste av disse mottar all undervisning som spesialundervisning, men litt over 100 av dem mottar ordinær grunnskoleopplæring i tillegg.

98 prosent av årsverkene til undervisning av voksne i grunnskoleopplæring blir utført av personell med godkjent utdanning. Denne andelen har vært stabil de siste årene.

Totalt er det nesten 1 300 årsverk til undervisningspersonale til grunnskoleopplæring for voksne i 2022–2023. Dette gir 8,4 deltakere per årsverk til undervisningspersonale, noe som er en nedgang på 0,1 deltakere per årsverk sammenlignet med i 2021–2022.

269 kommuner har innbyggere som deltar i grunnskoleopplæring for voksne. 204 kommuner har voksenopplæring i egen kommune, mens 109 kommuner har innbyggere som deltar i grunnskoleopplæring i en annen kommune. Det er totalt 59 kommuner som gir grunnskoleopplæring til deltakere fra andre kommuner. Noen av kommunene gir opplæring i kommunen, samtidig som det er innbyggere i kommunen som får opplæring i andre kommuner.

Av kommuner som gir grunnskoleopplæring for voksne i egen kommune, har 173 kommuner deltakere med ordinær undervisning, mens 141 kommuner har deltakere med spesialundervisning.

Noen kommuner har ikke innbyggere som mottar grunnskoleopplæring for voksne. Dette kan skyldes at det ikke bor noen i kommunen som har behov for slik opplæring, eller at de som har behovet ikke kjenner godt nok til tilbudet og rettighetene sine til slik opplæring.

Voksenopplæringssenter er det vanligste undervisningsstedet for voksenopplæring. Samtidig tilbyr også 21 prosent av voksenopplæringsenhetene opplæring på arbeidsplassen.

De aller fleste enhetene som tilbyr voksenopplæring tilbyr dette på dagtid, men 8 prosent tilbyr opplæring på kveldstid. Alle som tilbyr opplæring på kveldstid, tilbyr også opplæring på dagtid.

87 prosent av skolene oppfyller lærernormen i 2022-2023. Norm for lærertetthet gjelder kun offentlige skoler, og private skoler er derfor ikke inkludert i tallene.

Hovedfunn

• Lærertettheten har vært stabil de siste tre årene, men har gått litt ned siden forrige skoleår
• 13 prosent av offentlige grunnskoler trenger flere lærere for å oppfylle normen for lærertetthet.
• 89 prosent av de offentlige skolene på 1.–4. trinn oppfyller lærernormen. På 5.–7. trinn er andelen 96 prosent, og på 8.–10. trinn oppfyller 92 prosent av grunnskolene normen.
• For at alle offentlige grunnskoler skal oppfylle normen, er det behov for omtrent 320 ekstra lærerårsverk

Skoleåret 2022–2023 oppfyller 89 prosent av skolene dagens lærernorm på 1.–4. trinn. Dette er en reduksjon på 1 prosentpoeng fra året før. Det har likevel vært en betydelig bedring de siste 5 årene.

85 prosent av elevene på 1.–4. trinn går på en skole som oppfyller normen om 15 eller færre elever per lærer skoleåret 2022–2023. I 2017–2018 var andelen 35 prosent.

Det er flere som oppfyller lærernormen på de senere trinnene. På 5.–7. trinn oppfyller 96 prosent av skolene normen, mens andelen er 92 prosent på 8.–10. trinn.

På 1.–4. trinn er det 13,7 elever per lærer i 2022–2023. På 5.–7. trinn er det 16,3 elever per lærer, mens på 8.–10. trinn er det 17,8 elever per lærer i 2022–2023.

De mellomstore og store kommunene har flere elever per lærer enn de små kommunene, og dette gjelder på alle trinn.

Lærertettheten har vært stabil for små og mellomstore kommuner de siste årene, men har blitt noe bedre i de store kommunene.

Det er særlig store kommuner som har fått ekstra ressurser for å ansette lærere, og det er derfor i disse kommunene økningen i lærertetthet har vært størst.

Det er fortsatt en forskjell mellom små og store kommuner, selv om den er mindre enn tidligere. For eksempel oppfyller 97 prosent av skolene i små kommuner normen på 1.–4. trinn mens andelen er 89 prosent for skolene i store kommuner.

Det er i hovedsak i de fem største kommunene at det er flest elever per lærer. Skoleåret 2022–2023 har alle disse fra 15,8 til 17,3 elever per lærer. Det har vært en betydelig bedring av lærertettheten i disse kommunene etter at lærernormen ble innført, men utviklingen har vært ganske stabil de siste 3 årene.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

På 1.–4. trinn mangler 5 prosent av skolene mindre enn et halvt årsverk på å oppfylle kravene. En tilsvarende andel mangler mer enn et halvt årsverk.

I skoleåret 2022–2023 blir 4,1 prosent av undervisningstimene ved offentlige grunnskoler gitt av personale som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Det er det samme som før normen ble innført i 2017-2018. Bekymringen for at normen ville medføre at andelen ville øke som følge av normen har dermed ikke slått til.

