Fakta om grunnskolen 2025–2026

• Høsten 2024 går det 622 000 elever i grunnskolen, fordelt på 2663 skoler.
• 5 prosent av lærerne oppfyller ikke kompetansekravene for tilsetting.
• Andel elever på 1. trinn med egen digital enhet har gått kraftig ned det siste året
• Antall barn i SFO fortsetter å øke. Siden i fjor har andelen 3. klassinger som deltar i SFO økt fra 86 til 88 prosent.
• Antall elever med hjemmeundervisning har økt

Høsten 2025 går det 621 961 elever i grunnskolen. Det er 9 408 færre elever enn i 2024. Dette er en nedgang på 1,5 prosent.

Det har i snitt blitt 20 flere elever per skole i løpet av de siste 10 årene, og skoleåret 2025 er det i snitt 233 elever per skole.

Det er 2 663 grunnskoler i Norge. Dette er 28 færre enn i 2024. Det er særlig skoler med antall elever mellom 100 og 299 det blir færre av.

Siden 2014 har det blitt 5 000 flere årsverk til undervisning. Økningen kommer som følge av midlene som er bevilget til flere lærere, og økningen er størst på 1.–4. trinn.

Sammenliknet med forrige skoleår er det 886 færre årsverk til undervisning i grunnskolen. Samtidig har det vært en svak oppgang i grunnskoler som oppfyller normen om lærertetthet. Skoleåret 2025-26 er det 92 prosent av offentlige grunnskoler som oppfyller lærernormen på 1.–4. trinn. På 5.–7. trinn oppfyller 95 prosent av skolene kravet, mens 88 prosent oppfyller på 8.–10. trinn. Tallene er nokså stabile sammenlignet med forrige skoleår. På 1.-4. trinn er det 4 prosentpoeng flere skoler som oppfyller lærernormen, mens tallet er det samme som i fjor for 5.-7. trinn. For 8.-10. trinn har antall skoler som oppfyller lærernormen derimot gått ned 2 prosentpoeng.  

Andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, er på 5 prosent i 2025. 4 prosent av undervisningstimene blir i dette skoleåret gitt av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting. Både andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting, og andel undervisningstimer som blir gitt av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene har gått ned ett prosentpoeng fra forrige skoleår.

For lærere som underviser i norsk, matematikk, engelsk, samisk og norsk tegnspråk, er det et kompetansekrav om 30 studiepoeng på barnetrinnet og 60 på ungdomstrinnet.

De siste årene har det vært en tydelig nedgang i andelen lærere som mangler fordypning i norsk, matematikk og engelsk. 12 prosent av norsklærerne, 15 prosent av matematikklærerne og 28 prosent av engelsklærerne oppfyller ikke kompetansekravet for fagene de underviser i dette skoleåret.

Alle fagene følger en trend med nedgang i antall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i faget. Engelsk skiller seg derimot noe ut, da antall lærere uten kompetansekrav har gått litt opp fra 6755 lærere i 2024-25 til 6825 lærere i 2025-26. Engelsk på 1.–7. trinn har i tillegg særlig høy andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for å undervise i faget, med 32 prosent.

Dersom alle lærere som ikke oppfyller kompetansekravet for undervisning i norsk, matematikk og engelsk skulle ta videreutdanning, vil det være behov for 16 194 plasser til videreutdanning for lærere.

7,5 prosent av elevene får forsterket opplæring i norsk. Dette er en liten nedgang fra i fjor, hvor andelen var 7,8 prosent.

5 900 elever får opplæring i egne innføringsgrupper i 2025. Dette er også en nedgang fra 2024 hvor antallet var 7 500 elever. Fra 2021 til 2023 har antall elever i egne innføringsgrupper hatt en stor økning, noe som også må ses i sammenheng med fordrevne elever fra Ukraina.

Elevene kan gå i innføringsgrupper opp til to år.

Elever som har rett til forsterket opplæring i norsk, har også, etter behov, rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag. Av elevene som får forsterket opplæring i norsk, får 24 prosent annen særskilt språkopplæring i tillegg. Det utgjør 11 300 elever.

Det er registrert 10 190 fordrevne ukrainske barn som mottar et fullverdig opplæringstilbud. Samtidig er det 134 fordrevne ukrainske barn i skolepliktig alder som ikke mottar et fullverdig opplæringstilbud, på tross av at de har oppholdt seg i Norge i tre måneder eller mer. Over halvparten av grunnskolene har minst ett fordrevet ukrainsk barn på skolen. 

