Fakta om grunnskolen 2025–2026

• 7,6 prosent av elevene får individuelt tilrettelagt opplæring.
• 3,1 prosent av elevene får personlig assistanse. De fleste får dette i kombinasjon med individuelt tilrettelagt opplæring.
• 66 prosent av de som får individuelt tilrettelagt opplæring og 73 prosent av de som får personlig assistanse er gutter.
• Det har vært en økning de siste ti årene i andel som får individuelt tilrettelagt opplæring i den ordinære klassen, samtidig som det har vært en nedgang i andel som får denne opplæringen i grupper.
• Elever på private skoler får oftere individuelt tilrettelagt opplæring enn de på offentlige skoler. 
• 40 prosent av vedtakene om individuelt tilrettelagt opplæring er på over 270 timer. 
• 9 av 10 elever med individuelt tilrettelagt opplæring har tilknytning til en ordinær klasse. 5 300 går på egne skoler eller avdelinger for individuelt tilrettelagt opplæring. Det er 1 000 elever mer enn i 2021-22.

Andelen elever som får individuelt tilrettelagt opplæring har ligget rundt 8 prosent de siste årene. Vi sammenligner da tall for spesialundervisning fra tidligere år med nye tall på individuelt tilrettelagt opplæring (og videreførte vedtak om spesialundervisning). 47 400 elever har vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) skoleåret 2025–26, noe som utgjør 7,6 prosent av elevene. Dette er en liten nedgang siden forrige skoleår. Da var andelen på 8 prosent.

66 prosent av elevene med ITO er gutter. Andelen som er gutter, har sunket jevnt de siste fem årene etter å ha ligget stabilt på 68 prosent i flere år.

15 900 av elevene med ITO får også personlig assistanse. I tillegg er det 3200 elever som har vedtak om personlig assistanse, uten at de samtidig har vedtak om ITO. Til sammen får 3,1 prosent av alle elever i grunnskolen personlig assistanse.

Hele 73 prosent av de som får personlig assistanse er gutter. Andelen gutter blant elever med personlig assistanse er altså høyere enn andelen gutter blant de som får ITO. Tallene finnes ikke fordelt på trinn, men en sammenligning av rene barneskoler og rene ungdomsskoler, viser at andel elever med personlig assistanse er høyest på barnetrinnet.

0,7 prosent av elevene i grunnskolen har vedtak om fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemidler eller opplæring i mobilitet. De aller fleste av disse, får dette i kombinasjon med ITO.

Hovedregelen for individuelt tilrettelagt opplæring er at eleven skal ha opplæring i klassen/basisgruppen hvis det er mulig. Siden 2016–17 har andelen av elevene med ITO som hovedsakelig får individuelt tilrettelagt opplæring i den ordinære klassen gått betydelig opp. I 2016–17 fikk 37 prosent av elevene hovedsakelig individuelt tilrettelagt opplæring i den ordinære klassen, mens i 2025–26 er andelen 49 prosent.

Vi ser imidlertid en liten nedgang fra forrige skoleår i andel som hovedsakelig får opplæring i den ordinære klassen. Det kan se ut som at den lille nedgangen i antall elever med ITO siden forrige skoleår, primært har vært blant de som fikk ITO i ordinær klasse. En mulig forklaring på den lille nedgangen kan være at noen av elevene som nå kun får personlig assistanse, og ikke individuell tilrettelegging, tidligere kan ha blitt regnet blant de som fikk spesialundervisning i den ordinære klassen.

Andelen elever med individuelt tilrettelagt opplæring øker utover i skoleløpet. Total andel elever med individuelt tilrettelagt opplæring er tre ganger så høy på 10. trinn som på 1. trinn. 

Finnmark har høyest andel elever med individuelt tilrettelagt opplæring med 9,5 prosent, mens Telemark ligger lavest med 6,5 prosent. Det er betydelig variasjon mellom kommuner i samme fylke. I kommunen med størst andel elever individuelt tilrettelagt opplæring har 21 prosent av elevene vedtak.

Det er trolig sammensatte årsaker til at omfanget av individuelt tilrettelagt opplæring varierer på tvers av skoler, fylker og kommuner. På den ene siden kan elevenes behov variere fra sted til sted. På den annen side kan skoleeiere og skoleledere ha ulik tilnærming til hva som skal løses innenfor tilpasset opplæring og hva som krever vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring. De kan også ha ulik tolkning av opplæringsloven. Hvis det er få elever i klassen, kan det for noen også være lettere å tilrettelegge undervisningen uten formell ITO.