I skoleåret 2022–2023 er det Troms og Finnmark, Nordland og Oslo som har den høyeste andel undervisning gitt av ukvalifisert personale.

I 2022–2023 er antallet årsverk i den ordinære undervisningen tilnærmet lik som forrige skoleår, samtidig som det har blitt 1 388 flere elever. Dette har bidratt til at noen færre skoler oppfyller normen. Endringene fra forrige skoleår er imidlertid beskjedne. Det mangler omtrent 320 årsverk for at alle skolene skal oppfylle normen, forutsatt at det ikke er omdisponering av lærerressurser mellom trinn internt på skolene. Behovet er størst i kommuner som har over 20 000 innbyggere. Disse kommunene trenger nærmere 220 årsverk for å oppfylle normkravene.

13 prosent av grunnskolene må ha flere undervisningsårsverk for å oppfylle normen.

En evaluering av lærernormen viser at normen har ført til at skolene ansetter flere lærere, og at det ikke påvirker andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene eller ressurser til andre yrkesgrupper i skolen (Pedersen mfl. 2022).. Det har ikke blitt færre ansatte i andre yrkesgrupper i skolen, som spesialpedagoger, miljøarbeidere og assistenter. Skoleeiere og skoleledere synes det er positivt med en norm som bidrar til å sikre midler til skolesektoren i kommunene. Samtidig erfarer de at normen begrenser handlingsrommet til å fordele ressurser ut fra skolenes utfordringer og elevenes behov (Pedersen mfl. 2022).

Forskerne finner ingen sammenheng mellom elevers trivsel og læring og innføringen av normen. Dette er et funn som er i overensstemmelse med tidligere studier av effekten lærertetthet har. Lærernormen kan likevel ha betydning for enkelte elevgrupper. Lærere oppgir at elever trenger ekstra oppmerksomhet for eksempel på grunn av lærevansker eller vedtak om spesialundervisning drar fordel av høyere lærertetthet (Pedersen mfl. 2022).

Nyere studier viser at organisering av ekstra lærerressurser og lærerkvalitet er avgjørende for hvorvidt økt lærertetthet påvirker elevenes læring og trivsel positivt (Pedersen mfl. 2022).

Skoleledere oppgir at de benytter ekstra lærerressurser primært i eksisterende klasser fremfor å opprette flere klasser med færre elever. Det er også vanlig å bruke ekstra lærerressurser på å ha mindre elevgrupper i enkelte fag. Dette kan legge til rette for at lærere får mer tid til å tilpasse opplæringen og følge opp enkeltelever.

Lærere mener også at økt lærertetthet gir rom for mer variert og elevaktiv undervisning. Med andre ord kan økt lærertetthet påvirke skolehverdagen både for elever og lærere, dersom de ekstra lærerressursene organiseres på en god måte (Pedersen mfl. 2022).

Skolelederne opplever at normen gjør at lærerne får mer tid til den enkelte elev, og at den legger til rette for bedre tverrfaglig samhandling og profesjonsutvikling blant lærerne. 80 prosent av skolelederne og 70 prosent av skoleeierne synes at lærernormen i noen eller stor grad har fungert.

Samtidig opplever skoleledere og skoleeiere at handlingsrommet er redusert, for eksempel når det gjelder å fordele lærerressurser mellom trinn og muligheten til å benytte andre yrkesgrupper i skolen. Også skoleeierne gir uttrykk for at normen er utformet på en slik måte at den reduserer kommunens og skolenes handlingsrom, og binder dem til en ressursfordeling som ikke nødvendigvis er gunstig med tanke på elevenes behov (Sandsør mfl. 2020).

Flere skoleledere peker på at de ofte må bruke mer ressurser på 5.-7. trinn enn det normen krever. For eksempel krever praktisk-estetiske fag noe høyere bemanning. Flere skoleledere mener også at overgangen fra 4. til 5. trinn er krevende og kunne ønsket seg en norm på 15 elever per lærer også på 5. trinn (Pedersen mfl. 2021).

Alle kommuner skal ha et tilbud om SFO og i år er det rekordmange barn med SFO-plass. Andelen med heltidsplass er også høyere enn i fjor. Etter to år med korona og lavere deltakelse i SFO er deltakelsen i år høyere enn noen gang.

Hovedfunn

• Det har aldri gått flere barn i SFO enn skoleåret 2022-2023.
• Gjennomsnittlig månedlig foreldrebetaling er 2870 kroner for en heltidsplass og 1820 for en deltidsplass
• 40 prosent av alle SFO-er tilbyr friplasser
• I store kommuner deltar flere barn i SFO enn i små kommuner

Det har vært en økning i deltakelsen på 1. trinn i alle fylker sammenliknet med i fjor. Oslo har flest barn på 1. trinn som deltar på SFO, med 97 prosent. Andelen er lavest i Innlandet, med 86 prosent.

Variasjonen innad i fylkene er imidlertid stor og i Innlandet varierer deltakelsen på 1. trinn fra 100 prosent i Folldal og Tolga kommune til 45 prosent i Etnedal kommune.

Kommunene med lavest deltakelse i SFO for 1.-4. trinn er stort sett mindre utkantkommuner med store avstander. Av de ti kommunene med lavest deltakelse, hadde 9 kommuner en befolkning på under 5000, 7 hadde færre enn 2000 (SSB: 2022, tabell 11342). I kommuner med over 50 000 innbyggere er det flere som benytter seg av SFO-tilbudet, sammenlignet med mindre kommuner.

Det er flere årsaker til at foreldre ikke benytter seg av SFO. I en evaluering NTNU gjennomførte i 2018 svarer de fleste foreldre som har tatt barna sine ut av SFO at de ikke lenger har behov for tilbudet. Mange svarer også at barna ikke ønsker å være på SFO (Wendelborg m.fl.: 2018).

En del foreldre kan ikke benytte seg av SFO-tilbudet fordi det ikke blir dekket skoleskyss fra SFO, bare til og fra skole, noe som blir en barriere for foreldre i utkantkommuner (Wendelborg m.fl.: 2018).

Seks av ti barn på 1. trinn har heltidsplass på SFO. Deltakelsen faller gradvis fra trinn til trinn og kun 14 prosent av alle 4. klassinger har heltidsplass på SFO. I fjor hadde 58 prosent av elevene på 1. trinn heltidsplass på SFO, mens kun 12 prosent av 4. klassingene hadde heltidsplass. 

Totalt går syv av ti barn på 1.-4. trinn på SFO. Det har vært en økning i antallet barn som deltar i SFO fra i fjor til i år, og det har aldri vært flere barn i SFO enn skoleåret 2022-2023.

På 1. trinn deltar 92 prosent av elevene, en økning på nesten 10 prosentpoeng fra i fjor. Jo eldre barna blir, desto færre deltar på SFO. På 4. trinn deltar 34 prosent.

Den store økningen kan blant annet skyldes at det ble innført gratis SFO i 12 timer per uke på 1. trinn fra og med høsten 2022. Kommuner kan også søke om tilskudd til å tilby gratis SFO for familier med lav inntekt.

Under koronapandemien gikk SFO-deltakelsen ned. I år er SFO-deltakelsen den høyeste den noensinne har vært.

I 2022-2023 jobbet nærmere 19 300 ansatte i SFO. Dette er en økning på over 500 ansatte fra i fjor. 80 prosent av de ansatte i SFO er kvinner. 8 prosent har godkjent lærer- eller barnehagelærerutdanning, mens 42 prosent har fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

I 2022 er gjennomsnittlig månedlig foreldrebetaling uten moderasjon 2870 kroner for en heltidsplass og 1820 for en deltidsplass. Viken har dyrest månedlig foreldrebetaling med 3170 kroner per måned, mens foreldre i Troms og Finnmark betaler minst med 2530 kroner per måned.

Prisen for en SFO-plass bestemmes lokalt, men kan ikke være høyere enn de utgiftene kommunen faktisk har til SFO. Det er vanskelig å direkte sammenligne prisene, fordi åpningstidene og tilbudet kan variere.

Friplasser og moderasjonsordninger skal sikre at SFO er tilgjengelig for flere og mange kommuner har ordninger for søskenmoderasjon, inntektsgraderte satser eller friplasser. I skoleåret 2022-2023 hadde 40 prosent av alle skolefritidsordninger friplasser, mot 18 prosent i skoleåret 2013-2014. 38 prosent av SFO'ene har lokale inntektsgraderte satser.

Oslo er blant kommunene som har økt antall friplasser vesentlig de siste årene. Fra 2016-2017 har kommunen gradvis innført gratis deltidsplass for alle førsteklassinger i utvalgte bydeler. Fra skoleåret 2019-2020 gjelder ordningen alle 1.klassinger i hele Oslo, samt for 2.-4 trinn i enkelte bydeler. Fra høsten 2022 ble det innført 12 timers gratis SFO per uke for elever på 1. trinn over hele landet.

Nærmere 2 200 barn går på SFO på 5.-7. trinn skoleåret 2022-2023. Andelen av elevkullet på 5.-7.trinn som går på SFO har ligget stabilt mellom 0,9 og 1 prosent de siste årene. Dette er barn med særskilte behov og tilbudet de får skal tilrettelegges både utfra barnets alder og funksjonsnivå.

Kommunen skal ha et tilbud om SFO for barn med særskilte behov på 1.-7. trinn, sier opplæringsloven § 13-7. Funksjonshemmede barn skal gis gode utviklingsvilkår. Arealene, både ute og inne, skal være egnet for formålet. Fra og med 2020 ble SFO på 5.-7. trinn gratis for elever med særskilte behov.