77 prosent av de fordrevne fra Ukraina, har vedtak om forsterket opplæring i norsk. Dette er en nedgang på 7 prosentpoeng fra forrige skoleår. 28 prosent har vedtak om annen særskilt språkopplæring, som tospråklig opplæring i fag og/eller morsmålsopplæring.

Finnmark har den høyeste andelen elever i grunnskolen som er fordrevne fra Ukraina. Mens de her utgjør 4 prosent av grunnskoleelevene i fylket, utgjør de kun 0,5 prosent av elevene i Oslo. Det er også betydelig variasjon mellom kommuner. I kommunen med høyest andel utgjør denne gruppen 27 prosent av elevene.

Det er registrert 3 016 elever med ukrainsk som morsmål som får tospråklig opplæring i fag og/eller morsmålsopplæring. Det utgjør 27 prosent av alle elevene som får morsmålsopplæring og/eller tospråklig opplæring i fag.

Andelen elever som får opplæring på nynorsk har holdt seg relativt stabilt de siste årene, men med noe nedgang. I 2016–17 hadde 12 prosent av elevene nynorsk, mens 11 prosent av elevene 2025-26 var registrert med nynorsk. Vestland og Møre og Romsdal har høyest andel elever med nynorsk som opplæringsform, med henholdsvis 47 og 46 prosent.

1,3 prosent av elevene har ikke opplæring verken på bokmål eller nynorsk. Disse får opplæring på samisk eller et annet språk.

93 prosent elever i offentlige grunnskoler har tilgang til egen digital enhet, mens 73 prosent elever på private skoler har egen digital enhet.

Høyest andel elever med egen digital enhet finner vi i Telemark. Her har 98 prosent av elevene egen digital enhet. Andelen elever som ikke har tilgang på egen digital enhet, er høyest i Vestland med 15 prosent. Det er bare 25 skoler i landet som ikke har noen elever med tilgang på digital enhet. Alle disse skolene er private grunnskoler. I 256 kommuner har alle elever tilgang på egen digital enhet. Dette er en nedgang sammenlignet med 2024-25 hvor 280 kommuner hadde full tilgang til egen digital enhet. 

Jo eldre elevene blir, jo mer vanlig er det at de har tilgang på egen digital enhet. 99 prosent av elevene på 10. trinn har tilgang til egen digital enhet, mens for 1. klassingene ligger tallet på 72 prosent. Dette er en nedgang fra forrige skoleår på 9 prosentpoeng. Årsaker til nedgangen kan være et økt fokus på å ha mindre skjerm for de aller yngste elevene eller økonomiske sparetiltak. I Oslo ser vi en stor nedgang i antall 1. klassinger med egen digital enhet. I 2024 hadde 89 prosent av 1. klassingene egen digital enhet, mens i år har 54 prosent av 1. klassingene tilgang til egen digital enhet.

Nettbrett er den mest utbredte digitale enheten for elever i grunnskolen. Det er spesielt de yngste elevene som har en-til-en tilgang på nettbrett. De eldste elevene bruker mest bærbar PC eller Mac.

Norsk skole tilbyr 16 ulike valgfag for elever på 8.–10. trinn.

Gjennomsnittlig gir skolene opplæring i fire ulike valgfag, men 8 prosent av skolene gir opplæring i kun ett valgfag. 31 prosent gir opplæring i syv eller flere valgfag. Det er spesielt de store skolene som gir opplæring i flere valgfag. Skolene med 300 ungdomsskoleelever eller flere, gir i snitt opplæring i 7 valgfag. Skolene med 100 ungdomsskoleelever eller færre, gir i snitt opplæring i 2 valgfag.

Over halvparten av elevene tar ett av de tre største valgfagene: fysisk aktivitet og helse, friluftsliv og innsats for andre. I Vestfold tar 35 prosent av ungdomsskoleelevene fysisk aktivitet og helse. Friluftsliv er valgfaget med nest flest elever, og i Agder, Finnmark og Trøndelag tar 20 prosent av ungdomsskoleelevene friluftsliv.

78 prosent av elevene på 1.–4. trinn går på SFO. Dette er en økning på 17 prosentpoeng fra skoleåret 2021–22. Den store økningen i antall elever på SFO er et resultat av flere ordninger som har kommet de siste årene, med blant annet redusert foreldrebetaling og gratis 12 timers SFO for 1.–3. trinn. Etter at det ble innført gratis 12 timers SFO også for 3. trinn, har andelen 3. klassinger i SFO økt fra 63 prosent skoleåret 2023–24 til 88 prosent i år. På 1. trinn er andelen 95 prosent, mens den går ned til 39 prosent på 4. trinn. Nedgangen er størst mellom 3. og 4. trinn.

I Sverige ble det i skoleåret 2024-25 registrert at 57 prosent av elevene mellom 6 og 12 år gikk i fritidshem. I motsetning til Norge, har antall elever i fritidshem i Sverige gått noe ned. Det ble rapportert 2 200 færre elever skoleåret 2024-25 enn året før (skolverket.se).

I Danmark er skolefritidsordningen mer lik Norge. I 2024 gikk 57 000 6-åringer i SFO, noe som tilsvarer rundt 90 prosent og tallene er generelt preget av vekst fra år til år (Danmarks statistik). 

I 2025 var det 21 600 ansatte i SFO. 78 prosent av disse er kvinner. 8 prosent av de ansatte i SFO har godkjent lærer- eller barnehagelærerutdanning, mens 44 prosent har fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Siden 2021–22 har antall barn i SFO økt med 22 prosent, mens antall ansatte har økt med 15 prosent.

I 2024–25 er gjennomsnittlig månedlig foreldrebetaling 1 400 kroner for en heltidsplass på 1.–3. trinn og 2 900 for en heltidsplass på 4. trinn. En deltidsplass på 4. trinn koster i gjennomsnitt 2 100 kroner. I den dyreste kommunen er foreldrebetalingen for en heltidsplass på 1.-3.trinn 3 100 kr. Høyeste pris for heltidsplass på 4. trinn er 3 400 kr. 12 kommuner har vedtatt gratis SFO for alle elever fra 1.–4. trinn.

Prisen for en SFO-plass bestemmes lokalt, men kan ikke være høyere enn de utgiftene kommunen faktisk har til SFO. Hvor mye en familie må bruke på SFO vil variere fra kommune til kommune. Det er vanskelig å direkte sammenligne prisene, fordi åpningstidene og tilbudet kan variere. Både foreldrebetaling og hvor mange timer som utgjør en heltids- og deltidsplass i SFO varierer fra sted til sted.

97 prosent av skolene har en beredskapsplan for å dekke alvorlige skolehendelser, og 70 prosent av skolene har holdt, eller planlegger å holde beredskapsøvelse i løpet av skoleåret. Dette er en økning på 4 prosentpoeng fra forrige skoleår. 91 prosent av skolene som har beredskapsplan, har en plan som også dekker alvorlige tilsiktede hendelser, som for eksempel sabotasje og terrorhandlinger.   

I Oslo har alle skolene en beredskapsplan, mens tallet er lavest i Møre og Romsdal med 89 prosent. De store skolene har oftere beredskapsplan enn de små skolene. Gjennomsnittlig skolestørrelse på skolene som har beredskapsplan er på 234 elever, mens den er 191 elever for skolene som ikke har beredskapsplan.

Kommunene har ansvar for å tilby minst åtte timer leksehjelp hver uke, fordelt på 1.–10. trinn. Vi ser at det er størst andel elever som deltar i leksehjelpsordningen på 3.–7. trinn. Andelen elever som deltar i leksehjelp har gått ned fra 19 prosent i 2014–15 til 14 prosent i 2025.

Det er store geografiske forskjeller i antall elever som deltar i leksehjelpsordningen. I Finnmark får 23 prosent av elevene leksehjelp, mens 7 prosent i Rogaland mottar leksehjelp.

214 elever møtte ikke opp ved skolestart i 2025, noe som er 28 færre enn forrige skoleår.

Dersom de foresatte ønsker det, kan de gi barna privat grunnskoleopplæring i hjemmet. Den private grunnskoleopplæringen i hjemmet skal oppfylle kravene til formålet med opplæring. For ti år siden var det kun 170 elever som hadde hjemmeundervisning. I 2025-26 var tallet 434. Selv om dette er en veldig liten andel av elevene i grunnskolen, er det likevel en liten økning fra 0,03 prosent i 2016-17 til 0,07 i 2025-26.

I et skandinavisk perspektiv stiller Norge seg mellom Danmark og Sverige i antall elever med hjemmeundervisning. I Danmark har det de siste ti årene blitt mer vanlig med hjemmeundervisning og det ble rapportert at 1 553 elever mottok hjemmeundervisning i 2024 (Børne- og Undervisningsministeriet, 2024). I Sverige er muligheten for hjemmeundervisning strengt regulert. Mens det i Norge og Danmark er opplæringsplikt er det i Sverige også skoleplikt. Alle svenske barn i skolepliktig alder må delta i undervisning i skolen med mindre det er en gyldig grunn til å være fraværende (Nordisk samarbeid).