Det går en høyere andel elever med ITO på private skoler enn på offentlige skoler. På private skoler er andelen 9,6 prosent mens den er 7,5 prosent på offentlige skoler. Forskjellene mellom private og offentlige skoler øker spesielt fra 5. til 7. trinn. Fra 7. til 8. trinn faller andelen med individuelt tilrettelagt opplæringbetydelig på private skoler. 

Det finnes lite forskning som kan forklare at det er høyere forekomst av ITO i private grunnskoler enn i offentlige. En grunn kan være at foreldre til barn med spesielle behov eller barn med vedtak om ITO i større grad søker seg over til private skoler med alternativ pedagogikk. 

Enkeltvedtaket skal si hvor mange timer ITO en elev skal få i løpet av skoleåret. Noen elever får noen få timer i enkelte fag, mens andre elever får ITO i alle fag. 40 prosent får 271 timer eller mer. For ti år siden gjaldt dette 27 prosent av elevene som hadde timer med lærer.

Det har vært en økning i antall elever som får over 270 timer, samtidig som det har vært en nedgang blant de som har vedtak om få timer.

Elever kan få timer med assistent etter vedtak om personlig assistanse. Gamle vedtak om spesialundervisning kunne også inneholde timer med assistent. Andel elever som får timer med assistent har ligget stabilt på rett under 4 prosent av alle elever de siste fire årene. Høsten 2025 utgjør dette 23 400 elever. 63 prosent av elevene med assistenttimer får mer enn 270 timer i året.

Nesten halvparten (47 prosent) av lærerne i grunnskolen gir individuelt tilrettelagt opplæring. De som gir ITO, skal oppfylle kompetansekravene for å bli ansatt i lærerstilling eller ha en universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem særlig egnet til å ivareta elevens behov. Av ansatte som gir ITO skoleåret 2025–26, oppfyller 85 prosent kompetansekravene for å bli ansatt i lærerstilling. 11 prosent har en annen universitets- eller høyskoleutdanning som gjør dem egnet til å ivareta elever med ITO. 4 prosent av dem som gir ITO, har annen bakgrunn og oppfyller dermed ikke kompetansekravene for å gi ITO. Andelen som ikke oppfyller kompetansekravet, er noe lavere for disse lærerne enn for lærere i grunnskolen generelt. Kravene til utdanning gjelder ikke tilsvarende for dem som gir personlig assistanse.

I SSB-rapporten «Lærerkompetanse i grunnskolen» sa rundt halvparten av lærerne i undersøkelsen at de hadde gitt spesialundervisning skoleåret 2021–22. Blant disse lærerne var det rundt 40 prosent som ikke hadde studiepoeng i spesialpedagogikk. Videre viser rapporten at 84 prosent av lærerne som gav spesialundervisning, hadde lærerutdanning, mens de resterende 16 prosent ikke hadde det (SSB, 2023).  

89 prosent av elevene som får individuelt tilrettelagt opplæring har tilknytning til en ordinær klasse. De øvrige 11 prosent er tilknyttet en fast avdeling (egne klasser) for individuelt tilrettelagt opplæring eller en egen skole for individuelt tilrettelagt opplæring. Ofte er dette elever med omfattende behov for individuelt tilrettelagt opplæring. I 2025 hadde 450 skoler faste avdelinger for individuelt tilrettelagt opplæring, og 5 300 elever var tilknyttet disse. På 48 av disse skolene får alle elevene individuelt tilrettelagt opplæring. Antall elever i fast avdeling for individuelt tilrettelagt opplæring har hatt en økning de siste årene.

Det er stor variasjon mellom kommunene i omfang av egne skoler eller avdelinger for ITO. Kommunestørrelse og sentralitet er av stor betydning her. I kommuner med over 20 000 innbyggere går 15 prosent av elevene med ITO i slike tilbud, mens for kommuner med under 20 000 innbyggere gjelder dette bare 4 prosent. Det er også store variasjoner mellom de ti mest folkerike kommunene. Drammen har høyest andel i egne avdelinger/skoler med 34 prosent, mens i Trondheim får 11 prosent av elevene med ITO opplæringen i slike tilbud.

Hvis det er nødvendig for å gi elever forsvarlig utbytte av opplæringen, kan skolen eller kommunen tilby elever opplæring på alternative opplæringsarenaer utenfor skolen. Dette skal kun gjøres av hensyn til eleven, og ikke av hensyn til skolen eller kommunen.

Totalt får 2 500 elever undervisning på alternative opplæringsarenaer. 75 prosent av disse er gutter. Alternative opplæringsarenaer er mest brukt på ungdomstrinnet og er et marginalt tilbud.

• Tall om individuell tilrettelegging i GSI
• Tall om ITO på Udir.no
• Veileder om tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging