Sysselsetting av nyutdannede fagarbeidere

Tall for 2019 viser at 3 av 4 lærlinger er i jobb første år etter fagprøven. 

Hovedfunn

  • 74 prosent av lærlingene som fikk fag- eller svennebrev i 2018-19 var i arbeid høsten 2019.
  • Nesten alle praksiskandidater er i jobb året etter fagprøven.
  • Fagarbeidere fra bygg- og anleggsteknikk har i størst grad jobb rett etter utdanningen.

3 av 4 lærlinger er i jobb første år etter fagprøven

82 prosent av de som besto fagprøven i 2018-19 var i arbeid første år etter. Både lærlinger, elever som har gått fagopplæring i skole og praksiskandidater inngår i denne gruppen.

Av de som fikk fagbrev som lærling eller elev var nesten 3 av 4 i arbeid høsten 2019. Det var også en relativt stor andel som var i utdanning.

De aller fleste praksiskandidater var i arbeid første året etter at de avla fagprøven. Dette er personer som har tilstrekkelig arbeidserfaring til å gå opp til fagprøve uten læretid.

Siden praksiskandidatene ofte er voksne som har jobb før de tar fagbrev, ser vi i resten av analysen hovedsakelig på hvordan sysselsettingssituasjonen er for lærlinger og elever som har oppnådd fag- eller svennebrev.

Bygg- og anleggsteknikk har høyest andel i arbeid.

Trøndelag har flest nyutdannede fagarbeidere i jobb

For lærlinger og elever med bestått fag- eller svenneprøve varierer andelen i arbeid fra 66 prosent i Møre og Romsdal til 79 prosent i Trøndelag. Mange av fylkene med lavest andel i arbeid har samtidig de høyeste andelene som er i utdanning. De har altså ikke nødvendigvis høye andeler som står utenfor arbeid og utdanning. Møre- og Romsdal, med lavest andel fagarbeidere i arbeid, har for eksempel høyest andel som fortsetter i utdanning.

Det er likevel forskjeller i andelen som står utenfor både arbeid og utdanning mellom fylkene. I Oslo står 11 prosent av de tidligere lærlingene utenfor utdanning og arbeid, mens tilsvarende andel er under 6 prosent i Møre og Romsdal.

Fagutdannede innen bygg- og anlegg har i størst grad jobb rett etter utdanningen

Andelen fagutdannede som er i jobb året etter oppnådd fag- eller svennebrev varierer også mellom utdanningsprogrammene. Lavest andel i arbeid har service og samferdsel med 65 prosent. Bygg- og anleggsteknikk har høyest andel i arbeid med 84 prosent.

12 prosent av dem som tok fagbrev innen design og håndverk, var verken i arbeid eller utdanning første året etter fagprøven. For elektrofag gjaldt det 5 prosent.

Liten endring i sysselsettingsgraden siste år

Totalt sett har det vært liten endring i sysselsettingsgraden fra 2018 til 2019. For tidligere lærlinger har sysselsettingsgraden året etter oppnådd fag- eller svennebrev økt med 0,6 prosentpoeng, mens for praksiskandidater er økningen på 1 prosentpoeng.

Blant utdanningsprogrammene har service og samferdsel hatt den største økningen i sysselsettingen for tidligere lærlinger fra 2018 til 2019, på 3,9 prosentpoeng. Naturbruk har hatt en nedgang på 4,6 prosentpoeng.

*Fra og med 2015 ble A-ordningen ny kilde for sysselsettingstall, som medførte endringer i tidsserien. Les mer under Om statistikken.
**Tall for 2018-2019-kullet inkluderer ikke fagarbeidere innen medier- og kommunikasjon. Les mer under Om statistikken.

Om statistikken

Statistikken tar utgangspunkt i et kull nyutdannede fagarbeidere og viser om de er i arbeid, utdanning eller utenfor arbeid og utdanning per 1. november i årene etter at de oppnådde fag-/svennebrevet.

Et kull nyutdannede fagarbeidere er definert som alle som har oppnådd fag- eller svennebrev mellom 1. oktober ett år og 30. september året etter. 2018-2019-kullet er de som besto fag- eller svenneprøven mellom 1. oktober 2018 og 30. september 2019. Les mer om statistikken her.

Tallene for kull 2018-2019 inkluderer ikke fagarbeidere innen medier- og kommunikasjon. Dette er for å ivareta personvernshensyn ved små tall, og for å kunne vise tall for naturbruk på fylkesnivå.

Kilder

SSB kobler data om fag- og svenneprøver med informasjon fra deres utdanningsregistre og A-ordningen.

Frem til og med 2014 er informasjon om antallet sysselsatte hentet fra AA registeret fra NAV, mens fra 2015 benyttes en ny datakilde, A-ordningen. Dette medfører endringer i tidsserien f.o.m. 2015. Det er derfor vanskelig å si hvor mye av endringen i andelen sysselsatte som skyldes konjunkturendringer og hvor mye som skyldes endring i datagrunnlag mellom 2014 og 2015.

Fant du det du lette etter?

0/250
0/250

Tusen takk for hjelpen!