Analyse av nasjonale prøver for 5. trinn 2021

Elevene presterer bedre i engelsk

Resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. trinn viser at elevenes ferdigheter i engelsk har blitt noe bedre de siste to årene, mens det ikke er noen nevneverdig endring i ferdighetene i lesing eller regning.

Hovedfunn

  • Elevenes prestasjoner i engelsk har blitt bedre de siste to årene.
  • Det er i snitt ingen store endringer nasjonalt i elevenes prestasjoner i lesing eller regning.
  • Guttene presterer bedre enn jentene i regning og engelsk, mens i lesing er det motsatt. Dette er i tråd med tidligere års resultater.
  • Guttene presterer bedre i regning og engelsk sammenlignet med i fjor.
  • Jentene presterer litt svakere i år sammenlignet med i fjor i regning og engelsk.
  • Prestasjonsforskjellen mellom gutter og jenter i regning har økt, og er i 2021 den største siden trendmålingen startet i 2014.

Flere elever presterer på høyt nivå i engelsk

Høsten 2021 gjennomførte rundt 60 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. For første gang siden trendmålingen startet ser vi nå en endring på nasjonalt nivå i gjennomsnittlig skalapoeng. I engelsk øker gjennomsnittlig skalapoeng fra 50 til 51 poeng. I regning og lesing er gjennomsnittlig skalapoeng de samme som i tidligere år, 50 poeng.

De fleste av elevene deltar på nasjonale prøver

Deltakelsen på nasjonale prøver på 5. trinn er generelt høy. 92 prosent av elevene deltar i lesing og 93 prosent i regning og engelsk. Andelen elever som deltar er et halvt prosentpoeng lavere enn i fjor fordi andelen elever som ble fritatt fra gjennomføringen øker noe.

Flest elever presterer på høyeste mestringsnivå i Oslo

I de ulike fylkene endrer ikke gjennomsnittlige skalapoeng seg nevneverdig fra i fjor. I 2021 skiller det fire poeng mellom fylkene med høyest og lavest gjennomsnittlig skalapoeng i engelsk, tre i lesing og to i regning. I fjor skilte det tre poeng på alle prøvene.

Fordelingen av elever på mestringsnivå viser at det er størst forskjell mellom fylkene i andelen elever på høyeste mestringsnivå. Det er særlig Oslo som skiller seg ut ved at mange elever presterer på høyeste mestringsnivå. For eksempel presterer litt over 30 prosent av elevene i Oslo på det høyeste mestringsnivået i lesing. Andelen elever på høyeste mestringsnivå i Oslo har økt på samtlige prøver fra i fjor.

Oslo har også færrest elever på laveste mestringsnivå på alle prøvene, men denne andelen har ikke endret seg særlig fra i fjor.

Større prestasjonsforskjeller mellom gutter og jenter

Jentene har, med unntak av i 2019, prestert ett til to skalapoeng høyere enn guttene i lesing. I år er differansen to skalapoeng. I regning har guttene de fire siste årene prestert to poeng bedre enn jentene. I år presterer guttene ett poeng høyere og jentene ett poeng lavere enn i fjor, slik at forskjellen nå er fire skalapoeng. I engelsk presterer guttene i år ett poeng mer enn jentene.

Gjennomsnittlige skalapoeng i lesing, regning og engelsk for gutter og jenter, 2017-2021.
Lesing Regning Engelsk
GutterJenterGutterJenterGutterJenter
2017495151495149
2018495151495150
2019505051495150
2020495051495050
2021495152485150

Samlet sett presterer guttene altså noe bedre i regning og engelsk i år, mens jentene presterer noe svakere i regning og engelsk i år sammenlignet med i fjor. Prestasjonsforskjellen mellom gutter og jenter i regning har økt, og er i 2021 den største siden trendmålingen startet i 2014.